Følelsen av å oppnå noe stort eller betydningsfullt for en selv er rimelig enestående og er noe svært mange er ute etter med treningen sin.

Dette kan selvsagt også kalles resultater, noe svært mange av oss dessverre IKKE oppnår, i alle fall ikke i den grad det ønskes og drømmes om.

Så kommer spørsmålet, hvorfor er det noen som oppnår suksess og får de resultatene som ønskes, mens andre ser ut til aldri å tilfredsstille egne målsetninger og faktisk få de ønskelige resultatene?

Jeg tenkte å belyse hovedmeningen min rundt dette basert erfaring og observasjoner.

Om du tenker litt over det så skylder ikke livet deg noe som helst. Du ble født inn i denne verden og det er stort sett hva du er nødt til å forholde seg til. Noen har blitt født inn i omgivelser med større muligheter og forutsetninger enn andre. Sånn er det bare, noen er genetisk begavet på et område, mens andre er det på andre. Noen har en velstående familie, andre sliter økonomisk og vi kan fortsette videre, men du skjønner hvor jeg vil hen?

Fra dette ståstedet er det svært mange som tenker noe i retningen når det kommer til forventningene til livet,hvor mye får jeg??,hvor mye kan jeg ta??, når får jeg det??, jeg vil ha det nå!? og tilsvarende.

• Meg, meg, meg GI meg det jeg vil ha NÅ!
• Allerede her bør man se en stor feil.
• Hvorfor noen klarer det, mens andre bryter sammen

Jeg vil faktisk bruke ordet patetisk når det kommer til unnskyldninger om ikke å få til noe eller lykkes, enten det kommer til trening, jobb, utdannelse eller andre ting.

Om du blir skadet, blir syk, sliter økonomisk, mister personer eller rett og slett føler at alt i livet går mot deg, så er det faktisk ikke en dritt du kan gjøre med det annet enn å se deg selv i speilet og le over hvor latterlig fucka livet kan være mot deg i perioder og derfra innse og erkjenne for deg selv at livet faktisk ikke skylder deg noe som helst.

Det finnes langt flere mennesker som har mye større problemer enn meg, men jeg har selv hatt store problemer med sykdommer, kronisk sykdom, seriøse ulykker, en rekke skader, svik, uoverkommelige hverdager og tap av det som faktisk betyr noe.

Helt ærlig, så kollapset jeg totalt for ikke så altfor lang tid tilbake og jeg vil alltid huske den dagen hvor jeg helt seriøst ikke klarte å holde meg oppe på beina. Jeg syntes synd på meg selv og forbannet livet som etter min mening hadde delt meg urettferdige kort.

Likevel er jeg faktisk glad for at det skjedde, for det endret livet mitt totalt. Ikke at jeg så lyset og ble frelst, men jeg måtte ta et valg og jeg tok det. Det er jeg glad for.

The harder I work, the luckier I get?

Vi mennesker er i dagens samfunn totalt bortskjemte når det kommer til å ha det komfortabelt og man skal ikke lenger enn til noen tiår tilbake for å se hvor jævelig ting faktisk kunne ha vært. Likevel sytes og klages det over mangel på resultater uansett hva det er snakk om.

Om du er overvektig og ikke trives med det, så gjør noe med det for helvete! Det er ingen som fysisk har skjøvet all drittmaten du har spist ned i halsen på deg, tygget og svelget den for deg. Det er heller ingen som stopper deg med å trene, eller i det minste bevege kroppen.

Om du er en tynn flis og ønsker med kjøtt på kroppen, spis mye bra mat og tren skikkelig!!

Er du ikke fornøyd med jobben din, hvorfor endrer du ikke på det? Jeg tviler på at det er noen som fysisk setter grenser for deg og de aller fleste velger å beholde sin nåværende miserable posisjon på grunn av mentale sperrer, ikke faktiske sperrer.

Det finnes sykdommer og tilstander som er vanskelige å hanskes med, det er jeg fullstendig klar over da jeg daglig må påminnes det fra flere hold, så at jeg sier dette har overhodet ikke noe med mangel på kunnskap rundt alvorlig problematikk.

MEN? alle overvektige eller undervektige lider ikke av genetiske feil eller anoreksi!! LANGT ifra? likevel er det som regel alltid en unnskyldning på lur. Hadde det faktisk vært tilfellet at problematikken hadde vært så stor mange vil ha det til, så er vi tydeligvis inne i en lynrask genetisk evolusjon som tidligere aldri har fremkommet.

La oss si at situasjonen faktisk er så vanskelig. At alt er imot oss og at det er så vanskelig å oppnå resultater, enten i trening eller i livet. Løsningen er da enten å sette seg ned med hodet mellom beina og prøve å tilfredsstille seg selv oralt, eller innse at det er like idiotisk som å sutre over et problem som faktisk er inteteksisterende.

Kall en spade for en spade?

Og du får svi!

Men faktum er at det er sannheten som plager deg om du føler deg truffet, ikke hva som blir sagt eller hvem som sier det.

Resultater fremkommer av hardt (og helst smart) arbeid, det er ingen vei utenom og ting detter ikke ned i fanget på deg. Det vil kanskje skje, men ikke hyppig nok til å oppnå noe på sikt, så det er like greit å endre tankegangen til det bedre.

Sitatet, the harder I work, the luckier I get, reflekterer definitivt stor sannhet. Om du føler alt går til helvete i livet er det kanskje et tips å se på hva du IKKE gjør. Jobber du hardt med deg selv på alle måter eller er du avventende og sutrete?

Du får ta ditt valg, jeg har tatt mitt, bare ikke glem at livet ikke skylder deg en dritt.