Jeg synes det er på tide å få belyst en del fakta rundt det å være familiefar og hva slags utfordringer man møter på når trening skal involveres i familielivet.
Selv har jeg 3 biologiske barn (1, 3 og 5 år) sammen med min kone, en fostersønn (3 år), en hund (3 år), en brasiliansk tarantel og en liten katt (14 uker). Min kone er fulltidsstudent på UIT og jeg er for tiden frikjøpt av barnevernstjenesten for å være hjemme med fostersønnen vår. Å være frikjøpt innebærer at man er hjemmeværende på fulltid med lønn.
Men det å være hjemme under slike premisser er ikke som å «være hjemme» i den forstand at beina ligger på bordet, kaffen er bestandig nykokt og den eneste lyden man hører er sin egen pust. Det er en fulltidsjobb å være foreldre og ansvarsmengden kan til tider være så stor at man selv lurer på hvor man skal hente kreftene ifra.
En typisk hverdag for vår familie starter kl 0600 på morgenen. Alle ungene har hver sitt soverom, men når vi våkner ligger det ikke mindre enn 5 stykker i sengen. Hunden vår ligger i fotenden og snorker som en voksen mann. Katten ligger under dyna og maler så det vibrerer i hele sengen. To av ungene har funnet sin plass inn mot veggen, kona mi ligger oppå min venstre arm og selv ligger jeg med halve kroppen utenfor sengekanten. Minstemannen står i sprinkelsengen og roper på mamma og pappa og før man vet ordet av det så har dagen startet uten at vi som foreldre engang har fått opp øynene.
Alle tramper seg opp i 2 etg, delvis i søvne med med godt mot for å få i seg frokost. På kjøkkenbordet ligger det store bunker med sorterte klær som ungene skal ha på seg i barnehagen og i kjøleskapet står det 4 matbokser som er gjort ferdig kvelden i forveien.
Ungene viser ingen tegn til å være trøtte og det viser dem med å starte dagen med å løpe 10 runder hver rundt på stuegulvet mens dem hopper og lager alle slags lyder. Når dem så setter seg ned for å spise frokost vil vi voksne så gjerne tro at stillheten endelig har kommet. Men det går ikke lenge får den ene river av seg om at den andre er en «bæsj» eller at «jeg er ikke bestevenn med deg i dag» 🙂
Etter vel en time så er ungene ferdig spist, påkledd og på tur ut i i 7-seteren for å bli transportert til barnehagen. I barnehagen virker alt til å være i skjønneste orden, helt til jeg kommer på at minstemannen ikke har mere bleier igjen (selv om lappen var hengt opp på knaggen hans fredag før helgen). Ungene er delt opp i to avdelinger, så jeg pålegger de eldste om å henge ifra seg jakkene på en ordentlig måte og sette skoene sine på deres plasser mens jeg går inn på avdelingen til den minste først. Jeg går med matboksen i kjølekapet, henger alle klærne hans på de rette plassene og gir han en stor pappaklem og sier «hadet» før jeg lurer meg ut døren.
Jeg går igjennom gangen og til avdelingen hvor de to største går. Det første som slår meg er to jakker, to luer og to pr sko som ligger slengt utover gulvet. og arbeidet med å rydde opp, samt lokalisere hvor ungene befinner seg er igang……igjen!
Fostersønnen vår går i en annen barnehage på andre siden av byen så det er bare å peise på 🙂
Etter å ha levert sistemannen i barnehagen lar jeg tanken om ro og stillhet streife hodet mitt i noen sekunder, men dog i fem sekunder. På passasjersetet ligger avtaleboka åpen og jeg legger fort merke til linjene som er markert med rødt. Det er dagens «huskeliste» Rydding og vasking i to etasjer, klesvask, innhandling, matlaging, trening, tur med bikkja og så kjøre samme veien tilbake og hente ungene i barnehagen.
Når man er frikjøpt for å være hjemme og ta vare på huset og det administrative, så er det tidkrevende. Å kjøre til andre siden av byen for å levere og hente i barnehagen er en ting, men det er også samvær to ganger i uken som innebærer mye kjøring og «logistikk» 🙂
Dette er en beskrivelse av hvordan en «typisk «ukedag er. Min intensjon med å beskrive dette såpass detaljert, er for å få belyst at det er meget tidkrevende og ansvarsfullt å være småbarnspappa og at det dermed er en utfordring å legge opp et treningsopplegg man skal følge slavisk.. Når det er sagt, så er det å være pappa verdens mest ærede tittel og jeg ville aldri byttet ut ett eneste sekund med noe i hele verden!
Så litt om meg selv:
Jeg har bestandig vært aktiv og har trent både fotball, boksing og volleyball i mange år. Jeg har også jobbet som instruktør i styrke og spinning tilbake i 2003. Men da vi fikk vårt første barn i 2006 begynte hverdagen å bli hektisk på en måte som jeg ikke hadde erfart før.
Enten om man skal opp eller ned i vekt, så krever dette at man spiser rett. Forskning viser at man ikke skal henge seg så mye opp i at man «skal» spise annenhver time iløpet av døgnet for å opprettholde forbrenningen, men at kroppen tilpasser seg ditt spisemønster. Dette med unntak av de som har diabetes eller stoffskifteproblematikk, da vil det å holde et stabilt blodsukker være nødvendig. Jeg sier meg enig i at frokosten heller ikke er den største nødvendighet for ALLE, men for mange er den det. F.eks. Jeg hadde en meget tung fysisk jobb før jeg ble frikjøpt av barnevernet. Jeg kunne forbruke ca 1000 kcal ekstra pr arbeidsdag og det var da viktig for meg å få i meg nok karbohydrater på morgenen. Men en som har en stillesittende jobb hele dagen er ikke avhengig av tilførsel av karbohydrater på morgenen og kan derfor godt vente til lunsj med å spise første måltid. Alt dette er situasjonsbetinget og alle er forskjellige 🙂
Selv er jeg 183 cm og jeg har bestandig vært slank. Kostholdet har aldri vært et tema for meg tidligere, da jeg bestandig har kunnet spise det jeg vil uten å legge på meg. Men allerede da jeg og min kone ventet vårt første barn for 5 år siden, ble jeg det man kaller for «sympatigravid» Det er helt sant, jeg spiste ikke mere fettrik mat eller sluttet å trene, men jeg begynte plutselig å få litt mage. Helt utrolig men sant!
Men jeg bekymret meg ikke i starten, for jeg tenkte at jeg fikk god tid til å trene underveis. Når babyen var født, kunne jeg fortsette treningen når jeg gikk ut i pappapermisjon også. Men når man skal oppfylle rollen som pappa på alle områder så går dagen mye fortere enn man selv tror og døgnet mangler fort timer.
Før kunne man stå opp etter 8 timers sammenhengende søvn og spise en lang frokost. Man kunne drikke en nytrukket kopp med kaffe, lese avisen, tusle på badet og pusse tennene, gå ned på soverommet og finne ut hva man skulle ha på seg, ta et par telefoner og så vende snuten mot jobb.
Nå er situasjonen totalt forandret. Nå hangler man opp etter noen få kvalitetstimer med søvn, frokosten blir spist hvis tiden strekker til , avisen kjøper jeg ikke lengere i papirutgave, tannpussen på morgenen blir ofte byttet ut med extra tyggegummi, klær ligger ferdig på sengekanten, telefoner som ringer blir brått avvist uten å sjekke hvem som ringer og man glemmer hele tiden av å ringe tilbake. Det å få 4 unger inn i bilen, uten krangling og uten pes er så og si umulig. Det ender som regel opp med at jeg enten glemmer igjen matboksene, sekken eller regntøyet som ble tatt med hjem dagen før.
Det hersker ingen tvil om at hverdagen blir totalt forandret når man får småunger i huset og dette merker man fort når det kommer til kostholdet også. Man har som regel gode intensjoner om å lage «husmannskost» til ungene til hverdags slik at de skal få i seg den rette næringen. Når hverdagen begynner å vise sitt sanne ansikt kommer man seg ikke unna at kostholdet oftere ender opp med spaghetti og kjøttsaus, ferdig pizza, hamburger, pølse og chips og flere andre lettalternativer som er masseprodusert og inneholder masse sukker, hvitt mel og mettet fett. Tar man f.eks en pose med spaghettisaus fra ymse produsenter, så er det så mye fett og karbo i den at man burde virkelig stryre unna. Folk flest som tar innhandling uten å planlegge den nøye på forhånd, jogger seg igjennom hyllene med posesauser og mye annet som i Hellstrøm sin verden ville vært i kategorien «avfall på boks»
Normenn spiser mere sukker, salt og transfett enn noensinne og det har for lenge siden begynt å bli et helseproblem. Vi er så opptatte av å skal mestre alt i samfunnet at kostholdet kommer lengere og lengere ned på listen. Jeg kjører forbi Burger King hver dag på tur fra jobb og det er bestandig fult der. Når man lever i en hektisk hverdag hvor det å gå på toalettet er de voksnes friplass, ja så er det faktisk enda viktigere å spise sunt igjennom hele dagen.
En problemstilling som jeg vet at mange småbarnsfedre har, er det er utrolig vanskelig å spise rett, sove rett og ikke minst trene når man har behov for det. Hvis man over tid ligger for mye på underskuddsiden på kcal så vil man faktisk kunne legge på seg fett fordi kroppen går inn i «nødmodus» og kroppen merker at du prøver å faste. Behandler man kroppen på denne måten over tid, så vil energien bli borte og vi menn vil mest sannsynlig få mere rundt både magen og i ansiktet.. Energien og overskuddet blir borte og folk flest sitter halvsovende i sofaen etter å ha spist middag. Alt dette skjer, mens vi selv er uvitende om at vi selv er årsaken til alt dette.
Hvis man vil være veldig nøye, så legger man litt arbeid i å få regnet ut hva man får i seg av fett, karb og protein iløpet av en vanlig hverdag. Mannfolk trenger ca 0.8 gr protein pr kg kroppsvekt til hverdags og trener man i tillegg må inntaket av protein justeres opp betraktelig. Men det er samtidig viktig at kostholdet er variert og at man passer på å spise både fett og karbo, men at mengden er harmonisk og rett sammensatt. Overskudd av karbo blir til fett, slik er det bare.
Jeg har tilhørt den kategorien som føler seg utmattet, trett og lav på energi så altfor lenge. Jeg spise masse mat hele dagen, men jeg hadde bare ikke energi til overs når ettermiddagen kom. Til tider så var jeg så utmattet at jeg kunne våkne etter en hel natt med søvn og være enda trettere da jeg våknet enn da jeg la meg. Dette gikk ut over både humøret og ikke minst familien min. Hva slags far er jeg egentlig, hvis jeg ikke har overskudd til ungene mine når dem kommer hjem fra barnehagen??
Selv valgte jeg å ta tak og jeg valgte å involvere en personlig trener som er utdannet ved NIH. På denne måte fikk jeg kartlagt kostholdet mitt og hva jeg fikk i meg av næring. Jeg hadde en meget fysisk tung jobb før jeg startet på denne dietten og jeg hadde ett inntak på ca 3000 kcal sånn jevnt over. Men alle beregninger som ble gjort viste at jeg skulle ha 4000 kcal i løpet av en vanlig dag. Halvparten av kcal inntaket kom fra usunt fett og da er dert ikke så vanskelig å skjønne at kosten min var totalt feil.
Nå har jeg gått på dietten i snart 3 uker. Jeg startet på 98 kg og en fettprosent på 32 og magemålet var på 108. Nå etter 3 uker er vekten på 93 kg, fettprosenten er nede på 19.2 og magemålet er på 97.
Energien min er jevn og fin igjennom hele dagen og jeg er normalt trett når klokken nermer seg kl 2200 på kvelden.
Jeg spiser sunt og da mener jeg sunt på en uproblematisk måte. Jeg går vel og merke på en diett som er laget for å gå ned 7 kg i rent fett på en kort periode, men jeg er sjelden sulten iløpet av dagen.
Det som er viktig å merke seg, er at behovet og betydningen med et høyt inntak av protein ved vektnedgang er HØYT. Får man i seg for lite protein,vil mye muskelmasse svinne bort i prosessen. Selv ligger jeg på ca 260 gr protein i døgnet og over halvparten får jeg naturlig igjennom kostholdet. Hvert eneste måltid inneholder høye proteinverdier og for meg er det nødvendig. Ikke bare for å få i seg nok, men protein metter og jeg liker å føle meg mett og god på en sunn måte!
Jeg er nå en energirik 3 barnsfar som ser på hverdagen med helt andre øyne. Istedenfor å være mutt og energiløs etter å ha spist seg full av hveteprodukter, herregårdsfett og karbo av ymse sorter, er jeg nå kvikk og rask og har en god metthetsfølelse igjennom hele dagen. Og det beste med alt, er at jeg spiser bedre, jeg spiser sunnere og vi sparer masse penger i matbusjettet. Min kone spiser nesten det samme som meg men i mindre doser og hun merker også en vanvittig forskjell nå som alt av hveteprodukter er helt fjernet fra kostholdet.
Så til alle dere småbarnsfedre og alle andre som sliter med en overhektisk hverdag og lite energi, sjekk kostholdet og få næringsinntaket på rett kjør, så kommer også energien og overskuddet på rett kjør før du aner det!