La oss være ærlige, alle som trener, trener for at de vil noe. Det kan være et generelt ønske om å være sunn, det kan være kosmetiske målsettinger, eller det kan være prestasjonsmål.
Fellesnevneren er at vi som trener forsøker å oppnå noe, et mål. Så hvilke mål har du?
Vi blir overøst i blader, på tv og gjennom alle slags påvirkningskilder om suksessoppskriftene. Kjendisene ser sånn ut fordi det og det, og gjør du dette, blir du seende sånn ut innen 8 uker.
Min personlige oppfatning er at mål må deles inn i flere mål, delmål, og et resultatønske for seg selv på lang sikt. Det finnes ingen ?8 uker til drømmekroppen? oppskrift noen steder. Uansett hva du gjør med mat, trening, hvile, ja til og med de som bruker dopingpreparater vil raskt oppdage at det er ingen raske løsninger til å oppnå signifikante endringer på kort tid.
Her er det mange av toppatletene gjør;
1) Delmål;
På din vei til resultatet du ønsker, vil progresjonen være vesentlig. Kroppen har ikke faseoverganger, der en våkner en dag og har forandret seg radikalt. En er i konstant utvikling, og dermed må en forsøke å sette seg opp delmål. Eksempel; Du vil se bra ut på stranden til sommeren. Du vil ha muskler, og gjerne en flat mage også. Da må en legge en plan som tar for seg fettforbrenning, og muskelbygging, og starte med dette i GOD tid før sommeren. Før du har mistet 10cm på midjen, må du fjerne de første 5cm.
2) Realistiske delmål;
Denne kunne vært nevnt i punktet over, men en berømt pedagogisk teoretiker som heter Mihaly Csikszentmihalyi laget en teori om ?flow zone?, eller ?flytsonen?.
Teorien hans ble visualisert gjennom dette bildet;
Denne figuren illustrerer på den ene søylen utfordringsnivået på ens oppgaver/mål, mens den andre tar for seg forutsetningene/ferdighetene en innehar. Dersom en oppgave er for abstrakt, eller vanskelig (mål om store endringer) kan oppgaven demotivere deg gjennom å fremstå som umulig, eller for vanskelig. Dersom du har for lette oppgaver, og bare kruser gjennom treningene uten å utfordre deg selv, blir det kjedelig, og motivasjonsbrist vil skje. Midtpunktet, der utfordringene ligger nært nok til at det kan gå, men samtidig utfordrer, kalles ?flyt sonen?. Det er i denne vanskelighetsgraden trening og utvikling skjer i optimalt tempo.
Hva betyr dette? En må ha mål å strekke seg etter, men de må være overkommelige. Så lenge en strekker seg etter målet sitt, og ser at en oppnår det gradvis, vil utviklingen og motivasjonen være optimal.
3) Dropp vekta!
Denne er en personlig erfaring jeg har måttet slite lenge for å klare selv. I vår streben på mer muskler, mindre fett, og bedre fysikk er det veldig lett å bruke vekta som mål. ?Jeg skal gå ned x kg, og så ditt og så datt.? Høres kjent ut kanskje?
Dropp den! De eneste måleredskapene du trenger er;
*Målebandet
Denne lyver ikke. Omkrets av muskler og midje etc er en 100% reell måling som kan vise progresjon eller stagnasjon på en objektiv og god måte.
*Speilet
Speilet er et godt verktøy. Har du et mål om utseendemessige endringer? Se i speilet, kommer du nærmere målet? Speilet kan lyve litt, avhengig av psykologiske forutsetninger i den trenende, men gir ofte et bra bilde på om en er på rett vei. Før/Etter bilder er på sin plass.
*Loggboken
Har du energi til å løfte vekter, løpe, spise rett og alt det der, har du tid til å skrive ned logg fra dag til dag hva du har gjort. Gjennom denne kan en se om en løfter bedre, presterer bedre, og om en stagnerer, kan en gå inn her og se hva en kanskje bør prøve å gjøre annerledes.
Hva er konklusjonen?
Sett langsiktige mål, men del dem opp i mindre mer oppnåelige mål. Trening er en livsstil, og med å ta et og ett skritt nærmere mål, vil en til slutt havne der en vil være. Se bort fra alle disse ?mirakelprogrammene? som lover resultater på minimal tid, og heller gjør noe langsiktig. Da beholder du kanskje viljen, dedikasjonen, og kontinuiteten som er de viktigste forutsetningene for å lykkes i trening.
