Å spise tilhører en av livets nødvendigheter.

Dessverre har denne nødvendigheten i dagens moderne og stressende samfunn kommet skjevt ut.

Ikke sjelden ser vi at mat er et nødvendig onde som vi pga magens ufinhet ved å rumle og i verste fall gjøre vondt må innta. Dette gjør at vi slenger i oss første og beste matrett som smaker godt i munnen.

Det maten egentlig inneholder, eller om den er sunn, bryr vi oss ikke en gang om å finne ut.

Denne ugjennomtenkte måten å spise mat og drikke drikker på holder vi på med år ut og år inn. Overvektskiloene som kommer krypende allerede i 20-årsalderen har blitt en naturlig del av livet i vårt moderne samfunn. Og ikke helt sjelden hører man to mennesker i 30-årsalderen snakke med hverandre om overvekten sin. Den ene er litt urolig for sitt kroppslige forfall, men får trøstende ord fra den andre som forkynner: «Men tenk på at du er 30 år nå. Du er ingen ungdom lenger. Du skal ikke se ut som en tjueåring.»

Hva er det som er feil med å se ung ut hele livet?

Det naturlige spørsmålet man må stille seg når f eks 30-åringer resonnerer på den måten er naturligvis: Hva er det som er feil med å se ut som en tjueåring når man er tretti? Er det straffbart å se yngre ut enn det man er? Nå er naturligvis utseendet ikke på langt nær det viktigste. Nei, helsen inntar en betydelig mer viktig rolle. Åved f eks 30 års alder ha en begynnende overvekt er ikke direkte et sunnhetstegn. Tross dette tydelige tegnet på manglende helse blir flesteparten av de som rammes av velferdssykdommer helt overrumplet når de får beskjeden av legen sin. Burde vi ikke ta de tidlige tegnene på et betydelig større alvor og snu den dårlige utviklingen i tide? Det kreves jo ikke noen heroisk innsats for å gjøre livet sitt lettere å leve.

Ikke plag deg unødig!

Det som behøves er en sunn interesse for kost, matlaging og mosjon. Men for at vi skal kunne utvikle interessen vår kreves tilgjengelig informasjon. Dessverre er informasjonsdelen den absolutt vanskeligste i dag. Det står ikke å lese i hver dags- og ukes-tidsskrift om hvordan man skal gå til verks. Selvfølgelig, det finnes en hel del tips om hvordan man kan redusere kroppsvekten sin, men det er også det eneste det er – tips om vektreduksjon. Om det er væske eller muskelmasse som’ forsvinner fra kroppen din er som oftest helt uinteressant i denne sammenhengen. Det disse skriftene dessverre ikke meddeler leseren er at hvis vektreduksjonen skjer i form av væsketap eller tap av muskelmasse kommer du etter avsluttet diett til å være like overvektig som tidligere. Den eneste forskjellen er at du har plaget deg selv helt unødig i et par uker. Hvis du dessuten gikk ned ved at muskelmasse forsvant, kommer «forbrenningen din» til å være dårligere enn da du påbegynte dietten din. At det skjer kommer av at det mest energikrevende du har i kroppen din er musklene og de indre organene. De indre organene er utrolig vanskelige å slanke vekk, men musklene kan man lykkes ganske bra med å bli kvitt.
Konklusjonen på dette er selvsagt at man skal prøve å beholde musklene samtidig som man blir kvitt fett. Men hvordan skal man klare det?

Vi er vanedyr!

Først og fremst kreves en strukturering av tilværelsen og kosten. Det er ikke helt lett å forandre sine tilvendte rutiner og plutselig spise bare sunn mat. Ofte er en overgangsperiode påkrevet. Denne overgangsperioden strekker seg ofte over en lengre tidsperiode. Regn med at det tar omtrent ett år å vende seg til å spise den «nye» kosten. At det kreves så mye som et helt år kommer ikke av at maten det er snakk om smaker ille, men bare av det faktum at vi mennesker er vanedyr. Det er derfor klokt å prøve å forandre kostholdet sitt etappevis. Ikke begynn med å presse deg, da kommer du bare til å gå lei og syns at det hele er et fullstendig håpløst prosjekt som absolutt ikke er noe for deg.
Hvis man virkelig vil klare noe må man forberede seg mentalt. ؅ forandre kostvaner skiller seg ikke fra andre ting her i livet som man prøver å klare på noen måte. Forbered deg på at du kommer til å oppleve både dager og perioder der du ikke vil noe heller enn å gå tilbake til ditt tidligere kosthold. Som trøst kan sies at dette er en følelse som deles av mange og den går over.

Å holde en god kost er det samme som å ta kontroll over kroppsvekten sin og den fremtidige helsen sin. Og kontrollen tar du mest passende ved å trinn for trinn komme frem til målet ditt – godt kosthold året rundt.

10 råd for bedre kosthold

1. Noter alt du spiser i løpet av en ukes tid.

På en eller annen måte må du finne ut hvor mye du stapper inn i munnen din hver dag. Den enkleste måten å gjøre det på er skrive ned alt du har spist i løpet av en ukes tid. Men haken ved å skrive ned alt er at du ikke har noe å skrive på og med i lommen eller håndvesken hele tiden. Det virker unektelig litt overambisiøst å gå rundt med penn og papir døgnet rundt. Derimot kan du prøve å skrive ned hva du har spist i løpet av dagen hver ettermiddag etter jobb. Det viktige er da å virkelig tenke etter slik at man ikke glemmer en liten sjokoladebit eller et kakestykke. Husk å prøve å estimere mengden av det du har spist. Dette for at du skal få et bedre bilde av hvor stort det totale matinntaket ditt er. Skriv ned og regn ut i desiliter den maten det er mulig å gjøre dette med. Du underletter nemlig betydelig for deg selv ved å måle maten på en måte. Et desilitermål og eventuelt en vekt er verdifulle som forenkler kaloriutregningeb betydelig.

2. Regn ut kalorimengden.

Når en uke er passert og du har bokført alt du har spist er det på tide å sannheten i øynene. Hvor mye spiser du egentlig, regnet i kalorier? For å finne ut dette kreves det at du har en kaloritabell for hånden (Link:matvaretabell)

Nå kommer du til det skikkelig kronglete, som naturligvis er å  regne ut hvor mye du faktisk har spist i løpet av uken. Det store problemet pleier alltid å være å gjette seg frem til hvor mye hvert matprodukt veier. Spiser du 300 eller 400 gram poteter? Hvis du har problemer med å bestemme hvor stor mengde du harspist av noe, er det godtatt at du bestemmer deg for en cirka mengde. Vanligvis spiser man like store porsjoner, det er bare det som ligger på tallerkenen som varierer. Dessuten er det til god hjelp å, som nevnt i punkt 1, i desiliter måle opp de produktene det er mulig å gjøre det med. Når du har regnet ut kalorimengden for ukens syv dager adderer du disse. Den summen du får frem divideres med 7. Du får da vite hvor mange kalorier  du i gjennosmnitt spiser pr dag.

3. Reduser kalorimengden med 500 kcal per dag.

Det første du gjør når du har regnet deg frem til din gjennomsnittlige kalorimengde per dag er å redusere det daglige kaloriinntaket med 500. Dette kan gjøres på mer enn en måte, men det aller beste er å bytte ut den kaloririke maten med noe mer kalorifattig. Naturligvis kan du rett og slett spise eksakt samme mat som tidligere, med unntak av at du reduserer mengden mat tilsvarende 500 kcal. Det er imidlertid ikke noe som anbefales fordi kostvanene blir de samme og sannsynligheten for at man går tilbake til sine gamle matvaner er veldig stor. Dessuten blir matporsjonene mindre i forhold til om du velger mer fettfattig kost. Du kommer til å få betydelig mer på tallerkenen din og bli mye mettere etter hvert måltid ved et valg av mer kalorifattige produkter.

4. Forandre kostvanene dine.

Å forandre på kostvanene sine er betydelig vanskeligere enn man noensinne kan forestille seg. Dette har med å gjøre at man ofte skal legge om hele kostholdet sitt. For å klare dette må man engasjere seg ganske mye i innledningsfasen. Man må lære seg hva som er bra mat, hvordan man tilbereder den og hva man tilbereder den med. Dette krever både tid, tålmodighet og planlegging. Når man har lært seg dette er det nye kostholdet ikke mer tidkrevende en noe annet type kosthold.

5. Lær deg å hanskes med feilskjærene dine.

Det er av største betydning at du lærer deg å hanskes med feilskjærene dine. Et feilskjær som ofte fører til at man avslutter dietten sin eller helt enkelt gir opp er den der dagen man ikke kan eller orker å leve opp til forsettene sine, men kaster seg med dødsforakt inn i godterihyllene i nærmeste butikk og pløyer ned søtsakene som den verste avfallskvernen.
Dette feilskjæret er noe som ubønnhørlig kommer til å ramme deg. Det beste du kan gjøre er å forberede deg på nederlag som dette og lære deg å leve med at du bare er et menneske og begår feil. Fra tid til annen kommer du ikke til å orke å holde dietten din, men det betyr ikke at du er en mislykket person.
Det er bare å le av sin egen ufullkommenhet og deretter spytte i hendene og fortsette med sitt nye «gode liv» påfølgende dag. Ikke la en eneste dag ødelegge alt du allerede har bygd opp.

6. Ikke lev i følge mottoet: Hvorfor gjøre i dag det jeg kan spare til i morgen?

Ikke lur deg selv med dumme unnskyldninger. Selvfølgelig kan det være vanskelig å få tiden til å strekke til alt man vil gjøre, men det meste går faktisk hvis man bare bestemmer seg for å klare det. ؅ si til seg selv «Jeg har ikke tid» eller «Jeg begynner det nye livet mitt på mandag» duger ikke. Du må gjennomskue deg selv. Det kommer alltid til å finnes tusen og en unnskyldninger til å ikke påbegynne det nye sunne livet ditt i morgen.

7. Skaff deg kunnskap.

Dette er absolutt det høyeste fjellet å ta seg over. A skaffe seg tilstrekkelig med kunnskap er ingen enkel historie. Korrekt kunnskap er verken lett tilgjengelig, lettforståelig eller billig. Hvordan får man svar som: Hva er kalorier? Hva er karbohydrater? Hva er bra og kalorifattig mat? Hvordan skal man tilberede maten? Kan den virkelig smake godt? Svaret på disse spørsmålene er ofte spredt i forskjellige bøker og skrifter. En bra måte å lære seg hva som er bra mat på er å studere en kaloritabell. Dessverre er det en kjedelig sysselsetning og krever derfor en stor interesse. Denne interessen er noe de fleste ikke har. Selvfølgelig, alle mennesker er interesserte i kroppen sin og hvordan den ser ut. Det finnes neppe noen som vil være overvektig og ha problemer med å orke tilværelsen. Man vil nok heller ikke rammes av hjerte- og karsykdommer eller kreft. Så viljen finnes nok til å forbedre levevilkårene sine, men tilgjengeligheten til kunnskap er problemet. En annen måte å skaffe seg disse kunnskapene på er f eks å lese dette bladet (gratulerer!), som løpende prøver å fore leseren med kunnskaper. Også de amerikanske kroppsbyggerbladene er ofte bra kunnskapskilder.

8. Lær deg å planlegge.

Å planlegge er en av de viktigste ingrediensene for å lykkes med det man har satt seg fore. Man må planlegge innkjøpene sine og matlagingen sin. A gjøre store innkjøp er dessuten billigere enn å handle inn små pakker. Har du en fryser i boligen er det på høy tid at du utnytter den. Et fryseskap eller en fryseboks er stort sett alltid verdt pengene sine. A lage en skikkelig ladning med mat en fridag og fryse ned maten i porsjons-pakninger er billig og tidsbesparende. Det som kreves er at man planlegger matinnkjøpene og matlagingen sin. Sannheten er dessuten at i lengden vinner man tid på å gjøre alle innkjøpene en eller to ganger i måneden. Tid sparer man også når man lager mat og baker brød for en eller to uker fremover. A avsette en lørdag formiddag til matlaging som holder en eller to uker er en fantastisk tidsgevinst. Den tiden som må avsettes lørdag formiddag får man igjen mange ganger ved at man resten av ukens dager bare varmer opp ferdiglaget mat istedenfor å lage maten fra begynnelsen av. Du slår alle fluer i et smekk og får god, næringsriktig og raskt laget mat i løpet av ukene. Det er planlegging på høyt nivå.

9. Lær deg å lage god og sunn mat.

Hvordan lager man da god og sunn kost? Heller ikke det har vært helt enkelt å lære seg. Det har funnets et begrenset antall kokebøker rettet mot fettfattige og kalorifattige matretter. Nå finnes det endelig en ny og lettfattelig kokebok å bestille: «Mat for idrottsmån». Den bestilles enklest gjennom å ringe 22 35 70 50 eller sende inn kupongen i dette bladet. Denne kokeboken fungerer bra for alle. Fra idrettsutøvere til mosjonister og de som vil holde god kost. I denne kokeboken finnes ca 300 oppskrifter som dessuten er kaloriberegnet, hvilket gjør kaloriberegningen betydelig lettere. Foruten en bra kokebok kreves det også litt godt utstyr for å lage sunn kost. En teflonpanne, en teflonkasterolle, noen tresleiver og en stekespade som ikke skraper teflonen. Det er også bra å ha litt ovnsfolie hjemme hvis du har til hensikt å lage maten i en vanlig ovn. Det dette utstyret koster i innkjøp sparer du inn flere ganger pga at du slipper å kjøpe smør og margarin fordi det stort sett ikke kreves ved tillaging i disse grytene.
Det er heller ikke særlig vanskelig å finne dette utstyret. Det går an å få kjøpt i hvert velassortert varehus og også i mindre butikker.

10. Sett opp realistiske mål.

Det er viktig å ha klart definerte mål. Det behøver ikke å være noen store mål, som å f eks gå ned 5 kilo i løpet av en uke eller å prøve å vinne en kroppsbyggerkonkurranse innen ett år. Nei, det er betydelig bedre å ha små, men realistiske mål. Tilfredsstillelsen og gleden når man når målet sitt sporer ofte til neste mål og på den måten kommer du inn i en god sirkel.

Bestem deg for å gå ned f eks ti kilo på seks måneder. Det betyr cirka 1,5 kilo i måneden. Ø… gå ned 1,5 kilo i måneden er en ganske enkel historie og fullt mulig å klare. Du kommer til å føle deg veldig fornøyd med deg selv og mer motivert for hver måned du lykkes klare målene dine og redusere vekten 1,5 kilo. Og hvis du ikke klarer målet ditt en måned så er ikke nederlaget særlig stort. At du «bare» gikk ned en kilo i løpet av en måned kan du jo faktisk leve med. Når neste måned gjør sitt inntog i livet ditt er det bare å holde hodet høyt og sikte seg inn på denne månedens vektreduksjon. For å klare å forbedre kostholdet sitt kreves ikke at du følger alle ti punktene. Hvis du opplever de tre første punktene som besværlige og slitsomme å følge, hopper du enkelt og greit over dem. Det går helt utmerket an å starte med punkt fire. Når du så føler deg moden for neste utfordring går du løs på punktene en
til tre.