Jeg er en stor gutt uten alt for stor forstand. Derfor har jeg aldri helt latt meg rive med av alt det nye på treningsfronten. Mange ville kanskje sagt at jeg var litt sendrektig – kanskje har de til og med rett (gudene forby). Til tross for denne manglende forstanden har jeg i 19 år banket på med vekter i alle tenkelige former.

Jeg fant tidlig ut at fotball (les; lagspill) ikke var min styrke – med unntak av tacklingene da. Greide derfor heller ikke å ha forbilder som Kevin Keagan m.fl.. Tarzan derimot, ja også Fantomet og Edderkoppen da, de synes jeg alltid hadde så tøffe kropper. Så hvorfor ikke prøve noe nytt – kroppsbygging ble valget!

19 år siden – den kjennes nesten som i går. *snufs*. Den gang på det tidlige 80-tall var det stort sett en ting som gjaldt – 12 sett med 8 repper på hver bidige muskelgruppe, helst skulle en trene kroppen 1,5 til 2 ganger pr uke også. «Urgh snakk om ineffektiv trening» – kan jeg formelig høre de unge og fremadstormende si. Like fullt 19 år etter sitter jeg 50 kilo tyngre og like slank og lurer på hva jeg gjorde galt. Joda jeg vokste litt fra jeg var 15 til jeg var 20 så noen av kiloene skal jeg glatt fraskrive trening og kosthold. Og rett skal være rett jeg reduserte etter hvert antall sett på små muskelgrupper (biceps, triceps, legger, mage) til ca 9 sett pr muskelgruppe pr trening.

I tillegg skal det sies at den gang begynte alle rent rutinemessig med et tilnærmet HST opplegg de første 5-6 månedene eller så. Deretter var det splitt for alle penga, 2, 3, 4, 5, 6 splitt, 2 ganger om dagen «you name it» – vi prøvde det – og vokste sakte men sikkert?.

Så kom det en periode der Mike Menzers teorier etter langt tids overveiing ble åpenbart for min ringe forstand – og gudene vet at jeg kjørte på etter disse prinsippene. Resultatene lot ikke vente på seg – muskler – ja vel, men fytte inni h**vete hvor vondt det etter hvert gjorde i hvert ledd i kroppen – jeg kuttet det med andre ord ut.

Tilbake til 12 sett pr muskelgruppe igjen fortsatte fremgangen relativt raskt frem mot et vekt som 26 åring på ca 105 veldefinerte kilo (snaut 10% underhudsfett) på en 188 cm «raklete» fyr.

Siden den gang har det gått 8 år og ting har gått litt tregere for å si det sånn. «Bare» ca 1 kilo i året i snitt. Allikevel var jeg såre fornøyd helt til det kom en hurv med beleste «jyplinger» og fortalte meg at det er et under at jeg i det hele tatt har lagt på meg noen ting som helst med den treningsformen jeg har bedrevet. ؅ nei du, det skulle nok andre boller til for å få muskler ja!

Først sa de – du må for all del ikke trene gjennom kroppen mer enn en gang i uka – og du må i alle fall ikke kjøre mer enn 4-8 sett pr muskelgruppe. Det kule med disse besserevisserne er at de med svært få unntak har vært tynne som svaiende halmstå. Etter mine ringe begreper da??..

Til tross for at tvilen på at mitt eget system har vært så bra har jeg som en stor mann med bare ganske liten forstand klynget jeg meg til variasjoner av mitt gode gamle gjennomtestede system, med fortsatt laber fremgang – tror jeg da?..

Hva er så forklaringen på at jeg har hatt slik fremgang på dette opplegget og ikke de fleste andre som setter sine bein inn i et helsestudio? Forklaringen må være enkel. Det hele finnes antageligvis inni hodet på den enkelte – du må tro at det går an!! Gjennom det skjerper en automatisk trening, hvile, kostholdet – spiser mer og bedre mm.

Du må ønske å vokse, du må like å trene og løfte tungt dag inn og dag ut. Gjør du det vil du automatisk finne nye måter å komme deg litt videre på – nye øvelser, nye kombinasjoner av øvelser, litt variasjon i antall repps gjennom en mesosyklus. Greier du ikke flere repps eller mer vekt enn på forrige trening – bytt øvelse. Og ikke minst HA TÅLMODIGHET – ting tar tid!

Viktigst av alt er det å ligge unna dopingmidler. Det finnes utallige eksempler på personer som kunne hatt en livslang karriære som rekreasjonelle kroppsbyggere som har ødelagt alt med en liten injeksjon testo el.l. De stiger opp som bjørner og faller om svært få år ned som en totalt utkjørt fell. Til slutt greier de ikke å trene uten bol, samtidig som de innser hvor galt det er å putte dritten i kroppen. De backer ut etter 4-5 år! Det verste er at til tross for dopbruken så hadde de fleste av dem ikke bedre framgang enn de som trente rent rundt dem. Et paradoks det der?..

I det lange løp er det det jevne siget i treninga koblet med et fornuftig kosthold som gir de beste resultatene. Selv har jeg i løpet av snart 20 år i høyden hatt 1 måneds ufrivillig sammenhengende fravær fra trening. I tillegg har jeg hver 8-9 uke tatt en uke fri for å lade batteriene igjen.

Klassikerne på alle de stedene jeg har trent har vært han som kommer inn – trener i 2 måneder – er borte i 2 måneder – trener i 2 osv. Hver gang du spør ham på trening så er han enten syk eller skadet og legger det til grunn for at han leker med de samme vektene som for 4 år siden. Allikevel har han noen vanvittige ambisjoner om hvor bra han skal bli, for nå har han bestemt seg for å satse, og ikke minst har instruktøren satt opp en diett – gudbedre da må det jo bare bli resultater! Det blir ikke det vet du!! Men rett skal være rett han stortrives når han er på treninga – prater og ler og er på alle måter en likandes kar. Det eneste usympatiske med denne karen er at han bestemt mener at du boler fordi du har hatt bedre muskulær utvikling enn ham i samme tidsrom. Han sier mer enn gjerne «Det går ikke an å bli så stor uten å bruke noe» – lykkelig uvitende om at han har misforstått hele konseptet med å indusere hypertrofi??