Joda, jeg ser at overskriften ikke akkurat er ydmyk med tanke på verdien av egen erfaring, men den peker på noe viktig. For i den kunnskapsleken som foregår på sosiale media der selverklærte eksperter strør om seg med fremmedord og henvisninger til den ene undersøkelsen mer spektakulær enn den andre, trengs det en motvekt – nemlig erfaring!

Teori er bare en teori

Som du kanskje vet så elsker jeg kunnskap, og det innrømmer jeg glatt. Jeg deler mine tanker og idéer om trening der jeg kan, og vet og forstår at kunnskap og vitenskap er viktige verktøy. Men det har tatt litt av, som vi sier her på Sørlandet, så når unge mennesker med begrenset treningserfaring nærmest fnyser av kroppsbyggere og påstår de trener feil, vel da kjenner jeg for å fnyse litt tilbake.

Altså hallo, det blir jo litt komisk når en som ingen ville mistenke for å ha trent vekter totalt ignorerer den enorme trenings-kompetansen som finnes i byggemiljøet, og påstår at egen kunnskap trumfer det byggerne har brukt masse ti-år på å finne ut av. Da er du litt ute å sykle, for å si det mildt.

Det blir som om en random ungdom som har hatt lappen i noen år, men lest sykt mye om rally, totalt ignorerte Petter Solbergs kjøreerfaring.

Erfaring trumfer teori

Jeg befinner meg på en måte i to verdener. Den ene heter kunnskap, og den andre heter erfaring. I starten hadde jeg ingenting, verken erfaring eller kunnskap, og ble tvunget til å lytte til egen kropp. Det ble derfor mye prøving og feiling, og jeg måtte guides av hvordan jeg opplevde treningene på kroppen.

Det tok ikke lang tid før jeg forstod at lysten til å trene et gitt apparat var kroppen som sa til meg at det var det beste valget den dagen. Jeg forstod også at lysten til å trene tungt eller lett var kroppen som tydelig og klart kommuniserte hva som var rett der og da.

Endelig hadde jeg en slags fasit på innsiden, en stemme som guidet meg, og litt etter litt utviklet jeg erfaringsbaserte teorier om hvorfor det var slik.

Den indre stemmen har alltid rett

Før en beintrening gikk jeg gjennom treningslokalet og så på leg-extension, beinpress apparatet og knebøy racket. Jeg valgte alltid det som jeg umiddelbart fikk lyst å trene. Det samme gjorde jeg på alle andre muskelgrupper, og jeg ble etter hvert ganske god til å lytte til den innvendige stemmen.

Kunnskapen kostet noe

Internett entret scenen, og kunnskapen ble med et mye mer tilgjengelig. Jeg slukte alt jeg kom over, men kunnskapen kom med en kostnad. Alt dette nye og spennende gjorde at jeg faktisk fikk mindre tillitt til kroppens innvendige stemme. For hva skulle jeg gi rett når kunnskapen og erfaring tilsynelatende motsa hverandre? En periode vant teroriene.

Tilbake til start

I mange år valgte jeg å gi kunnskapen rett framfor den indre stemmen. Det var ikke ufruktbart, for den erfaringen førte meg på mange måter tilbake til start. I dag vet jeg hundre prosent at den innvendige stemmen har alltid rett.

Den eneste forskjell på treningene mine nå og tilbake til Thor Ivar´s Gym tiden er at nå vet jeg mer om hvorfor kroppen sier det den sier. Men den sa det samme for førti år siden som den sier nå, men nå er jeg sikker på at kroppen har rett.

Kunnskap er bra, men når du får ny kunnskap så ikke hiv ut babyen (les erfaringen) med vaskevannet, om du forstår hva jeg mener. Jeg gjorde dessverre det i noen år. Husk at vi alle står på skuldrene til de sliterne i gymet som har gått en lang og tøff vei for å forstå hva som skal til for å bygge muskler. Uten erkjennelsen at de som har gått veien sitter på meget verdifull erfaringsbasert kunnskap vil du slite med å nå målet ditt.

..bare spør Petter Solberg!