I kampen mot oss selv for å bli bedre, er det viktig å ha fokus. En må tenke på målene sine, dele dem opp, og kjempe trinn for trinn for å nå dit vi vil. Det som dessverre ofte kommer i veien for mange trenende er egoet deres, og mentaliteten deres i forhold til hva de gjør.

Mange som trener, dere gjenkjenner sikkert typen, er mer opptatt av å hevde seg på treningsstudioet. De trener med for tunge vekter som igjen fører til feil utførelse av øvelsene, mens de ser på de andre som trener med fokuset på at de er ?større og sterkere? en dem.

Denne holdningen er veldig skadelig i et resultatperspektiv. Første utfordring er; om øvelser gjøres feil, så vil ikke musklene svare med de resultatene en skulle hatt. Skaderisikoen øker også betraktelig med for tunge vekter/feil teknikk. Resultatet av dette alene er undermaksimale resultater, og reelle sjanser for å skade seg alvorlig.

En annen utfordring er; Hvem trener du for? Er du på studioet for å imponere folk, eller for å utvikle kroppen din, og deg selv? Om kampen er mot deg selv, der du strever etter personlig utvikling så vil du lykkes i det lange løp. Går en derimot på gymmet for en slags sosial stimulus, for å hente anerkjennelse av andre, finnes det bedre sosiale arenaer å hevde seg på.

Jeg selv har konkurrert i strongman, noe som gjør, at jeg kan si jeg er en betydelig del sterkere en den gjennomsnittlige trenende på et studio. Så hvorfor utviklet jeg meg videre? Folk stod og så på treningene mine, jeg var den største gutten på studioet, og alle ville snakke med meg i ledige stunder om hvor mye jeg løftet osv. Svaret er enkelt; Jeg hadde mine mål. Jeg tenkte at der ute er det mange som er mye større og sterkere en meg, og uansett hva jeg løfter her, har jeg noen der ute som løfter mer, som vil mer, som kan mer. Dette drivet førte meg videre i utviklingen, tanken på at jeg måtte aldri gi meg. Hadde jeg ofret teknikken på øvelsene, og lagt meg på en ?hvilestatus? når jeg løftet mer en de andre på gymmet mitt, har jeg ikke kommet veldig langt som idrettsmann.
Under trening er du ikke der for å snakke med noen, du er ikke der for å imponere noen, og du er i alle fall ikke noe ?bedre? en noen av de andre der, for alle som er store har startet et sted, men viljen, målene, og ambisjonen avgjør til sist hvor gode folk blir.

I din tid på treningstudioet, tenk følgende;

Du er der for å trene, raskt inn og raskt ut igjen. Mindre tid= mer tid til mat og andre ting, som igjen fører til bedre resultater.

Gjør du øvelsene rett? Eller forsøker du å imponere den jenta eller gutten som trener på siden av deg? Du er der for DIN del, akkurat som de andre er der for SIN del. Bry deg med hva du gjør, ikke om alle andre.

Er du redd for å se svak ut om du gjør de øvelsene som er verst for deg? Hvis svaret er ja, da vet du også at med å trene det som er tungt å vanskelig vil fjerne de svakhetene hos deg, og utvikle deg totalt sett som atlet.

Festen tar du i helga? Altså; Det å snakke med folk er greit, men trening er trening, sosiale bånd kan pleies så mange andre timer i uka. Gjør det du skal, fokuser på det du gjør, så tar du heller et vennebesøk eller to senere.

Konkluderende ønsker jeg å si om denne artikkelen at det viktigste vi gjør er å arbeide for oss selv, og vår egen utvikling. Muskler kan gi en status, men slettes ikke alle som tilsynelatende har mye muskler fortjener den statusen de har.

Bit i hop tennene, gå inn for dine mål, og ikke tenk på noen andre. Du velger din vei, på lik linje med alle andre som trener.
Dropp egoet hjemme, kjemp for dine mål, og se; Du vil lykkes og utvikle deg både som idrettsmann og person.

Takk til Lars ?Amystis? Johannesen for inspirasjon til denne artikkelen.