Eksempelvis:

• «Jeg var ikke elsket, så nå kan jeg ikke elske». 
• «Jeg fikk ikke støtte fra mine foreldre, så nå har jeg ikke selvtillit og/eller selvfølelse».
• «Dette» skjedde meg, så nå er jeg «sånn».

Vennligst se denne før du leser videre.

Et slag i skallen på Simba fra Rafiki illustrerer hvordan livet kun kan utspille seg i øyeblikket, og at det som har skjedd (eller hva vi tror har skjedd) har skjedd, uavhenging om vi bærer preg av det eller ikke. Det som gjerne utspiller seg er et av følgende valg/scenario.

   1.    Vi kan aktivt bære preg over hvor vondt det som skjedde i vår fortid var, forklare og/eller unnskylde vår adferd som følge av det.

    2.    Sette en ny ramme rundt hendelsen, som å bruke det vonde som «bensin» til noe støttende. 

    3.    Innse at det er fortid, og gi slipp på det som ikke er støttende for deg og på denne måten la nye opplevelser komme til.(ref. begynnelsen av artikkelen).

Jeg håper at du som leser kan erkjenne at punkt 1 og 2 begge har samme bakside av medaljen da de fortsatt ikke innfrir definisjonen på mental helse, og vil være ladet med fortid, eller mén fra fortid som utspiller seg i nåtid.

Punkt 2 er nok den mest «folkelige», men jeg vil ydmykt be deg ta en titt forbi dette punktet og utforske et hakk videre til punkt 3.

Det innlysende spørsmålet er da hvordan kan vi finne oss selv på punkt nr 3, mental helse.

La oss reflektere over følgende; Er det ikke rart å legge merke til at tanker, og følelser kan være bånn i bøtta tilsynelatende uten grunn? Du trenger jo ikke å gjøre noe engang, det bare skjer helt av seg selv.. og gjentar seg helt av seg selv også. Også føles det enten bra eller ikke, helt av seg selv. Og noen ganger er det helt motsatt, alt er tipp topp tommel opp, også helt uten vår intervensjon og innblanding.

En hver person som har vridd og vrengt seg en natt uten å få sove som følge av tanker som løper fra en som et godstog kan enkelt innse at vi mennesker ikke har evnen til å styre tanker at det å forsøke å tvinge frem en kontroll kun gjør ting verre. Det er som å klø på et myggstikk.

Hvorfor kan vi ikke styre våre tanker? Det er bare ikke slik systemet vårt er lagt opp. På lik linje som at du ikke kan styre hvilket lys du møter i et lyskryss. Noen ganger er det grønt, andre ganger gult, og noen ganger rødt.

Betyr det at du er en god sjåfør når du får grønt lys? Betyr det at du en dårlig sjåfør hvis du får rødt lys? Nei, det betyr at du må tilpasse kjøretøyets hastighet på bakgrunn av signalet du blir gitt.

Så lenge vi kan erkjenne av at lyskryss ikke styres av oss, så skaper det langt mer frihet til å respondere på det som skjer i øyeblikket.

Punkt 1 er som å si at jeg ble ranet i et lyskryss en gang, så nå unngår jeg bilkjøring, og alle lyskryss.

Punkt 2 Jeg må gi bånn gass i lyskryss uansett lys, fordi jeg hadde en dårlig opplevelse i et lyskryss en gang.

Punkt 3 nyter kjøreturen fordi lyskryss forekommer når man kjører bil, og da responderer man etter hva signalet sier. Intet mer, intet mindre.

Forslaget mitt er følgende, utforsk hvordan du kan ta reisen din uten å være farget av tidligere reiser. Det gir rom for å se ting på en ny måte, og nyte det som skjer i øyeblikket istedenfor å se tilbake på hva som har skjedd, eller spekulere i hva som kan komme til å skje. Og når det blir rødt, så stopper du, når det blir grønt så kjører du. Det er bare en del av reisen din.

God tur Simba,

Kamil

Saken er hentet i fra AFPT