Menn og kvinner har biologiske forskjeller som påvirker prestasjonskapasiteten innenfor både styrke- og kondisjonstrening. Det har også frem til ganske nylig vært en forskjell i miljøet og hvordan jenter og gutter blir både omtalt og snakket til når de er barn – gutter blir gjerne oppfordret til aktivitet og lek som er av fysisk karakter, mens jenter ble oppmuntret til roligere aktiviteter. Kvinner fikk ikke løpe maraton før i 1972, og før 1960-årene fikk de ikke løpe lengre enn 800-meters løp, og begrunnelsen for dette var misforståelsen om at kvinner ikke var fysiologisk tilpasset utholdenhetsaktivitet.

I dag er det bedre forutsetninger for jenter og kvinner å delta i aktiviteter på lik linje med gutter og menn. Forskjellen mellom kvinner og menn i prestasjon og resultater av de fleste idrettsgrener eller eventer er 15 % eller mindre.

Kroppsstørrelse og kroppskomposisjon

Hos barn er både kroppsstørrelsen og kroppskomposisjonen (andel fett- og muskelmasse) lik hos gutter og jenter. Fra sen barndomstid begynner jenter å øke fettmassen i forhold til gutter, og i tidlig ungdomstid begynner guttene å øke den fettfrie massen (muskelmasse) i mye større grad enn jentene. Dette skjer først og fremst på grunn av hormonelle forandringer i puberteten. Kroppen å skille ut to hormoner som heter follikkelstimulerende hormon og luteiniserende hormon, som igjen stimulerer utskillelsen av østrogen hos jenter og testosteron hos gutter. Fordi testosteron er med på å øke benmassen er menn større enn kvinner. Og ikke bare har menn mer muskelmasse enn kvinner, musklene er også fordelt annerledes – menn har en større andel av muskelmassen på overkroppen i forhold til kvinner (henholdsvis 42.9 % og 39.7%).

På grunn av forskjellene i hormonutskillelsen er kvinner sammenlignet med fullvoksne menn i gjennomsnitt

• 13 cm kortere
• 14 til 18 kg lettere i total kroppsvekt
• 3 til 6 kg tyngre i fettmasse
• 6 til 10 % høyere i relativ kroppsfettmasse

Styrke

Tradisjonelt sett har kvinner vært det svakere kjønn. Kvinner er 40 til 60 % svakere enn menn i overkroppen, og 25 til 30 % svakere i underkroppsstyrke. Men på grunn av den betydelige forskjellen i kroppsstørrelse mellom menn og kvinner er det mer passende å uttrykke styrke enten relativt til kroppsvekt eller relativt til fettfri masse. Når underkroppsstyrke måles relativ til kroppsvekt er kvinner fortsatt 5 til 15 % svakere enn menn, men når det måles i forhold til fettfri masse så forsvinner disse forskjellene. Dette viser at de grunnleggende kvalitetene og motorkontroll-mekanismene til musklene er like for kvinner og menn.

Til tross for at kvinner har mindre tversnittsareal og mindre muskelmasse enn menn så er det fortsatt noen kvinner av normal størrelse som har en bemerkelsesverdig styrke som overgår en gjennomsnittlig manns. Dette viser betydningen av nevromuskulær rekruttering og synkronisering av nervesignaler til musklene, og at det er det som i bunn og grunn bestemmer styrke.

Kilde:

W.L. Kennedy, J.H. Wolmore og D.L. Costill, «Physiology of Sport and Exercise», 5. utgave, 2012, Human Kinetics.