God helse blir både definert som det å ha et sunt kosthold, samt det å ha trivsel og sosialt samvær. Det er helt riktig at man kan oppnå god helse av dette, men god helse innebærer så mye mer.
Vi skal i denne artikkelen se på fysisk aktivitet som faktor til god helse.
For å kunne si at fysisk aktivitet fører til god helse, må vi kunne si litt om hva fysisk aktivitet gjør med kroppen vår. Fysisk aktivitet defineres som ?all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå? (Departementene 2005-2009:10). Anbefalingene sier at man som voksen bør være i aktivitet i moderat til høy intensitet i minst 30 minutter hver dag, mens barn og ungdom bør være i aktivitet i minst 60 minutter hver dag. Moderat intensitet defineres som rask gange. Fysisk aktivitet utover disse anbefalingene vil selvfølgelig føre til høyere helsegevinst (Departementene 2005-2009:12). Enkelt sagt vil regelmessig fysisk aktivitet blant annet føre til langsommere aldring, økt arbeidskapasitet og overskudd, bedre evne til å mestre stress, styrket immunforsvar, bedre søvn, sterkere hjerte, sterkt redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, fedme og ulike typer kreft. Regelmessig fysisk aktivitet vil også føre til sterkere muskulatur, bedre leddfunksjon og bevegelighet og mindre risiko for benskjørhet og ryggbesvær (Departementene 2005-2009:11). Så, når vi vet helsegevinsten av fysisk aktivitet, hvorfor gjør vi ikke noe med det?
Generelt sett er nivået av fysisk aktivitet i den norske befolkningen for lavt. Det finnes flere oppsiktsvekkende undersøkelser som støtter dette. Et eksempel er en undersøkelse gjort av Lena Klasson Heggebø i forbindelse med en internasjonal studie (European Youth Heart Study) hvor det blant annet konkluderes med at kun halvparten av de norske 15-årige jentene i undersøkelsen oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet (NTB 2003). Dette er en klar reduksjon i fysisk aktivitet sammenliknet med hva det var på 80-tallet. Fra år 1980 til 2000 har den fysiske formen hos barn og ungdom i Oslo blitt redusert med 12 %. Samtidig har andelen overvektige 8.-klassinger i Norge økt fra 7,5 % i 1993 til 11,5 % i 2000 (Departementene 2005-2009:13). Det finnes flere årsaker til det lave aktivitetsnivået hos barn og ungdom. Vi lever i en digital tid hvor hverdagene går med til TV og PC. Barn og ungdom blir rett og slett mer fristet til det tilbudet TV og PC kan gi, enn hva fysiske aktiviteter kan gi. Dette støttes opp mot en WHO-studie gjort i 2004 som viser at barn og ungdom i alderen 11-16 år er fysisk inaktive(sitter stille å ser TV, PC eller gjør lekser) i gjennomsnitt 40 timer per uke utenom skoletid (Departementene 2005-2009:13).
Det er blitt vist at det norske folk ikke trener mindre enn tidligere, men allikevel har det totale aktivitetsnivået sunket (Departementene 2005-2009:19). En viktig utfordring til det norske samfunn blir derfor å øke det totale aktivitetsnivået hos befolkningen. I og med at det totale aktivitetsnivået har gått betydelig ned de siste tiårene, bør man se tilbake å finne ut hvilke aktiviteter utenom selve treningen som ble utført da. Da vil vi for eksempel se at aktivitetsnivået var større i skole/jobb-sammenheng og i transport til og fra steder. De hadde rett og slett en mer aktiv livsstil enn hva folk har i dag. Dette kan støttes opp mot en rapport fra Sosial- og helsedirektoratet om fysisk aktivitet og helse. I den rapporten står det blant annet at « ? andelen arbeidstakere med stillesittende arbeid har økt, mens tungt kroppsarbeid er blitt mindre vanlig. For 50 år siden var arbeidsdagen lengre, skrivebordsarbeid, stillesittende kontorarbeid og bilbruk var lite utbredt og mekaniske hjelpemidler var tilgjengelig i langt mindre grad enn i dag» (SHdir 2001:22).
Å øke det totale aktivitetsnivået kan derfor være en vanskelig utfordring. Vi mennesker velger gjerne det som er mest lettvint i hverdagen. «Hvorfor gå en halvtime til jobb når man kan kjøre på fem minutter?» og «Hvorfor gå trappene opp til femte etasje når man kan ta heis?» er spørsmål som stilles hos folk som liker lettvinte løsninger. Til slike mennesker bør man for det første forklare viktigheten ved fysisk aktivitet, også i det hverdagslige, og for det andre tilrettelegge slik at de lettvinte løsningene forkastes. Et eksempel på tiltak kan være at bedriften innfører en konkurranse hvor de ansatte for hver gang de går trappa skriver seg opp på ei liste som er hengt opp midt i trappeoppgangen, hvor den/de som har gått trappa flest ganger på en måned vinner konkurransen, og eventuelt belønnes. Det er viktig at man hele tiden motiveres til å utøve fysisk aktivitet.
I denne artikkelen har vi sett at god helse blant annet innebærer regelmessig fysisk aktivitet, og at fysisk aktivitet gir en utrolig god helsegevinst. Vi har også sett at det norske samfunn står overfor mange utfordringer med å øke aktivitetsnivået. Den største utfordringen er å øke det hverdagslige aktivitetsnivået. For å klare dette må man gjøre tiltak som gå/sykle i stedet for å kjøre og gå trappa i stedet for heis. Da er det viktig at samfunnet er flink til å motivere, informere og tilrettelegge slik at befolkningen ikke velger det lettvinte.
Artikkelen er skrevet av Are Slettahjell
