Flere studier viser at om man øker kaloriantallet på visse dager så kan man trigge fettforbrenningen til å sette høyere fart.

Hvor mange ganger har man ikke hørt hvordan kroppsbyggere som har konkurrert beklaget seg dagen etter en konkurranse – hvor bra de ser ut da?

Da, etter at de har spist mat hele kvelden/natten og latt musklene fylles opp med glykogen, kan de se tilbake og angre på at de ikke spiste slik dagen innen konkurransen.

Det er da litt motstridig siden alle vet at i teorien så skal ikke disse matvarene, som man hiver i seg på en slik dag gjøre at man ser bedre ut dagen etter. I teorien ja, men i praksis så er det nok litt annerledes. Det er, kan man si, en psykologisk nødvendighet.

Kan det være slik at det finnes en sammenheng mellom hva hjernen og sinnet behøver kontra hva det står skrevet om i næringsfysiologi? Jeg er overbevist og kommer her til å gi ytterligere bevis for at min påstand stemmer i praksis.

De fleste som noensinne har gått på diet og vet at det er like vanskelig hver gang. For å lykkes med en diet kreves det planlegging, tid og tålmodighet. Komponent 1 er planlegging, som innebærer det å kunne skrive ned innkjøp av råvarer, selve matlagingen, inntaket av måltidene, treningen, den aerobiske aktiviteten og forhåpentligvis et normalt omgangsliv med nære og kjære. Her skal det også regnes inn planlegging av antallet kalorier som skal inntaes slik at man kan gå ned den ønskede vekten. Komponent 2 er tiden, som må være en periode som innebærer at man kan gå ned den ønskede vekten i en relativt rolig takt. Ca rundt 0,5 kilo i uken er en sunn nedgang for og ikke miste muskelmasse. Den siste komponenten er tålmodighet, som er nødvendig for å kunne gå på diet under en relativt lang periode avhengi av hvor mye fett som skal taes bort.

Man må huske at perioder uten søt mat, og fett kan føre den mest stabile mann/kvinne på grensen til galskap.

For at man skal kunne beholde sitt humør under dietten blir det enklere om man setter seg små delemål på veien. Disse delemål kan innebære at man passer på å gå ned den gjennomsnittlige vekten hver uke, rundt 0,5 kilo i uken, og siden belønne seg gjennom å spise mer på en dag.

Det langsiktige målet blir da ikke så vanskelig. Om man tenker tilbake på hva våre foreldre alltid sa om godterier, så vil de fleste av oss huske at det var bare på lørdager eller søndager det var godtatt, fordi det var bedre å spise alt slikt på en og samme dag. Fakta er at dette prinsippet er aldeles perfekt til og med i dag 20-30 år senere (avhengig av hvor gammel man er….).

Flere studier viser at om man øker kaloriantallet på visse dager så kan man trigge fettforbrenningen til å sette høyere fart. Teoretisk sett så skal det fungere med å øke kaloriantallet med kanskje 10-20 % sammenlignet med vanlige dager, men det er her praksisen viser at det trengs et realt inntak av kalorier for at dette skal fungere. Om man f. eks spiser 2000 kcal og skal øke dette med 200-400 kcal på en dag så innser man raskt at disse ekstra kalorier verken kommer til å gjøre til eller fra under både fysisk eller psykologisk synsvinkel. Du kommer ikke til å kjenne deg mer mett eller mer ladd av disse få kaloriene.

Om du da isteden på en spisedag glemmer alt og unngår å spise på faste tidspunkter, spiser hva du vil og ikke bryr deg om hvor mye, så kommer du til å få både et fysisk kick og et psykologisk kick. Det fysiske kicket kommer du til og merke fordi du spiser hva du vil ha = gir deg den energi som du lengter etter. Det psykologiske kicket kommer du til å merke på neste spisedag når du ser at du har gått ned den gjennomsnittlige vekten.

Om du regner med å gå ned i gjennomsnitt 0,5 kilo i uken og gjør det med hjelp av spisedager så forstår jeg ikke hvorfor det skulle være så mye klage over. Selvfølgelig kan man gå ned den gjennomsnittlige vekten uten å benytte seg av spisedager, men om man allikevel kan gå ned gjennom å benytte seg av spisedager så skjønner ikke jeg hvorfor man ikke skal benytte seg av slike dager!

For at man skal få mest ut av spisedagene så anbefaler jeg at man bør vente fire-fem uker inn i sin diet. Dette fordi det tar en stund for kroppen å omstille seg. Fettforbrenningen må få komme i gang ordentlig før spisedagene legges til.

Dette er prøvd ut av mange kroppsbyggere på både elite- og amatørnivå og jeg har personlig laget et stort antall dietter til personer som har konkurrert i sitt livsform etter å ha benyttet seg av riktige spisedager i ordets rette bemerkelse. De fleste proffene spiser etter disse paroler og mange av dem spiser så mye på spisedager at det er et under at de ikke sprekker.

Hvor mye kan man konsumere på en spisedag da?

Ja, her kan bare fantasien og magesekken som kan si stopp. En vanlig fase under en diet er at man først savner det søte, for å litt senere savne det salte. Altså blir det vanligvis godteri, kaffebrød og andre søtsaker som benyttes de første spisedagene.

Selv ligger jeg rundt ca 3000-3500 kcal pr dag på en diet og på spisedagene ca 7000-8000 kcal. På søndagen, dagen etter, har jeg gått opp ca 1 kilo og kjenner meg ganske så sløv. På mandagen har jeg som regel gått opp ytterligere ca 0,5 kilo og kjenner meg veldig sulten. Når tirsdagen kommer så går vektprosessen ned og jeg raser ned i jevn takt til neste lørdag da jeg har gått ned ca 1 kilo sammenlignet med forrige uke.

Som tidigere nevnt så er en diet bestående av planlegging, tid og tålmodighet. Man må selv kontrollere om det lar seg gjøre og benytte seg av spisedager og merker man at man ikke går ned den gjennomsnittlige vekten hver uke så er det kanskje ikke så lurt og fortsette med spisedagene i samme utstrekning.

Som i alt i livet så gjelder, «Knowing and not doing are equal to not knowing at all»