Å sette seg gode mål kan gjøre at du oppnår mer fordi målsettingsteknikker er viktige.
De gir oss retning og drivkraft, og motivasjonen øker når vi tenker på dem. Konkrete mål øker prestasjonen for å nå målet. Derfor er det lurt å følge huskeregelen som kjennetegner gode mål, og det er at de må være SMARTE. Hver bokstav i ordet står for et kjennetegn.
Spesifikke – målet må kunne formuleres klart og enkelt.
Målbare – resultatet må kunne måles, i form av for eksempel antall kilo løftet i en øvelse.
Ambisiøse – det er mer motiverende med mål du må strekke deg etter, enn enkle mål.
Realistiske – målene må være fysisk mulige å nå, og ikke gi deg nervøse sammenbrudd.
Tidsbegrensende – mål må ha en klart definert deadline for når de skal være nådd.
Engasjerende – målene må vekke gode følelser og gjøre at du opplever mestring.
Eksempler på SMARTE mål:
- Klare å løfte 150 kilo i markløft innen ett halvt år.
- Trene tre økter i uken hver uke den neste måneden.
- Ikke spise godteri på andre dager enn lørdager.
- Pakke treningsbagen kvelden i forveien hver dag i to uker for å øve på å skape en god vane.
Eksempler på mål som ikke er SMARTE:
- Gå ned i vekt
- Komme i form
- Få bedre kondisjon
- Bli sterkere
- Spise sunt
Delmål
Det er lurt å ha både langsiktige og kortsiktige mål for å få mest mulig ut av målene. Når vi oppnår delmål blir motivasjonen stimulert, og vi opplever at innsatsen nytter. Det lønner seg altså å holde ut og å jobbe hardt.
Minn deg selv på målene
Dette er viktig for at målene skal være kraftfulle. Mål har ingen kraft når de er glemt. Skriv ned målet ditt et sted der du kommer til å se det ofte, eller ha et skjermbilde på telefon eller PC som symboliserer målet.
Kilde: «Superstudenten – lær mer effektivt, få bedre karakterer», Olav Schewe, Universitetsforlaget, 2014.
