Kinesisk studie: Blodtype kan spille inn på hvor lett du rammes av Covid-19
Personer med blodtype A har lettere for å bli smittet av coronaviruset, viser en studie fra Kina.
I Wuhan har man undersøkt dette ved sykehus, og her er tallene:
- Smitte blodtype A=37,75% dødelighet 41,26%
- Smitte B=26,42% dødelighet 24,27%
- Smitte AB=10.3% dødelighet 9,22%
- Smitte O=25,80% dødelighet 25,24%
I Norge har omtrent
- 40 prosent av befolkningen blodtype O,
- 48 prosent har blodtype A,
- 8 prosent har B
- 4 prosent har AB.
Video: Slik skiller det nye coronaviruset seg ut:
Korona rammer ulikt – dette kan være noen av forklaringene
Noen smittede får kun lette forkjølelsessymptomer, mens andre trenger pustehjelp med respirator. Korona-viruset rammer folk svært forskjellig. Her er fem mulige forklaringer på hvorfor.
De fleste som smittes av covid-19 vil antagelig få milde luftveissymptomer som går over av seg selv, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).
De anslår at rundt 80 prosent av de som er smittet har fått mild sykdom av viruset. Mange av de døde til nå er eldre eller mennesker med dårlig helse fra før, ifølge FHI.
Men viruset rammer ikke utelukkende eldre og syke mennesker. Også unge friske personer får sykdommen i alvorlig form, og trenger respirator-hjelp, ifølge leder for medisinsk intensivavdeling ved Ullevål sykehus.
1. Underliggende sykdommer
– Covid-19 gir hovedsakelige alvorlig sykdom hos eldre og mennesker med underliggende sykdommer, sier Anne Spurkland.
Hun er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo, og har skrevet boka «Immun». Hun understreker at det er mye man ennå ikke vet om det relativt ferske viruset.
– Vi har bare tre måneders erfaringsgrunnlag. Så det er veldig mange ting vi ikke kan svaret på, sier Spurkland.
Personer med diabetes, kronisk lungesykdom, kreft, hjerte- og karsykdom og høyt blodtrykk har økt risiko for å få mer alvorlig sykdom av korona-viruset. Også personer over 65 år regnes for å være mer utsatt for å få alvorlig sykdom av Covid-19, ifølge Helsenorge.no
2. Ulikt immunforsvar
Det finnes foreløpig ingen vaksine eller effektiv behandling mot korona-viruset. Derfor er immunforsvaret helt avgjørende for å nedkjempe det.
Ifølge Spurkland kan man dele immunforsvaret hos mennesker i to deler: Den ene delen er det medfødte immunforsvaret, den andre delen er det tilpassede immunforsvaret. Det tilpassede immunforsvaret utvikles gjennom hele livet, men særlig når man er ung.
– Kort fortalt kan man si at barn har én oppgave når de kommer til verden: Å bli immun. Immunforsvaret deres er skrudd sammen slik at de tar seg av den ene infeksjonen etter den andre, sier hun.
Spurkland sier dette er noe av forklaringen på at mange barn som har blitt smittet av korona-virus har hatt et mildt sykdomsforløp.
– Foreldre kan ofte bli mye dårligere av samme sykdom som et barn ikke engang registrerer at de har, sier hun.
De fleste unge mennesker har et immunforsvar som raskt kan mobilisere og slå tilbake mot nye virus. Denne evnen til omstilling blir dårligere med alder, ifølge Spurkland.
– Immunforsvaret hos eldre har lært seg å nedkjempe virus etter virus gjennom et langt liv. Når et helt nytt virus dukker opp, har ikke immunforsvaret den samme reservekapasiteten til å reagere raskt nok lenger.
Hun sier at dette er noe av hovedårsaken til at det er flere eldre mennesker som blir alvorlig syke av korona-viruset.
På en annen side kan et sterkt og aktivt immunforsvar som mobiliserer raskt, også gi et mer alvorlig sykdomsforløp, ifølge professoren.
– Jeg får ofte spørsmål om hvordan man får et sterkt immunforsvar. Da pleier jeg å si at det som er avgjørende er at man har et klokt immunforsvar. Et klokt immunforsvar klarer å skille mellom de friske og syke cellene.
Spurkland forklarer at et sterkt immunforsvar i noen sjeldne tilfeller kan slå så kraftig tilbake på sykdom at det går løs på friske og livsnødvendige deler av kroppen. Dette kan i verste fall ende med død.
– Ved en lungebetennelse balanserer immunforsvaret og lungene på en knivsegg. Reagerer immunforsvaret for kraftig kan det ende opp med å ødelegge lungene, sier hun.
4. Gener og eksponering
Ulike genetiske varisjoner mellom mennesker er også en av forklaringene Spurkland trekker frem.
– Det at man blir alvorlig syk kan handle om rene tilfeldigheter og uflaks. De som overlever kan være heldige og ha de rette sammensetningene av gener.
Spurkland mener også at hvor mye man blir eksponert for viruset kan ha noe å si.
– Vi har sett eksempler på helt friske helsearbeidere som har fått alvorlig sykdom fordi de har blitt massivt eksponert for viruset, sier hun.
På Island sier forskere at de har funnet 40 ulike mutasjoner av korona-viruset, ifølge danske Information. En dansk forsker sier til nettstedet at han tror viruset kan bli mer smittsomt, men mindre farlig.
Ifølge en studie fra Kina utviklet viruset seg tidlig til to varianter. Den ene virustypen, kalt S-typen, så ut til å gi en mild sykdom og være mindre smittsom. Den andre versjonen, den såkalte L-typen, spredte seg raskere i begynnelsen av utbruddet i Wuhan i Kina.
FHIs Avdeling for virologi har utført analyser av 11 SARS-CoV-2 virus fra norske pasienter. Analysene har vist at alle virusene så langt tilhører L-typen, ifølge den siste ukerapporten til FHI.
5. Utdanning og inntekt
Risikoen for å bli smittet og alvorlig syk kan også avhenge av ikke-medisinske faktorer, mener seniorforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet.
Han har forsket på pandemier i over 25 år, og jobber nå med prosjektet PANRISK. Prosjektet, som tidligere er omtalt av Forskning.no, belyser blant annet hvordan utdanning og andre sosiale faktorer påvirker risikoen for sykelighet og dødelighet ved en influensapandemi.
– Vi undersøker sammenhengen mellom sosiale forhold som utdanning og inntekt, og risikoen for å bli eksponert, smittet og å utvikle alvorlig sykdom, sier Mamelund.
Funn så langt viser at folk med lav utdanning og inntekt vil ha høyere risiko for alvorlig sykdom som krever sykehusinnleggelse, innleggelse på intensivavdelig og å dø, ifølge forskeren.
Hvorfor sosiale forhold har betydning for alvorlige pandemiutfall skal prosjektet belyse nærmere, men Mamelund viser blant annet til studier gjort i USA hvor personer frivillig har latt seg eksponere for influensavirus og forkjølelsesvirus.
– Det viste seg da at folk med høy utdanning og inntekt i mindre grad enn de med lavere inntekt ble smittet og utviklet symptomer forbundet med influensa og forkjølelse.
Forskeren mener det er sammensatte årsaker til dette.
– Det finnes en sosial forskjell som kan handle om stress i jobb, familieliv og andre stressfulle begivenheter som påvirker immunforsvaret negativt, slik at dem med lavere sosial status i større grad utvikler sykdommen hvis de blir eksponert.
Frykter fattige vil rammes hardest
Ifølge forskeren er det flere mulige forklaringer på hvorfor folk med høyere utdanning og inntekt også i mindre grad utvikler alvorlig sykdom om de blir smittet.
– De rike og mest velstående er mindre sårbare fordi de ofte har mindre bakenforliggende sykdommer, ofte har bedre muligheter til å isolere seg i egen bolig og bedre helsekunnskap og nettverk.
Mamelund legger til at folk med høyere utdanning i gjennomsnitt kan tenke mer rasjonelt og har mer kunnskap om hvordan de skal navigere i helsesystemet.
I tillegg trekker han frem muligheten for sosial distansering som en viktig faktor.
– Det er kanskje ikke like lett å isolere seg i en trang blokk hvor det bor mange, kontra i en stor leilighet på Vestre Aker i Oslo, sier han.
Mamelund frykter også at korona-pandemien og de sosiale og økonomiske konsekvensene av de strenge folkehelsetiltakene vil gå hardest utover de fattigste i Norge.
– Jeg er bekymret for at vi kommer til å se sosiale forskjeller i hvem som har blitt hardest rammet av pandemien. Hvem som blir arbeidsledige og hvem som i størst grad må bære de negative helsemessige og økonomiske langtidskonsekvensene av arbeidsledighet, sier han.
Dette er covid-19 og koronavirus
Den 31. desember 2019 fikk Verdens helseorganisasjon (WHO) for første gang rapporter om en lungebetennelse «av ukjent opphav» med opprinnelse i Wuhan, Kina.
11. februar 2020 fikk sykdommen offisielt navnet covid-19. Viruset, SARS-CoV-2, tilhører en større virusfamilie, kjent som koronavirus (corona på engelsk). SARS og MERS er eksempler på andre typer koronavirus.
SARS-CoV-2 er et koronavirus (coronavirus) kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. Sykdommen har fått navnet covid-19. De fleste tilfellene av covid-19 som er rapportert (ca 80 %) har kun fått mild sykdom, men det rapporteres også om tilfeller av alvorlig sykdom og dødsfall, ifølge FHI
WHO anslår at 80 prosent av de som blir smittet av covid-19 får et mildt sykdomsforløp. FHI skriver dette i en rapport fra 12. mars: Det er fortsatt mye som er ukjent om den nye sykdommen covid-19. De fleste ser ut til å få mild sykdom mens et mindretall får lungebetennelse og noen få akutt lungesviktsyndrom og død. Vi vet ennå ikke letaliteten (dødsrisikoen for de smittede), men antar at den er godt under 1 prosent i gjennomsnitt. Rapporten kan du lese her.
Det antas per nå at rundt 15 prosent blir alvorlig syke. Noen av disse vil trolig trenge sykehushjelp.
Videre anslår man foreløpig at 5 prosent blir kritisk syke. I denne gruppen regnes alle som har behov for sykehusinnleggelse og de som også vil ha behov for intensivbehandling og respirator.
Koronaviruset overføres oftest gjennom dråpesmitte (hosting/nysing), men viruset antas å kunne overleve på flater fra noen timer til flere dager.
Inkubasjonstiden kan variere fra 0 til 14 dager.
Det finnes ingen vaksine mot covid-19-sykdommen. Hele verden jobber på å spreng for å utvikle en vaksine, men dette vil trolig ta lang tid. Du kan finne oppdatert informasjon og mange flere spørsmål og svar på WHOs egne sider om viruset.
KILDER: FHI, WHO abcnyheter.no
