Professor Jørg Mørlands syn på kosttilskudd i Aftenposten 6. ds. er oppsiktsvekkende: De er dyre, smaker vondt og har ikke ?dokumenterte helse- eller prestasjonsforbedrende effekter ut over vanlig kosthold, basert på dokumentert vitenskapelige undersøkelser?. Skulle slike effekter påvises, bør kosttilskudd klassifiseres som dopingmiddel og forbys.

Mange kosttilskudd har godt dokumenterte helseeffekter. Den amerikanske regjeringens database IBIDS inneholder vel 400.000 henvisninger til publisert, internasjonal, vitenskapelig litteratur om kosttilskudd, inkludert vitaminer, mineraler og urter. Inntak av isolerte fettsyrer, vitaminer, mineraler, ginseng, gingko biloba, aminosyrer, pyruvat og kreatin kan gi helse- eller prestasjonsforbedrende ut over det man kan oppnå med mat. I andre land er kosttilskudd tillatt i fritt salg; i Norge klassifiseres de som legemidler og tillates i virksomme doseringer kun å selges på apotek. Kongressen i USA vedtok i 1994 en lov som garanterer fritt salg av kosttilskudd; de anses som helsebringende, og folks ønsker om fritt helsevalg oppfattes som demokratisk rettighet. Her hjemme kan vi kjøpe så mye rottegift, giftige kjemikalier, tobakk, Coca-Cola og brennevin vi vil, men vitamin C-tabletter på mer enn 200 mg er forbeholdt apotekene, som foretrekker å selge patenterte legemidler.

Mørland foreslår å klassifisere eventuelle virksomme kosttilskudd som doping. Som illustrasjon kan nevnes at det ufarlige og virksomme urtemedisinen gingko biloba er blant de mest solgte i Tyskland og Frankrike. Gingko har bl.a. positive effekter på hjernen (kan bedre hukommelsen) og blodforsyningen (motvirker kalde hender og føtter og ?røykeben?). Midlet bør derfor etter Mørland logikk forbys. I mange land begynner ufarlige kosttilskudd å erstatte syntetiske legemidler fordi de er like effektive og har langt færre bivirkninger. Myndighetene bør derfor gjøre presis det motsatte av hva Mørland foreslår.

Dag Viljen Poleszynski
Ernæringsfysiolog, dr. philos.