Det er høysesong for både influensa og forkjølelse.
Hvordan beskytte seg mot smitte
Håndvask og desinfeksjon:
Vask hendene dine ofte i løpet av dagen! Vær spesielt oppmerksom etter du har vært steder der det er mange mennesker, som for eksempel i butikker, på offentlig transport og på arbeidsplassen. Det kan være lurt å ha med en liten flaske med Antibac eller liknende til de gangene du ikke har tilgang på å vaske hendene når du trenger det.
Fingrene av fatet!
Øyne, nese og munn er inngangsport for bakterier, så prøv å unngå å hold fingrene unna disse områdene. Husk at det skjuler seg bakterier under neglene, så ikke bit negler heller.
Trening, kosthold og søvn
Å holde seg i form, spise næringsrik mat og nok søvn er faktorer som kan bidra med å styrke immunforsvaret og unngå infeksjoner.
Hold deg unna
Ha litt avstand fra personer som hoster og nyser.
Nys i albuekroken
Host og nys i albuekroken i stedet for i hendene. Du sprer mange bakterier hvis du bruker hendene som vanlig etter å ha hostet eller nyst i dem.
Kostholdet spiller en viktig rolle for immunsystemet
Det å ha et balansert kosthold med anbefalte mengder næringsstoffer, bidra til å opprettholde normal immunfunksjon. Vitaminene A, C og D, og mineraler – inkludert sink – spiller også en stor rolle for immunsystemets funksjon, får du i deg for lite av dette via kosten, kan det være lurt å ta det som et kosttilskudd.
Hva kan du gjøre for å lindre symptomene hvis du har blitt syk?
Influensa er en infeksjon som du får fra et virus. Det kommer hvert år, og er vanligst i vinterhalvåret. Symptomene på at du har fått infeksjon med influensavirus er plutselig høy feber, hodepine, smerter i muskler og ledd, ømme og røde øyne, hoste og vondt i halsen. Man kan også føle seg trøtt, utmattet, sliten og frossen og ha vondt i brystet bak brystbenet. Nedsatt appetitt og dehydrering er også vanlig. Feberen ligger på rundt 39-40 grader og kan vare i tre til fem dager. Selv om det verste er over på fem til syv dager så er det ikke uvanlig å være sliten i et par uker i etterkant.
Symptomer hos barn
Hvis du har barn bør du være oppmerksom på at de kan ha andre symptomer på influensa enn voksne. Barn som er yngre enn to år kan ha kvalme, oppkast, diaré og magesmerter, noe som gjør dem utsatte for dehydrering.
Symptomer hos eldre
Personer over 65 år har ofte lavere feber og er mindre plaget med hoste, men de er mer utsatt for dehydrering fordi det kan være vanskelig å orke eller huske å drikke nok.
Smitte
Influensaviruset spres ofte via luft, som for eksempel når en som er syk hoster, nyser eller puster ut. Det kan også smitte gjennom kontakt, som for eksempel at du tar en som er syk i hånden og deretter får i deg viruset. Det er større risiko for å bli smittet innendørs enn utendørs, og smitte sprer seg ofte på kollektivtransport, skoler, barnehager og på arbeidsplasser. Det tar relativt kort tid fra du blir smittet til du blir syk. Det tar mellom en til tre dager. Influensa kan smitte allerede før du har fått symptomer, og dermed kan du smitte andre før du selv vet at du er syk. Selv om du er mest smittsom når du føler deg som dårligst, så kan du fortsatt smitte så lenge du føler deg syk. Det kommer nye varianter av influensaviruset hvert år, så selv om du har vært syk så betyr det ikke at du er immun neste år.
Dette kan du gjøre for å unngå å smitte andre hvis du er syk:
- Vask hendene ofte og grundig, spesielt hvis du hoster og nyser
- Bruk håndsprit
- Host eller nys i albuekroken eller i et papirlommetørkle som du kaster etterpå
- Bli hjemme fra jobb så lenge du har feber eller føler deg syk
Vaksinering
( Det finnes ingen spesifikke legemidler eller vaksine mot coronaviruset og sykdommen covid-19. Influensavaksiner eller vaksiner mot lungebetennelse beskytter heller ikke mot viruset, men FHI mener likevel det er god grunn til å vaksinere seg mot det. Man tror at en utvikling av vaksine vil kunne tidligst være på markedet om halvannet år, sier Geir Bukholm, områdedirektør i FHI )
Dersom du tilhører risikogruppen anbefales at du vaksinerer deg mot influensa. Du regnes i risikogruppen dersom noe av følgende stemmer for deg:
- Du er eldre enn 65 år
- Du er gravid
- Du har en hjertesykdom
- Du har en lungesykdom, som KOLS eller astma
- Du har diabetes type 1 eller diabetes type 2
- Du har kraftig nedsatt immunforsvar på grunn av en sykdom eller behandling
- Du har kronisk leversvikt eller nyresvikt
- Du har en kraftig overvekt
- Du har en nevromuskulær sykdom som påvirker pusting
Influensaen i seg selv blir sjelden alvorlig, men det er de potensielle følgesykdommene som kan bli det, og da kan mennesker i risikogruppen risikere å bli alvorlig syke.
Antibiotika hjelper ikke mot influensa fordi sykdommen årsakes av virus. Derimot er det noen ting du kan gjøre selv for å lindre symptomene.
Du trenger å hvile, og det er viktig at du kjenner etter hvor mye kroppen orker. Du bør ikke anstrenge deg for mye, men du trenger ikke nødvendigvis å ligge i sengen hele dagen. Hvis du orker det er det bra å være oppe og bevege seg litt innimellom. Å være ute og få frisk luft er bra for slimhinnene i luftveiene.
Som nevnt er det vanlig å miste mye væske når du har influensa. Når du har feber er det ekstra viktig å drikke mye for å unngå dehydrering. Hvis du ikke orker eller husker å få i deg drikke kan du få noen til å hjelpe deg til å minne deg på det, eller du kan sette på en alarm på telefonen din med jevne intervaller. Det kan være bra å drikke væskeerstatning hvis det er vanskelig å drikke nok.
Ligg med hodet høyt, da er det lettere å puste og sove. Du kan legge puter under madrassen, det føles bedre for ryggen.
Feber og verk i kroppen kan lindres med reseptfrie smertestillende legemidler som inneholder paracetamol eller ibuprofen, som for eksempel henholdsvis Paracet og Ibux. Du bør bruke legemidler som inneholder paracetamol i stedet for ibuprofen hvis noe av dette stemmer for deg:
- Du er over 75 år
- Du har en form for hjerte-karsykdom
- Du har tidligere hatt magesår
- Du har astma eller kronisk nesetetthet
- Du er gravid
- Du bruker blodfortynnende legemidler
Hvis du er veldig tett i nesen kan du bruke nesespray eller nesedråper. Med mindre legen din har sagt noe annet så bør du ikke bruke nesespray i mer enn ti dager på rad.
Kald og varm drikke kan lindre sår hals. Is og yoghurt kan også gjøre at det føles bedre. Hoste kan lindres gjennom å drikke kald eller varm drikke. Det seige slimet i svelget minsker hvis du drikker mye. Ha et glass vann tilgjengelig hvis du hoster mye om natten, da kan noen slurker lindre hosten. Hvis du har slimhoste er det bra å hoste opp slimet for å rense luftveiene. De reseptfrie legemidlene mot hoste som selges på apoteket har dårlig dokumentert effekt, men det er noen som synes at de hjelper.
Når skal du søke legehjelp?
De aller fleste blir friske av seg selv, og trenger ikke å søke helsehjelp. Hvis du opplever noe av følgende bør du vurdere å søke hjelp:
- Du har høy feber som ikke går ned etter fire døgn
- Du har høy feber som går ned, og som begynner å stige igjen
- Du er i risikogruppen (som nevnt ovenfor) og har symptomer på influensa. Det gjelder selv om du er vaksinert.
Det kan oppstå behov for akutt hjelp, og du bør umiddelbart søke helsehjelp
- Du blir plutselig mye dårligere
- Du har pustebesvær i hvile
Blir du plutselig mye dårligere kan det være at du har en annen sykdom enn influensa, eller at du har fått en følgesykdom.
LES OGSÅ: VITAMINVÅPEN: C-vitamin beskytter mot det meste
LES OGSÅ: DE 7 VANLIGSTE ÅRSAKENE TIL SYKDOM
Kilde: Vårdguiden – 1177.se