Mennesket er skapt for aktivitet. Vi er avhengige av å være fysisk aktive for å opprettholde god helse, og for å forebygge sykdom

Jeg arbeidet under studietiden min ved en hvitevareforretning på hjemmestedet mitt. Det var tungt arbeid, og krevde mye tunge løft og styrke i kroppen.

Jeg husker spesifikt at jeg skulle levere en vaskemaskin til en kunde som var ca 60 år gammel. Når jeg kom frem, ble jeg møtt med et smil, og spurt om jeg ville ha en kaffeskvett før veien videre. Jeg takket høflig ja, og satte meg ned med en kaffekopp i handa en liten stund. Et øyeblikk etterpå sier kunden at han bare skulle hente noe i full fart. Når jeg snur meg igjen, kommer den 60 år gamle mannen bærende med vaskemaskinen sin på skuldren inn døren.

En vaskemaskin er en tung sak, og svært uhåndterlig, og jeg skvatt til over at denne mannen hadde løftet den på skulderen og bærte den opp trappa alene. Jeg spurte han hvorfor i alle dager han ikke ventet til vi var to voksne på oppgaven… Og svaret var såre enkelt; ”E lika å ta i ett tak”, sa han smilende, og satte maskinen fra seg.

En 60 år gammel mann lempet rundt på en vaskemaskin som om det var en leke. Og mannen trener ikke i det hele tatt med vekter eller noe.

Dagens unge;

Undertegnede har arbeidet som lærer ved flere skoler i kroppsøving. Hva ser jeg? Nettbrett, datamaskiner, og touchtelefoner. De fleste unge i dag er IKKE i fysisk form, eller strengt tatt ikke aktive. De som trener i disse dager er de som spesifikt er idrettsutøvere som fotballspillere, brytere med mer. Det er ikke allment lengre blant de yngste å være ute, leke, eller drive aktivitet som underholdning.

Jada tenker du kanskje, enda en artikkel om at alt var ”bedre før i tiden”, men tenk over dette; Jeg var i en HELT ordinær skoleklasse i gym ved en skole, og i gym-timen gjorde jeg følgende observasjon i en gruppe bestående av 20 tolvåringer; 4 av disse 20 fikk en basketball midt i ansiktet om du kastet en mot dem. De klarte ikke ta mot en ball i bevegelse. Klart, det finnes mange fysikalske grunner som sykdommer, utviklingsbegrensninger, og andre plager som kan medvirke til det, men i denne gruppen var faktisk INGEN begrenset av noe, dette var en helt ordinær gruppe av norsk ungdom, der ingen hadde påviste sykdommer, lidelser, eller plager.. Men det å være i aktivitet var som å lære seg å gå igjen. Uvant, rett og slett.

Da jeg var yngre (er selv bare 31 år gammel per DD) gikk barndommen til lek. Boksen går, klatring i trær, gjemsel, fotball.. Ja, mer eller mindre alt som inneholdt fysisk aktivitet og som krevde noen timer av fritiden. Hva skjer i dag? Min eldste jente hjemme bad meg om hjelp. Hun ville kunne gå i spagaten, og hun ville kunne klare armhevinger. Løsningen? Trening selvsagt. Jeg kan si så mye at det å bli fleksibel har gått bare fint, styrken er… la oss si at den har forbedringspotensiale.

Saken er, at våre unge sitter i ro på skolebenken, de kommer hjem, og sitter i ro med leksene. Deretter når det er fritid, så sitter de med nettbrett og fine mobiltelefoner resten av dagen.. Ikke for å gjøre noe spesifikt, men for at internett har blitt måten unge i stor grad sosialiserer seg på i disse dager. Det er slutt på leken, mange unge der ute møtes ikke for å gjøre noe morsomt og krevende lengre. Om de møtes, er det for å sitte å henge sammen et eller annet sted til foreldrene sier at det er OK at de setter seg på dataen igjen.

Det er selvsagt ikke alle, men brede lag av våre unge er inaktive. De sitter så mye på PC, mobil etc at en enkel treningsøkt en gang eller to i uken på INGEN måte kan kompensere for at de er stillesittende. Du kan ikke trene 40 minutter to ganger per uke å forvente å komme deg noen vei, om du sitter flatt ut på rumpa resten av uka! I en drømmeverden hadde dette gått, men sannheten er at helse og fysisk form er et resultat av din TOTALE aktivitetmengde, ikke hva du gjør f.eks den ene gymøkta på skolen.

Det jeg vil med denne artikkelen er at dere lesere skal tenke over helheten av aktiviteten deres, og gjerne gjøre noen tanker og holdninger som kan smitte over på andre.. kanskje har dere barn, kanskje får dere barn, og kanskje er dere unge nok til å vite hva jeg mener.

Jeg tror vi ser starten på det som kan bli et reelt samfunnsproblem, at majoriteten av våre unge kommer til å bli fysisk svake, og følgelig mye syke, arbeide dårligere, og til slutt en belastning for helsesystemet vårt.  Kombinerer en det lave aktivitetsnivået med søppelmat (chips, pizza og snop).. Da ser man problemer i horisonten.

Jeg vet ikke om jeg kanskje krisemaksimerer når jeg skriver denne artikkelen. Kanskje føler noen at jeg generaliserer i alt for stor grad når jeg sier ”dagens unge”. Men en observasjon har jeg gjort. I jobben min med hvitevaren de sommerene, så var gjengangeren at menn i 50-60 årene løftet og slet sammen med meg på levering, mens de fra 20-40 årene ikke klarte det, eller hadde ryggproblemer, blodtrykk etc som gjorde at de ikke kunne. Den litt eldre gruppen var faktisk fysisk mye friskere en de som var unge.

Hvorfor? For de har jobbet, lekt, løpt og klatret, spist masse fisk, grønnsaker og god mat.. For på deres ungdoms-dager var det ikke andre alternativer. De hadde ikke nettbrettet, de hadde ikke touchtelefonen, foreldrene deres kastet dem ut om de bare satt der hele dagen for at de skulle aktivisere seg.

Tenk litt over fremtiden til vårt land, hva betyr det at våre unge bruker så stor del av fritiden sin bare på å sitte i ro? Hvordan blir livsløpet deres med tanke på helsen? Og hva skjer om et helt samfunn fylles av ”de nye voksne” og alle er i dårlig form??

Dette var en litt utenomordinær artikkel, men et kritisk blikk på trender som er veletablerte blant dagens unge. Den er ikke ment som noe annet en en tankevekker, men kanskje noen foreldre, eller unge kan forstå hva jeg sier, og slippe dataen et lite øyeblikk, og dra ut og finne på noe sammen med vennene sine.

Det handler om å feire at en lever, bruke den kroppen man har fått.. For en dag, kanskje en del år fra nå, så er ikke det så lett lengre.. Når summen av aktivitetene våre unge gjør blir lang nok, så settes det et ” er lik tegn”, og helsen en får som voksen (og gammel) avhenger av hva en har gjort underveis.