Treningsverken oppleves som stivhet og sårhet. Noen kaller det gangsperre. Men hva er denne verken, hva betyr den, og kan den brukes til noe?
Treningsverk er noe som oppstår så fort bindevevet belastes akutt en del mer enn det er tilpasset. Treningsverken innebærer at bindevevet (musklenes tauverk) har blitt påført betydelig slitasje. Vevsprøver har påvist at det finnes massevis av mikroskopiske rifter i bindevevet, når treningsverk er tilstede. Vi snakker altså en en muskulatur som er fysisk skadet. Kroppen varsler dette med smerte, og forsøker på denne måten å forhindre at du skal fortsette med belastningen. Smertene gjør at du helst vil være i ro og ikke gjøre noe som gjør vondt. Da får kroppen mer hvile, tid og anledning til å reparere vevet.
Det er en delvis sannhet at uvante bevegelser og øvelser gir treningsverk. Sannheten er at ofte vil de uvante bevegelsene påføre mer enn vanlig belastning på bindevevet i de områder der treningsverken etterpå oppstår. Det er altså ikke det uvante som gir treningsverk, men kun den betydelig økede belastningen som den uvante belastningen inneholder. Økes belatningen forsiktig og innenfor det bindevevet tåler, så vil ikke nye øvelser eller uvante øvelser gi treningsverk.
Belastning som utføres hyppig og med lav intensitet og gjerne lengre varighet, kan faktisk føre fram til belastningsskader uten at det i forkant oppstår treningsverk. Trening som foregår sjeldnere, kanskje to ? tre ganger i uken, og hvor intensiteten er hardere, er den typen trening som oftest gir treningsverk. Mye treningsverk og lite hvile mellom, vil over en viss tidsperiode kunne gå over til en belastningsskade.
Trim.no har gjennom studier påvist at bindevevet har en innhentingstid på syv døgn, når hele overskuddet er tatt ut. Dette har igjen vist seg å stemme overens med treningsverken, med tanke på hvor mye treningsverk den enkelte tåler, og hvordan man skal forholde seg til treningsverken.
En utøver som trener samme muskel èn gang per uke, må ikke la treningsverken overstige tre dager. Bindevevet vil ha nådd samme styrke når treningsverken er borte under god nok hvile, som det hadde før gjeldende trening ble påført. De neste fire døgnene før neste økt, som da altså er uten treningsverk, er de døgnene der bindevevet øker sin styrke utover den styrken vevet hadde før gjeldende trening. Ved inngang til ny økt vil da bindevevet ha økt styrke, og kunne takle en enda høyere treningsdose.
Får utøveren kanskje fem dager treningsverk, så kun to dager uten verk, og så igjen trener, så er forholdet i kraftig ubalanse. Bindevevet utvikler knapt større styrke i det hele tatt, og følger ikke muskelens styrkeøkning utover. Avhengig av utøverens treningsgrunnlag, så vil utøveren før eller siden påløpe en belastningsskade.
Pass derfor på at du alltid har flere dager uten treningsverk enn dager med treningsverk, etter enhver treningsøkt som treffer samme muskelgruppe. Og det er da snakk om maks syv dager treningsverk. Får du treningsverk i lenger tid enn det, er skadene på vevet så dype at man kan regne dette som en mildere form for belastningsskade. Treningsverk som er så dyp, vil redusere styrken i bindevevet under nivået før gjeldende trening ble påført.
Ideelt sett bør man trene slik at det ikke oppstår treningsverk. Men for de fleste fungerer det fint med treningsverk opptil tre døgn.
En overtrent utøver kan ligge på 4, 5 og 6 dager treningsverk hver uke, uten at dette forverrer seg og fører til en belastningsskade. Grunnen til at dette er mulig, er at overtreningen gjør at utøveren trener på samme nivå hele tiden. En uthvilt utøver som øker i styrke fra uke til uke, vil ikke tåle så mye treningsverk. Grunnlaget for dette er at belastningen progressivt øker, og at muskelstyrken reelt øker. Dermed går kravet til bindevevet jevnt oppover. Utøvere som opplever god framgang, befinner seg derfor alltid med høy skaderisiko.
Hos en utøver med fast treningsprogram som gjentas uke etter uke, kan treningsverken være en indikator på at det stadig påføres en belastning som er høyere enn musklene er vant til.