Depresjon i en eller annen form er en svært vanlig psykisk lidelse.
20 til 30 prosent av oss vil oppleve å ha depresjon en eller flere ganger i løpet av livet. Det er vanlig å ha en form for angst i kombinasjon med depresjonen. Verdens helseorganisasjon har slått fast at depresjon er en av de ledende årsakene til sykdom i verden. Det er en av de viktigste grunnene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet, og er derfor ikke bare forbundet med personlig lidelse og tap av livskvalitet.
Det er normalt for alle at livet går opp og ned, og at vi føler sorg etter tap av noen eller noe som har hatt verdi for oss. Depresjon er noe annet fordi det gir både kroppslige og psykiske symptomer, og kjennetegnes av en sterk og vedvarende nedstemthet med energitap som går ut over fungering i hverdagen. Styrken varierer fra milde symptomer til alvorlig depresjon. Det er mest vanlig med milde til moderate depresjoner.
Symptomer på depresjon er følelser av nedstemthet, håpløshet, irritabilitet, fortvilelse, redsel, tiltaksløshet, skyld, mindreverdighet, tomhet, negative tanker om fremtiden eller sinne. Det er vanlig å miste interessen for det man tidligere gledet seg over. Konsentrasjonen er svekket, og selvfølelse og selvtillit redusert. Det kan være tanker eller planer om selvmord. Kroppslige symptomer er endret søvnmønster i form av søvnløshet eller å sove unormalt mye, økt eller redusert appetitt, redusert seksuell interesse, uro, angst, rastløshet, smerter og utmattelse.
Symptomene varierer fra person til person, og oppstår i ulike kombinasjoner. Husk at flere av disse følelsene er helt normale å ha i perioder eller i ulike situasjoner, uten at det trenger å være en behandlingstrengende helseplage. Dersom de vanskelige følelsene ikke forsvinner kan det vært lurt å ta en prat med fastlegen, annet helsepersonell eller en person du stoler på, slik at du kan kommer deg videre og få startet en behandling.
Årsakene til hvorfor man blir deprimert varierer fra person til person. Noen kan se sammenhenger og skjønner hva som kan ha utløst det, mens andre stiller seg uforstående til hvorfor det skulle skje akkurat dem. For mange er depresjon forbundet med vanskelige livsforhold, som for eksempel alvorlig sykdom, smerter, tap, økonomiske problemer eller vansker på jobben eller i familien. Arv kan ha en betydning. Langvarig stress og påkjenninger kan være en utløsende årsak. Hormonforandringer i forbindelse med menstruasjon, svangerskap og fødsel kan spille en rolle. Den som blir deprimert mister ofte energi, blir passiv og mindre sosial, noe som er en ond sirkel som kan opprettholde eller forsterke depresjonen.
Å ha nære og fortrolige relasjoner, og få støtte fra disse er en viktig beskyttende faktor.
Vi snakker ofte om depressive episoder fordi de fleste depresjoner varer i en begrenset periode, og man føler seg vanligvis bedre etter fire til seks måneder. Med behandling kan bedringen skje raskere. Forebygging av tilbakefall er viktig fordi depresjoner har en tendens til å komme tilbake, og jo oftere man har hatt depresjon, desto større er risikoen for en ny episode.
Det er vanligvis best å fortsette livet som normalt ved en depresjon – gå på jobb, skole og fortsett med vanlige daglige aktiviteter. Dette har vist seg å fremme tilfriskningen. Regelmessig fysisk aktivitet, gode søvnrutiner og søvnkvalitet og et sunt kosthold er lurt fordi det kan være med på å forebygge en ny depresjon.
Kilde
Psykologiforeningen.no
Psykiskhelse.no
