Det finnes en rekke myter om kosthold og kosttilskudd.
Ny forskning gir oss nyere vitenskap og nye ideer – En del eldre vitenskap har skapt mange myter og vrangforestillinger som bør avfeies.
1. Egg er en maksimalt god proteinkilde som opptas lettest av alle proteiner.
RIKTIG OG GALT! Egg er en rik proteinkilde som bør inngå i kostholdet, men eggehviten er noe tungfordøyelig hvis proteinet ikke er hydrolysert (spaltet). Eggehviten har relativt lav andel essensielle aminosyrer, men sammen med proteinet i eggeplommen er egg en god proteinkilde. Det er viktig å merke seg at vitamin Biotin (B5) ikke opptas i måltider sammen med eggehviteprotein.
2. Biff er svært viktig for kroppsbyggere og styrkeløftere.
GALT! Biff er en rik på proteiner, men er ikke spesielt viktig for godt kosthold.
3. Druesukker er ideell i energidrikker og andre karbohydrattilskudd.
GALT! Druesukker er ren energi, men gir svært ustabilt blodsukker og kan hurtig omdannes, til fett.
4. Fruktose gir hurtig energi.
RIKTIG OG GALT! Fruktose opptas hurtig, men påvirker blodsukkeret over lengre tid, og gir derfor stabil energitilførsel som varer lenge.
5. Melkeproteiner opptaes hurtig og har riktig aminosyresammensetning
RIKTIG OG GALT! Det finnes flere ulike typer melkeprotein. Kasein opptas svært langsomt og bar en «skjev» aminosyreprofil etter WHO standard. Lactalbumin (myseprotein) opptas hurtigere og bar bedre aminosyreprofil. Det viktigste er at tilstrekkelig hydrolysert (spaltet) melkeprotein opptas langt hurtigere enn uspaltet protein.
6. Hydrolysert (spaltet) protein til peptidbunde aminosyrer opptas direkte.
RIKTIG OG GALT! Hvis proteinet er spaltet helt med til di- og tripeptidbundne aminosyrer opptas det direkte. Hvis proteinet kun er spaltet noe, opptas det nesten like langsomt som vanlig uspaltet protein, dvs. minst 1-3 timer.
7. Frie aminosyrer opptas raskest og er mest effektiv for muskeloppbygging.
GALT! Frie aminosyrer opptas sent, dvs. først i slutten av tynntarmen. Dessuten blir store deler ofte benyttet som energi og ikke byggemateriale.
8. Aminosyrer bør tas på tom mage om morgenen og rett før trening.
GALT! Inntar du aminosyrer på tom mage om morgenen eller rett før trening vil du garantert benytte store deler som energi og lite som byggemateriale.
9. Protein bør tas en time etter trening,
RIKTIG OG GALT! Du må enten innta karbohydrater sammen med protein eller før du inntar protein. Dette gjelder spesielt hvis proteinet er uspaltet. Vanlig uspaltet-protein opptar du uansett ikke under eller rett etter trening.
10. Hydrolysert (spaltet) protein kan tas både for, under og rett etter trening.
RIKTIG OG GALT! Hvis du i tillegg inntar karbohydrater, kan du også innta spaltet protein når som helst, men det er nødvendig at proteinet er spaltet tilstrekkelig ned til, di- og tripeptidbundne aminosyrer for at kroppen opptar aminosyrene direkte.
11. Det må være tilstrekkelig med karbohydrater for maksimal utnyttelse av protein,
RIKTIG! Faktum er at det må være minst 4-6 ganger så mye karbohydrater som protein. Hvis ikke benyttes store deler av proteinet til energi.
12. Det bør ikke være for mye, fett i kosten.
RIKTIG OG GALT! Ca. 10-20% av maten bør komme, fra fett. Kroppen trenger fett spesielt fra gruppene Omega-3 (spesielt mye i fisk o.l.) og Omega-6 (mye i planter). Vanlig melkefett er mye ugunstige fettsyrer.
13. Vitamin- og mineraltilskudd bør tas sammen med, eller rett etter et måltid.
RIKTIG! Studier viser at vitamin- og mineraltilskudd tas bedre opp sammen med mat.
14. Kroppsbyggere og styrkeløftere trenger ekstra store doser tilskudd av vitaminer og mineraler.
RIKTIG OG GALT! De bar riktig nok et stort matbehov, men spiser derfor også mer og får der igjennom mer vitaminer og mineraler.
15. Hvis du spiser vanlig proteinpulver som kosttilskudd rett etter trening kan du like gjerne spise vanlig mat.
RIKTIG! En proteinshake med proteinpulver etter trening kan være smart hvis det er lenge til neste hovedmåltid og du sliter med å få i deg nok protein, men vanlig uspaltet protein opptas ikke særlig hurtigere enn protein i vanlig mat. Inntar du proteindrikk uten karbohydrater etter trening, må kroppen først fordøye proteinet og store deler benyttes som energi. Da kan du like gjerne spise godt sammensatt mat mod både karbohydrater og protein fra fisk, kyllingbryst e.l.
16. Du får flere muskelceller hvis du trener hardt og spiser riktig.
GALT! Du får ikke flere muskelceller, men muskelcellene blir større.
17. Di- og tripeptidbundne aminosyrer gjør at muskelcellene hurtigere blir større enn hvis du spiser vanlig uspaltet protein.
RIKTIG! Di- og tripeptidbundne aminosyrer opptas direkte både, før, under, og rett etter trening. Det er da du får best utbytte av protein/aminosyrer. Da vil heller ikke musklene bli særlig mindre når de brytes ned under trening, men kan gjenoppbygges og restitueres allerede mens du trener.
18. Aminosyretilskudd bør hovedsaklig tas rett etter trening og før sengetid.
RIKTIG! Muskelcellene har ofte et større behov for aminosyrer til restitusjon og oppbygging rett etter trening, i tillegg restitueres muskelcellene godt om natten når du ligger å sover.
19. Vanlig uspaltet protein er ofte godt og hydrolysert (spaltet) protein smaker vondt.
RIKTIG! Uspaltet protein kan lett tilsettes smak fordi det er helt nøytral PH-verdi og nøytrale smaksstoffer, mens spaltet protein er svak bitter i smaken og derfor svært vanskelig å fremstille med ulike smakstilsetninger.
20. Pasta, ris og kornprodukter er gode energikilder.
RIKTIG! Pasta, ris og kornprodukter inneholder mye energi. men inneholder også verdifulle proteiner.
21. Frukt og grønnsaker er rik på vitaminer og mineraler.
RIKTIG! Frukt og grønnsaker inneholder mye karbohydrater og er ofte rik på vitaminer og mineraler.
22. Mye protein gir hurtigere muskelvekst.
RIKTIG OG GALT! Hurtig muskelvekst krever mer protein enn ellers, men inntar du for mye protein benyttes det som energi eller omdannes til fett. Kroppen klarer sjelden å utnytte mer enn 30-50 gram protein i ett måltid. Inntar du spaltet protein (di- og tripeptidbundne aminosyrer) klarer kroppen sjelden å utnytte mer enn 10 gram.
23. Raske karbohydrater omdannes hurtig til fett.
RIKTIG OG GALT! Spiser du store mengder raske karbohydrater som druesukker, dekstrose, laktose eller vanlig farin omdannes dette hurtig til fett hvis du ikke har, bruk for mye energi. Langsomme karbohydrater som fruktose og langkjedet maltodeksrtin omdannes ikke like hurtig til fett.
24. Fett har flere Kcal pr. gram enn karbohydrater og protein.
RIKTIG! Et gram fett inneholder 9 Kcal og 1 gram karbohydrat eller protein 4 Kcal.
25. Stort veskeinntak på trening gir bedre treningsutbytte.
RIKTIG! Studier viser at hvis du mister 2-3% av kroppsvesken under trening reduseres treningsutbyttes med 10-20%.
26. En god treningsøkt innebærer at man er stiv og støl etterpå
GALT! De fleste av oss har opplevd å bli stiv og støl i muskulaturen i dagene etter trening, spesielt hvis vi har prøvd noe nytt. Denne stølheten har ingenting med hvor godt du har trent.
27. Du får flat mage av situps
GALT! Denne myten har vi avlivet mange ganger. Det som gir flat mage er et energiredusert kosthold i kombinasjon med tung styrketrening. Situps og andre mageøvelser har trolig ingen effekt på fettprosenten og midjemålet.
