Hva er vitsen? Hvorfor i all verden skal man pine seg gjennom noe slikt i det hele tatt?

Du får regelmessig mosjon og har et noenlunde balansert og sunt kosthold. Likevel er ikke alt helt som det burde være. Da kan faste være noe du bør se nærmere på. Faste er noe alle kan gjøre og det finnes omtrent like mange måter å gjøre det på som det finnes individer.

Det er med andre ord noe kun du kan gjøre for deg selv. Men hva er vitsen? Hvorfor i all verden skal man pine seg gjennom noe slikt i det hele tatt? Svaret ligger først og fremst i den enorme helsemessige gevinsten og den vedvarende herlige følelsen av velvære som følger i kjølevannet av en vellykket fastekur.

Når vi stopper å ta til oss fast føde setter kroppen umiddelbart i gang med å forberede til storrengjøring.

Alle de ressursene som var bundet opp i fordøyelse og prosessering av mat, er nå frigjort til å dyprense hele kroppen ned til hver minste celle. Innen 24 timer etter matinntaket har stoppet slutter enzymene å strømme til magesekken og begynner å sirkulere rundt i blodet og tarmsystemet hvor de fortærer all slags avfallstoffer og skadelige mikrober. Alle kroppens kjertler og organer får en etterlengtet hvil og kan endelig få lov til å restituere og rebalansere seg. Syv dager er tilstrekkelig til å rense alt blodet, samt etablere riktig PH balanse igjen.

Won`t somebody bring me some water, can`t you see i`m burning alive (har du hørt den?)

Det er en plage å tørste, så sørg for at du drikker rikelig. Vann er det naturlige førstevalget. Om du ikke hiver deg på springen, så finnes det masse bra flaskevann i sjappene.

Hvis du ønsker å gå ned i vekt, samt etablere et nytt og bedre kosthold, er faste en veldig fin måte å stupe i det på. Du vil merke at kroppen under fasten vil skrike etter diverse matvarer (ofte av det mer usunne slaget) og disse abstinenssymptomene er kun et tegn på at avhengigheten slipper taket.

Når du begynner å spise igjen vil sunn mat smake bedre enn junkfood, av den enkle grunn at du nå fungerer mer i harmoni med kroppens virkelige behov og ikke lenger er avhengig av ditt eget kunstig skapte behov. Faste blir på den måten en vei til å overvinne seg selv på. Det gir selvtillit og styrke. Om vektreduksjon ikke er ønskelig (og kanskje snarere tvert imot) må du se litt langsiktig på det. Det blir på en måte et-skritt-tilbake-to-skritt-fram tankegang. Et rent og velfungerende fordøyelsessystem er alfa og omega for næringsopptak og helse som sådan. Ved regelmessig trening og bra kosthold kommer kiloene på når og der de skal likevel. Ingen grunn til hastverk.

For de som måtte mene at faste går imot naturen, kan jeg opplyse om at mennesket er det eneste dyret? som ikke faster instinktivt når det er sykt. Håper denne artikkelen kan bidra til å inspirere og øke interessen for den fantastiske muligheten for renselse som ligger i faste. Og selv om kroppen kanskje oppfører seg litt som en liten unge i begynnelsen og slår seg vrang og stritter imot – så vil den, når kuren er over, vise sin takknemmelighet overfor deg i måneder og år etterpå.

LES OGSÅ: Erfaringer og forskning rundt Periodisk Faste

Hva skjer når vi faster

Faste har en rekke virkninger kroppslig, mentalt og åndelig. Det mest opplagte er det som skjer med kroppen. Når vi slutter å spise viser kroppen at den ikke er som en bil som stanser når den går tom for bensin, men kroppen finner andre måter å ta til seg næring. I de første 3-4 dagene forbrenner kroppen det som allerede er i tarmsystemet av siste dager mat. Men etter denne perioden når kroppen har «forstått» at det ikke kommer mat på en stund, «snur» forbrenningsprosessen, og kroppen begynner «å spise av seg selv.» Kroppen er samtidig så intelligent at den «forsyner»seg først av det som kroppen har minst bruk for, som er overskuddsfett og særlig opphopete gift- og slaggstoffer i tarmsystemet, vev, ledd og indre organer.

I denne prosessen skjer det også en kraftig utskillelse allerede fra de første dagene, hvor avfallsstoffer utskilles i blodstrømmen, i tarmsystemet og gjennom pust, urin og svette. Dette er sjeldent behagelig og kan medføre alt fra tretthet, depresjon, hodepine, kvalme og til feber. (Ved feber bør vanligvis fasten avbrytes og man bør foreta en mildere faste.) Graden av utskillelsessymptomer er ofte i samsvar med mengden av avfallstoffer som kroppen i årenes løp har samlet opp. Dette ubehaget bør ønskes velkommentfordi det er et tegn på at fasten virker. Heldigvis er det forbigående, og etter 3-4 dager kommer ofte en letthet i kroppen, gamle spenninger og smerter slipper taket og man føler perioder av intenst velvære. Men man bør ikke overvurdere tiltakslysten og inspirasjonen, fordi det vil også komme perioder av tretthet og sløvhet. Men den mest behagelige effekten er at sultfølelsen vanligvis helt opphører etter dette, og det blir lett å faste. Faste er som å fly, det er «take-off» og landing som er vanskelig, straks flyet er i høyden går det meste av seg selv.

Som følge av disse fysiske endringene skjer det også en god del på det mentale plan. Når kroppen ikke lenger bruker energi på å fordøye mat oppstår et overskudd som kan gi alt fra mental letthet og klare tanker til mystiske og ekstatiske opplevelser. Men faste er en berg og dalbane, og når gamle avfallstoffer som har vært lagret i kroppen årevis renses ut kan det også medføre følelsesmessige svingninger i form av depresjon, frykt, sinne, avmaktsfølelse osv. Å se på dette som en del av fasten gjør det lettere å forholde seg til følelsene.

Fastetyper

Halvfaste – Dette er en moderat fasteform som består i begrense det vanlige kostholdet på en eller flere måter:

• Ikke å spise før klokken 12. Morgenen er den beste tiden for utskillelse, og bare ved å utelate et måltid og så spise normalt resten vil ha en regulerende funksjon også på de andre måltidene
• Kun spise frukt før klokken 12
• Kun spise et lett kveldsmåltid, kun en grønnsakssuppe.
• Unngå kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter
• Spise kun hele korn, grønnsaker, bønner og frø
• Kun spise fast avmålte eller halve porsjoner.

Ris eller kornfaste – Korn er den maten som er i størst balanse med kroppens behov.

Det viktigste stoffskiftet i kroppen er cellenes kalium-natrium pumpe. Kroppen regulerer dette forholdet til 7 deler kalium til 1 del natrium. I de fleste kornsorter og særlig ris er dette forholdet også 7 deler kalium til 1 del natrium. Dette er en viktig grunn til at kornprodukter virker energimessig balanserende. (At det i Fadervår sies; «gi oss i dag vårt daglige brød» uttrykker at korn er grunnstammen i livet. Det er også grunnlaget for de fleste samfunn.)

Riskur består av kun kokte naturris (rundkornet). Det er gunstig med små mengder surkål, umeboshi eller syltet ingefær, litt ristede sesamfrø og noritang. Man kan spise så mye man vil med tre måltider om dagen, men det er viktig å tygge grundig. (30- 50 ganger pr. munnfull). Det gjør risen svakt basisk. Dette er vanligvis en lett måte å faste på og med lite sultfølelse. Andre kornslag som hirse og bygg kan også brukes, men ris egner seg best. Fra en til 10 dager er som regel passe. Og som med alle faster er det også her meget viktig at overgangen til vanlig mat skjer gradvist og kontrollert, særlig hvis kuren har vart lenge.

Frukt faste  – Frukt er rensende, men også avkjølende.

Kun å spise frukt fra en til 10 dager kan egne seg for mer robuste personer og gjerne når det er varmt eller i et varmt klima. Særlig egnet er druer, epler, grapefrukt.

Frukt inneholder mye fruktsukker og er ikke egnet ved candida. I tillegg kan det gi mentalt en følelse av manglende fokus, eller «spaciness» eller manglende bakkekontakt. For personer som har problemer med den slags allerede er fruktfaste ikke tingen.

Frukt- og grønnsakssaftfaste – Dette er kanskje den vanligste fasteformen og helsemessig det som gir best resultat.

Man kan innta en stor variasjon av drikker. Urteteer, grønnsaksavkok, rå frukt og grønnsakssaft, hvetegress- eller byggressaft. Dette vil sikre et sikkerhetsnett av mineraler, enzymer og vitaminer og som gjør utskillelsen mer effektiv og nøytraliserer syre i kroppen.

6-8 glass om dagen med en variasjon av drikker er som regel nok. Intuisjonen øker ved faste så det er oftest bedre å drikke den mengden veske man føler behov for, fremfor å følge en slavisk plan. Ved store utrensningssymptomer bør man øke veskeinntaket.

Denne formen for faste kan anvendes fra 1 – 14 dager, men ut over det bør kun skje i samråd med erfaren veileder.

«Tarmskrelling»  – I kombinasjon med en frukt- og grønnsakssaftfaste kan det også være effektivt å bruke loppefrøskaller (psyllium) og bentonitt eller vulkansk leire for å rense særlig tarmveggene for belegg.

Psyllium sveller opp i tarmen og demper sultfølelse og hjelper til å holde tarmsystemet i gang. Bentonitt har en særlig evne til å binde tungmetaller og giftstoffer og utskille dem i tarmen. I kombinasjon med denne fasteformen hører det med å gjøre grundige tarmskyllinger, og hvor enkelte opplever at 1/2 – 1 kg gammelt belegg som har sittet i tarmveggene blir skilt ut. Vanligvis bør den slags kurer utføres på særlige kursteder som har spesialisert seg på en slik metode.

Vannfaste – Å kun drikke kokt vann eller temperert vann er vannfaste.

Dette er blant de mer radikale fasteformene, og ut over en dag er ikke for nybegynnere. De fleste bør eksperimentere med de litt lettere fastene før man begir seg i kast med vannfaste.

Lysfaste  – Dietter og mat blir satt i et tankevekkende perspektiv når det er et faktum at flere mennesker lever helt uten mat, men ernærer seg på lys.

Enkelte har gjort det over en periode på mange år. For eksempel den katolske nonnen Therese Neumann, som levde i forrige århundre i Tyskland, og enkelte yogier. Den australske kvinnen Jasmuheen lever slik og har ikke spist siden 1993. Flere hundre har fulgt hennes eksempel og anvisninger som bl.a. finnes i flere av hennes bøker, den mest kjente; «Living on Light». Dog ser ikke Jasmuheen det som et mål i seg selv ikke å spise, men er snarere en effekt av indre utvikling, og mental omprogrammering av kroppen som i følge henne er fullt mulig for de fleste. Den største forhindring er våre forestillinger om at det ikke er mulig.
Normalt bør en slik faste ikke vare over 36 timer, og kun med langsom ned- og opptrapping. Lysfaste har mere åndelige hensikter og mål, hvor man fjerner alle forstyrrelser og kan oppleve utvidede bevidsthetstilstander. I fremtiden vil nok dette bli en stadig større del av vår virkelighet, og å leve på lys og kjærlighet kan bli et alminnelig kosthold. All mat er en omdannelse av lys, så hvorfor ikke gå direkte til kilden?

Hva slags faste passer for hvem

Hvis du er kraftig, kortvokst, vanligvis mer varm enn kald, fysisk aktiv, har overskudd av fett og en lang bakgrunn av kjøtt, fisk, egg, melk og søtsaker i kostholdet vil faste gjøre underverker. Du vil være en såkalt Kapha- eller grensende til Pitta type i følge ayurvedisk medisin, mer yang-type klassifisert ut fra kinesisk medisin, eller A-type ut fra vestlig medisin.

Dette er den persontypen som tåler faste best, og som vanligvis trives med å faste. Her vil de mer radikale formene for faste som frukt- og grønnsakssaftfaster eller en ren vannfaste virke gunstig, og med lenger varighet på opp til 10 dager.

For den mer skjøre typen, som er tynn, vanligvis mer kald og liker varme, er mer mental enn fysisk, har lite overskudd av fett og er vegetarianer er faste langt mindre attraktivt. Dette er en såkalt vata type eller mer yin. En slik person bør sjeldent faste mer enn i tre dager. Korte faster på en dag, eller kornfaster eller halvfaster på maksimum 10 dager er bedre.

Dette er de to ytterlighetene og midt i mellom finnes pitta typen og den mer balanserte mellom yin og yang, og som kan velge litt friere mellom fasteformene, men bør likevel unngå ytterlighetene.

Det viktigste med fasten er hvordan du bryter fasten. Som Bernhard Shaw også uttalte om faste; «Enhver idiot kan faste, det er kun en vis som kan bryte den.» Så før en faste bør man ha et kosthold som fungerer i det daglige. Hvis ikke det er på plass, blir faste lett en skippertaksstrategi hvor farene for en jojo diet som svinger fra den ene ytterlighet til den andre er store. I en slik sammenheng kan faste være direkte skadelig, og det er dem som har dødd av å ha kastet seg over maten etter en lenger faste. Så faste bør ikke foretas før det er klarhet i hvordan man skal spise etter fasten. Og et balansert kosthold over lang tid er ofte langt sunnere enn halvdesperate periodiske faster.

Dette er blant de største farene ved faste. Fordi det er en ekstrem kur, kan også reaksjonene etter på bli like ekstreme i negativ retning. Det krever selvdisiplin å gjennomføre alle former for faste, og det er viktig at man kjenner sin styrke og konstitusjon, før man går seg i kast med faste.

Hvem fast ikke passer for

• Personer med spiseforstyrrelser bør unngå alle former for faste, og konsentrere på å et sunt kosthold som fungerer over lang tid.
• Gravide, ammende og barn bør ikke faste.
• Alvorlig syke bør ikke faste uten veiledning.
• Man bør vanligvis unngå lenger faster når det er kaldt.

Hva man bør gjøre under en faste

Selv om fordøyelsessystemet går i dvale og de indre organene får en grundig hvil er det ikke ensbetydende med at alt annet bør stanse opp. Normalt bør man holde seg aktiv under en faste. Man bør opprettholde moderat trening og fysisk aktivitet, men uten store anstrengelser. De mer radikale fastene lar seg sjeldent kombinere med arbeid eller andre aktiviteter som krever full tilstedeværelse. Også bør man være forsiktig med bilkjøring eller håndtering av farlige maskiner da reaksjonstiden ofte nedsettes en del under sterke faster.

Ved faster hvor man ikke inntar fast føde bør man ta klyster minst en gang om dagen. 1-2 liter kroppsvarmt vann, evt. tilsatt kamille, tas inn i tykktarmen ved hjelp av en klysterbeholder med tilhørende slange. Det finnes forskjellige varianter fra en helt enkel klystersprøyte, til mer avanserte tarmskyllingssystemer. Colema Boards er særlig effektivt hvor man ligger ned under hele prosessen. Man kan også gå på en tarmrensningsklinikk og få utført «Colonics» el.lign. Dette er mer drastisk og bør utføres med forsiktighet særlig av mer svake personer.

Denne måten å tømme tarmen på daglig hjelper effektivt på utskillelse av giftstoffer, og motvirker mange av utskillelsessymptomene som kvalme, hodepine og tretthet.

Faste er en innadvendt periode for å pleie seg selv. Så andre aktiviteter som å motta massasje, gå turer, lese bøker, spille eller å lytte til musikk, meditere og nyte livet hører naturlig med i en slik tid.

Ved lenger faster bør svake personer unngå langvarig bad, dusj og badstue. Dette kan virke sterkt svekkende. Man bør redusere seksuell aktivitet, i tillegg til å utvise en visst måtehold med hva man tar inn av lesestoff, fjernsyn og film.

En faste bør alltid planlegges. Og jo lenger og mer omfattende faste, jo mer planlegging. Å mentalt innstille seg på å faste er viktig, og det virker ofte som kroppen oppfatter budskapet og rent fysisk innstiller seg på prosessen. Hvis man bestemmer seg for å faste et visst antall dager, men likevel bestemmer seg for å bryte fasten før tiden, er det ikke sikkert at kroppen reagerer like raskt som sinnet på en slik endring av planene.
Å bryte fasten må også planlegges nøye, og det er den perioden av fasten som krever mest viljestyrke. Det er bedre å faste kortere slik at man har energi til denne viktige fasen av fasten. Jo mer gradvist man kan gå inn og ut av fasten jo bedre, og man bør bruke like lang tid på den overgangsperioden som selve fasten. Altså ved en 3 dagers faste, bør man ha minst en dag før og etter hvor man spiser seg ned og opp. Og ved 10 dagers faste, fem dager på hver side. Ved en dags faster, eller de mildere fasteformene er dette ikke nødvendig.

Og et siste tips. Ved faste ikke tenk på mat. Husk å kultiver en holdning av ikke tilknytning, av mentalt å avstå fra mat, – det vil gjøre fasten mye lettere.

Kilder:

Daniel Reid: The Tao of Health, Sex & Longevity yogasenteret.no

TIPS fra iForm: Sliter du med å dekke ditt daglige proteinbehov? Da kan proteinpulver fra Proteinfabrikken.no være løsningen!