Kroppens tilpasning til kondisjonstrening

Susanne Soydan
9 oktober 2020

Ved kondisjonstrening involveres flere deler av kroppen enn ved styrketrening, der den hovedsakelige effekten skjer i den muskelen som blir trent.

Ved kondisjonstrening blir også hjerte og lunger belastet, og her skjer det en betydelig tilpasning til treningen som utføres. Det skjer også noen lokale tilpasninger av musklene som trenes, men den store helseeffekten som du får av å trene med høyere intensitet er på grunn av påvirkningen på sirkulasjonssystemet.

Det er vanskelig å trekke en konkret grense for hvor skillet mellom kondisjonstrening og styrketrening går. Dessuten arbeider musklene annerledes, og kroppen svarer på en annen måte, ved ulike typer kondisjonstrening (for eksempel 30 sekunder maksimal hastighet på sykkel med 30 sekunders hvile versus å jogge en mil i rolig tempo). Under her ser du flere tilpasninger som kroppen gjør når den utsettes for kondisjonstrening. Hvorvidt, og i hvilken utstrekning, du utvikler disse parameterne kommer an på hva slags type kondisjonstrening du utfører.

Tilpasninger til kondisjonstrening

Forbedret ventilasjon av lungene: Når du får bedre kondisjon blir du bedre til å både fylle og tømme lungene mer effektivt for hvert åndedrag, og på den måten tilfører du kroppen mer oksygen.

Større og sterkere hjerte: Hjertet vokser, og derfor klarer det også å pumpe mer blod ut i kroppen ved hvert slag. En av årsakene til at du får lavere hvilepuls når du er i god form er at hjertet ikke trenger å slå like mange ganger for å tilføre kroppen den oksygenmengden som trengs i hvile. Du får også en lavere puls ved en viss intensitet i treningen.

Hjertet får forbedret kontraktilitet: Med det menes hjertets evne til å trekke seg sammen, kontrahere, og pumpe ut blod. Når du er i bedre form kontraherer hjertemusklene mer fullstendig, og også raskere. I tillegg slapper hjertet bedre av når det fylles, noe som gjør at vevet kan tøyes ut og fylles med mer blod.

Økt blodvolum: Du får blant annet flere røde blodceller som kan frakte oksygen rundt i kroppen.

Redusert blodtrykk: Fordi blodkarene blir mer elastiske og fleksible så skaper det mindre motstand for blodet, og hjertet behøver ikke å skape et like stort trykk for hvert pulsslag.

Økt maksimalt oksygenopptak: Hjertet og blodsirkulasjonen blir bedre på å levere oksygen til de arbeidende musklene.

Tilpasninger til kondisjonstrening i musklene

Større og flere mitokondrier: Mitokondrier er en bestanddel inne i cellene våre som har som oppgave å gi cellen tilgang på energi. Jo flere, og større, mitokondrier vi har, desto større blir muskelens evne til å tilgodegjøre seg av oksygenet som tilføres.

Økt mengde oksidative enzymer: Oksidative enzymer bidrar til musklenes evne til å omsette energi, og flere av disse enzymene er med på å øke evnen hos musklene til å benytte fett i stedet for glukose under aktiviteten.

Økt kapillærtetthet: Flere kapillærer (små blodårer) gjør at musklene får tilført mer blod og derfor også mer oksygen og næringsstoffer. Forbedret kontakt med blodet gjør også at musklene mer effektivt kvitter seg med restprodukter og karbondioksid.

Økt lagring av intramuskulært fett: Hos veltrente personer er det en fordel å ha fett tilgjengelig i musklene slik at dette blir brukt som energikilde, og muskelglykogenet kan spares på.

Økt evne til å ta opp oksygen fra blodet: De arbeidende musklene blir bedre på å ta opp oksygen fra det oksygenrike arterieblodet. Veneblod som kommer tilbake til lungene er derfor mindre mettet med oksygen hos en veltrent person enn hos en utrent.