Det er flere ting som påvirker insulinbehovet (blodsukkeret)
Det er ikke alltid man kan gi klare svar på hvorfor blodsukkeret oppfører seg «uventet».
Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye blodsukkeret vil øke når du spiser ulike matvarer, og når blodsukkeret vil flate ut/gå ned. Foruten effekten av den enkelte matvare og matrett, vil den blodsukkerstigende effekten av et måltid også avhenge av faktorer som varierer fra individ til individ, og fra dag til dag; hvor fort magesekken tømmer seg, hvor godt du reagerer på insulin, hvilke medisiner eller typer insulin du bruker, aktivitet og psykiske faktorer i tiden før og etter måltidet.
Faktorer knyttet til maten:
- Mengde karbohydrater
- Type karbohydrater (spesielt innholdet av fiber)
- Fett- og proteininnhold i maten
- Struktur og partikkelstørrelse på maten (jo grovere og mer uraffinert, desto bedre)
- Tilberedning (kokt, rått, findelt/moset, grad av «oppsvulming»)
- Flytende eller fast
Faktorer knyttet til personen som spiser maten:
- Magesekktømming
- Insulinresistens
- Type behandling (type insulin og/eller tabletter)
- Fysisk aktivitet før og etter måltidet
- Psykologiske faktorer (depresjon, stress, forelskelse, sinne) kan gi både lavere og høyere blodsukker
- Infeksjon og feber gir høyere blodsukkerverdier
For å teste matens effekt på blodsukkeret:
- Mål blodsukkeret rett før måltidet (skal da helst være 4-7 mmol/l) og ca. 2 timer etter at du startet å spise.
- Stiger blodsukkeret mer enn 3 måleenheter og ligger over 10 mmol/l ca. 2 timer etter matinntak, bør du enten endre på måltidets størrelse/sammensetning og/eller øke insulin/tablettdosen.
- Hvis blodsukkeret ligger <10 kan du trygt spise samme type og mengde mat igjen ved senere anledninger.
