Demokratiske argumenter burde tilsi fritt salg av ufarlige kosttilskudd. Det er tillatt å kjøpe sprit, tobakk og sukker i ubegrensede kvanta, men forbudt for norske borgere å kjøpe de kosttilskuddene de ønsker.

Publisert i Ernæringsfysiologen 2000; 2: 4-5.

I siste utgave av Nyhetsbrevet skriver professor Knut-Inge Klepp om norsk berikningspraksis for matvarer. Han er imot alle former for berikning som ikke myndighetene har bestemt seg for er riktige. Begrunnelsen er at dette (dvs. berikning) bare bør gjøres ut fra helsemessige hensyn og at SEF vurderer forbrukernes behov for næringsstoffer ut fra eksisterende vitenskapelig dokumentasjon?.

I samme åndedrett sier han at det er SEFs vurdering at det norsk kostholdet gir oss tilstrekkelige mengder av de fleste næringsstoffer. Dette er muligens riktig når man legger gjennomsnittstall til grunn  for den delen av befolkningen som ikke har økt næringsbehov.

I den konkrete saken som omtales (Kellogs cornflakes), innrømmer Klepp at det ikke medfører noen fare å tilsette tiamin og jern, men påstår at det ikke finnes behov for dette. Av denne grunn skal vitaminer og mineraler generelt ikke tilsettes matvarer, med visse unntatt som vitamin D i ekstralett lettmelk, smør og margarin, samt jernberikning av brunost m. v..

Vi har to innvendinger mot en slik restriktiv holdning til berikning: For det første er det ikke opplagt at norsk kosthold tilfører optimale mengder næringsstoffer, og for det andre er det udemokratisk å nekte befolkningen tilgang til produkter som ikke er farlige, men som tvert imot kan gi helsegevinster ved at de har høyere næringstetthet og dermed bidrar positivt til bedre ernæringsmessig status. Det er velkjent at risikogrupper for vitamin- og mineralmangel er

• de som spiser lite (bl.a. slankere, syke, eldre og en del av de unge jentene
• de som spiser lite variert (bl.a. matvareallergikere og en del av ungdommene med lite variert kosthold)
• de med økt fysiologisk behov (bl.a. gravide/ammende, idrettsutøvere, røykere, medikamentbrukere, samt de med økt behov pga. sykdom)

Summen av disse blir faktisk en meget stor del av befolkningen! Også sett i lys av at omsetningen av medikamenter er på hele 11 mrd. kr. i Norge (1999)  hovedsakelig til forebygging og behandling av sykdommer som har sammenheng med ernæring og næringsstoffer  burde kosttilskudd (på linje med etablerte kostråd) være en del av behandlingen?. Dette vil være både fysiologisk, helsemessig og samfunnsøkonomisk viktig. Behov for næringsstoffer varierer dessuten sterkt fra person til person, dvs. at noen trenger langt større inntak av enkelte næringsstoffer enn andre. Vitaminer er stort sett ufarlige i nesten enhver dosering; selv for vitamin A og D ligger de toksiske grensene så høyt at overdosering i praksis sjeldent forekommer.

Så til cornflakes igjen. Barn som vokser opp med slike næringsfattige matvarer, vil innta langt mindre vitaminer, mineraler, protein og essensielle fettsyrer enn det som er optimalt for helsa. Det er dessuten internasjonalt anerkjent at kosttilskudd kan brukes til å forebygge sykdom og til å behandle en rekke lidelser. Dokumentasjonen er blitt stadig bedre siden de første forsøkene med store doser vitaminer ble forsøkt på 1930-tallet.

Demokratiske argumenter burde tilsi fritt salg av ufarlige kosttilskudd. Det er tillatt å kjøpe sprit, tobakk og sukker i ubegrensede kvanta, men forbudt for norske borgere å kjøpe de kosttilskuddene de ønsker. Privat import fra England og USA foregår i stor stil; sistnevnte sted er blitt et foregangsland for liberal omsetning av kosttilskudd, som på stadig flere indikasjoner er i ferd med å utkonkurrere syntetiske legemidler ved å være minst like virksomme og har små bivirkninger. Illevarslende rapporter om skadevirkninger uteblir, til tross for påstander om det motsatt. Istedenfor ser vi at det ene produktet etter det andre blir bekreftet effektivt (prikkperikum mot depresjon, vitamin E mot hjerte- og karsykdom, vitamin C mot kreft, osv.) i kontrollerte studier. Dr. Abram Hoffer, PhD, introduserte store doser niacin og vitamin C mot schizofreni med gode resultater på 1950-tallet her i Norge holder vi oss heller til farmasøytiske spesialprodukter som gir uakseptable bivirkninger uten å kurere. Dette kan neppe være god helsepolitikk!

Det er opplagt at SEFs gode intensjoner om å endre kostholdet i mer helseriktig retning i Norge over tid har betydning og til dels kan virke. Vi er ikke i tvil om at råd om å øke inntaket av frukt og grønnsaker, fet fisk, redusert inntak av transfettsyrer og mettet fett osv. vil bidra til økt inntak av vitaminer og mineraler hos dem som følger disse råd. Men det er det jo slett ikke alle som gjør  og hva med deres ernæringsstatus Istedenfor å avvise en terapeutisk bruk av næringsstoffer og bruke kreftene bl.a. på å nekte Kellogg å tilsette tiamin i sitt næringsfattige produkt, burde myndighetene åpne opp for en uhildet debatt om hvordan vitaminer, mineraler og sporelementer kan brukes som forebyggende og kurativ behandling – av lidelser hvor symptomatisk behandling med farmasøytiske legemidler har vist seg å komme til kort.

Til slutt: Det må nødvendigvis ikke være svart/hvitt  enten frukt og grønt eller kosttilskudd. To tanker i hodet samtidig hos myndighetene kan være gunstig også for folkehelsa!