Blodtypedietten, som navnet tilsier, sier at blodtypen vår avgjør hvilke matvarer man bør spise. Dietten stammer visstnok fra det alternative miljøet, nærmere bestemt en bok som kom ut i 1996 (skal være solgt over 7 millioner bøker), og hypotesen er at kostholdet bør tilpasses den enkeltes blodtype. Dette skal igjen være avgjørende både for vekt, og redusere risikoen for kroniske sykdommer. Det har vært gjort et par studier på blodtypedietten, hvor den siste nå nylig kom ut. Vi skal nå ta for oss hva forskningen sier om denne dietten.
En studie som tok for seg dette kom ut i 2014 (1), og hele 1455 normalvektige deltakere deltok. Av deltakerne hadde 37 % blodtype O, 38 % blodtype A, 19 % blodtype 19 og 6 % blodtype AB. Matinntaket til deltakerne ble registrert av deltakerne selv ved hjelp av et frekvensspørreskjema som de hadde fått instrukser om i løpet av en måned.
Forskerne analyserte skjemaene og delte deltakerne så godt som mulig inn etter hvilken blodtypediett de fulgte basert på hva de spiste. Både vekt, BMI, blodtrykk, blodprøver og fysisk aktivitetsnivå ble målt før og etter en måned på diettene.De som ble plassert i type A-dietten hadde et høyt inntak av korn, frukt og grønnsaker, type B hadde et høyt inntak av melkeprodukter og et moderat inntak av andre kilder. Type AB var lignende type B, bare fokus på både egg og fisk, men med flere restriksjoner, mens type 0-dietten hadde et høyt inntak av kjøtt, men lavt inntak av kornprodukter.Det var en sammenheng mellom blodtype og kolesterol, men ikke etter hvilken diett en fulgte. Det å følge blodtype A-dietten, med mye frukt og grønt, kom best ut på kardiovaskulære parameter. Type AB var også assosiert med nedgang i flere fordelaktige risikofaktorer for sykdom. Dette kommer kanskje ikke som noe overraskelse siden det er det helsemyndighetene anbefaler.Så til det store spørsmålet, hadde det noen sammenheng med blodtype? Det korte svaret er nei. Men det skal sies at et par parametre slo ut, men sammenhengen ble svakere til bedre man fulgte diettene, så sammenhengen er tydeligvis veldig dårlig.
Forskergruppen gav seg ikke med dette og kom nylig ut med en ny studie om blodtypedietten (2). Denne gang ble 973 overvektige deltakere med, og fulgte ut spørreskjema før og etter en 6 måneders periode. Blodtype A-dietten var positivt assosiert med et lavere blodtrykk, uavhengig av blodtype, mens blodtype AB-dietten hadde et lavere midje-mål, også uavhengig av blodtype. Samme som ved første studie ble det ikke funnet noen positiv sammenheng for helse-mål etter om en fulgte dietten til sin egen blodtype. Høy etterlevelse av hver diett førte til lavere risiko for hjerte- og karsykdommer – noe som ikke er en veldig stor overraskelse siden alle diettene fraråder prosessert mat, samt de hadde en marginal vektreduksjon.
En tydelig begrensning i begge studiene er at spørreskjemaer ble fulgt – som ofte har en stor feilmargin. For å oppsummere viser begge studiene at det ikke er noe magisk å følge en diett etter sin egen blodtype, men et fokus på matvarer som fisk, frukt og grønt, og minimalt inntak av bearbeidet mat er fortsatt en god anbefaling.
Referanser
1. Wang J, García-Bailo B, Nielsen DE, El-Sohemy A. ABO genotype, “blood-type” diet and cardiometabolic risk factors. PloS One. 2014;9(1):e84749.
2. Wang J, Jamnik J, García-Bailo B, Nielsen DE, Jenkins DJA, El-Sohemy A. ABO Genotype Does Not Modify the Association between the “Blood-Type” Diet and Biomarkers of Cardiometabolic Disease in Overweight Adults. J Nutr. 2018 Apr 1;148(4):518–25.