Har du noen gang stått i speilet å tenkt på hvordan du ser på deg selv og kroppen din? Tanken om å endre litt her, kompleks der, hadde vært så mye bedre om..
Ja, du skjønner tankegangen. Men, har du noen gang tenkt på hvordan du ser deg selv, sammenlignet med hvordan andre ser deg? Tror du at du har samme syn på kroppen din, som de rundt deg?
Ida Valborg heter jeg, og jeg er helt sikker på at du sitter med de samme tankene som jeg akkurat nå.
For min del begynte fokuset på kropp allerede tidlig barnealder. Jeg har alltid visst at jeg har vært større enn de fleste, alltid fått fortalt at jeg har vært større enn de rundt meg; men aldri sett at jeg har vært så voldsomt mye større.
«Jeg er da ikke så unormalt mye større enn andre? Jeg er jo som jeg alltid har vært? Jeg har sett meg selv i speilet hver eneste dag, og jeg har da aldri sett noe annerledes ut?»
Allerede tidlig på ungdomsskolen fikk jeg slengt en pakke slankepiller i fanget av fastlegen, med den kom det ingen form for rådgivning når det kommer til kosthold eller trening; den pakken med fettløselige piller skulle være løsningen. Ikke hadde JEG bedt om det, ikke ønsket jeg det. Jeg fikk slankepiller fordi at andre sa jeg trengte det.
Har du noen gang prøvd å tvinge en nikotinavhengig til å slutte med nikotin, selv om vedkommende ikke ser at han/hun har ett problem selv? Man skjønner at det er prosjekt umulig. Så lenge man selv ikke går inn for å gjøre en endring vil det heller aldri bli noen endring, og det samme skjedde til meg. Pillene sluttet jeg å ta etter en uke eller noe slikt, og det eneste som hadde endret seg var synet på meg selv og andre. Jeg skal ikke gjøre noe fordi at andre sier jeg skal, om jeg skal gjøre noe, så er det for at jeg selv vil.
Når jeg i dag sitter å ser tilbake på bilder fra da jeg var mindre, ser jeg tydelig at jeg var en god del større, det var ikke noe som ble sagt fordi at… Trenger ikke å se mer enn ett år tilbake, da jeg var på mitt aller største. Ikke følte jeg meg noe større enn andre, ikke var selvbildet mitt klar over hvor stor jeg egentlig var. Jeg tror fortsatt ikke jeg er klar over hvor stor jeg egentlig har vært.
Vendepunktet kom våren 2015, jeg var sykemeldt uten mulighet til å gå tilbake til yrket jeg elsket, og fortsatt elsker, jeg var både deprimert, hadde dårlig selvbilde og var sykelig overvektig. Men jeg oppdaget at det kun er jeg selv som er ansvarlig for egen glede og tilfredshet.
Kostholdet la jeg om drastisk ca over natten, for det var ett av mine største problemer, kostholdet mitt bestod nesten ikke av skikkelig mat. Overvektig underernært kaller legen det. Kort tid etter jeg la om kostholdet kom energien snikende på, og da var alt i gang.
En helt vanlig ukedag er gått fra å inneholde alt for mange timer søvn, ett stort måltid sent på kvelden etterfulgt av kos foran tv’en, til en strukturert hverdag med kanskje litt for få timer søvn. For det er der nøkkelen ligger, planlegging i hverdagen.
I dag spiser jeg fire måltider om dagen, to litt mindre, og to relativt store på ettermiddagen. Mye jobb? Nei, ikke egentlig! De små måltidene fyller jeg som oftest med sjokoladeproteingrøt for enkelhetens skyld, tre minutter i mikroen på jobb – rør inn proteinpulver, og man har fantastisk god lunsj. De større måltidene består av rene proteinkilder av eget ønske, masse grønnsaker og en eller annen form for karbohydratkilde.
I tillegg har jeg ett treningsmåltid de dagene jeg trener styrke. Proteinpulver og riskake, eller en yt, enklest er best! Styrke trener jeg fire dager i uka, ca 45-50 minutter pr økt, samt at jeg pr i dag har rundt en to timer kondisjon fordelt ut over uka. Ikke to timer intervall, langt derifra, det handler om å øke hverdagsaktiviteten.
I løpet av de ni siste månedene har jeg lært mer om meg selv, enn jeg har gjort på flere år tilsammen. Jeg har lært å sette MEG i fokus, gjøre ting fordi at JEG fortjener det, for MEG selv og ingen andre. Jeg har lært at om jeg setter meg ett mål og staker ut kursen, kan jeg klare akkurat hva jeg går inn for. Alt sitter i hodet! Men noe av det viktigste jeg har lært, det er at man er god nok akkurat som man er!
Jeg har fått troen på meg selv, og jeg vet at jeg har det fantastisk mye bedre utenfor den berømte komfortsonen – for det er der mestringsfølelsen regjerer.
Jeg har startet denne reisen for min egen del. Fordi at jeg vil gjøre noe for meg selv, ta vare på min egen helse. Kall det egoistisk, men det er vel til syvende og sist det livet handler om. Å sette seg selv foran andre.
Men det skal sies, denne reisen hadde ikke vært den samme uten den fantastiske støtten og oppfølgingen jeg har i coach Veronica Dalsnes fra Elitept.no. Jeg hadde vel passert 22 kg vektnedgang da jeg kom i kontakt med henne, og nå er vi passert 32 kg til sammen. Selv om totalvekta viser kun – 10 kg sammen med Veronica, har kroppen og tankegangen endret seg drastisk!
Fokuset om å oppnå en sunn og sterk kropp inspirerer meg, og får meg til å gi det lille ekstra. Fordelen med å ha en coach som følger deg opp så tett som Veronica har gjort i mitt tilfelle er at man har en som går veien sammen med deg, på godt og vondt. En å juble sammen med når resultatene kommer sigende og man pusher en grense man trodde var umulig, men og som støtter når hverdagen er tung.
For det skal sies, jeg er ikke ferdig med denne reisen selv om jeg nå har gått ned 32 kg de siste ni månedene. Jeg kommer til å fortsette mot målet jeg har satt meg om å få operert bort overflødig hud på magen, jeg kommer til å fortsette å pushe meg selv til å sprenge grenser som kun sitter i hodet; men aller viktigst kommer jeg til å nyte hele reisen med en livsstil jeg elsker.
