Jeg har fortalt denne historien før, men siden dette betyr så mye for meg, gjør jeg det igjen.

Jeg satt på facebook og så et bilde komme opp på skjermen, den var linket til en blogg så jeg stakk innom for å se nærmere på dette.

 

Det var ei dame som hadde fått utrolige resultater på kort tid. Ingen slanke-tablett reklame, ikke lavkarbo, ikke noe diet-supper eller måltidserstatere hadde gjort dette, men hva kunne det da være?

Jeg har alltid vært ei aktiv jente. Glad i å sykle og ELSKER fjell og mark! Jeg gikk idrettslinja og brydde meg ikke om hvordan jeg så ut og var fornøyd. Selvom alle venninnene mine alltid har vært slankere følte jeg meg aldri noe overvektig eller usunn. Jeg har hele livet fått servert god middag hjemme, og selvom jeg er ei veldig pirkete og kresen jente har jeg fått i meg det jeg trenger av alt.

Men etter et et par år i et langt forhold la jeg på meg ca 15 kg i løpet av det siste året. Jeg gikk fra å være normal til å være overvektig. Det var godt fordelt over hele kroppen, så jeg brydde meg ikke. Jeg hadde pupper, midje og stor rompe, og følte meg akkurat som jeg har vært hele livet. Så jeg så det ikke selv. Før jeg en dag skulle ut sammens med ei vennine, og måtte prøve alle klærne jeg hadde i skapet. Det endte med at jeg sto igjen i den samme tightsen og tunikaen jeg hadde på meg før jeg raida klesskapet mitt. Hva hadde skjedd? Jo, jeg hadde fått et usunt forhold til mat. Flytta for meg selv, og spiste for mye av alt. Jeg visste ikke hva som var bra for meg lengre, og kunne fort gå en hel mnd å bare spise knekkebrød med ost, agurk og majones. Dette måtte da funke? Men det gjorde det ikke. Like etter det hadde jeg et par mnd hvor jeg prøvde meg på lavkarbo. Kanskje det ville fungere? Og ja, det gjorde det. Jeg raste ned i vekt, begynnte å trene hver eneste dag, en time om dagen. Jeg jogga gjerne 1 mil på en time, og begynte gradvis med styrketrening. Og det syntes jeg var gøy. Dette var noe for meg, men visste jeg hva jeg holdpå med? Ikke visste jeg hva de øvelsene var gode for, hvordan jeg bør øke og hva jeg burde få i meg før, under og etter treninga. En dag sa det stopp. Kroppen min endret seg ikke noe, jeg hadde gått ned de overflødige kg, men følte meg ikke vel. Jeg hadde ikke den samme stramme kroppen som da jeg gikk idrettslinja, også hadde jeg fått masse cellulitter. Jeg følte meg tynnfeit, og hadde ikke stramme lår, eller en flat mage jeg kunne være stolt over. Jeg gjemte alltid bakside av lårene mine hvis jeg skulle gå i shorts eller bikini, og det ble etterhvert en vane.

Det var slutten av mai at jeg kom over bilde av Line Celius sine fantastiske resultater. Nesten sommer. Jeg tok kontakt med Julie Oftedal, som hadde delt bilde på facebook, og spurte henne hva greia var. Trening og et næringsrikt kosthold sa hun. Jeg hadde fulgt Julie en stund og visste jo at hun drev på med styrketrening. Og jeg har bestandig syntes hun var ei råflott jente. Så etter en lang samtale om hvor dyktig Gunnar var på dette, motet jeg meg opp og tok turen innom Kaliber Treningsstudio. Det var litt skummelt i starten fordi jeg visste jo ikke helt hva jeg gikk til, men var de bildene sanne var det jo verdt å prøve seg på dette.

Hilste på Gunnar før vi gikk inn på kontoret for å snakke nærmere om hva JEG ville. Jeg sa jeg ønsket å trene på lik linje som Line, Julie og de jentene jeg så uti gymmen. Jeg ønsket å stramme opp kroppen og bli sterk.

Jeg har alltid vært en av de sterke jentene som lekesloss, meldte seg inn i millitæret og kom inn på panserbataljonen som jeg desverre takket nei til, men trente utenom det også taekwando i flere år, og brøt håndbak med både pappa og storesøstra mi som alltid har vært hakke sterkere enn meg (faktisk så er hun DRITSTERK, og jeg skjønte aldri hvorfor hun aldri visste det frem, hehe).

Uansett.Etter en god samtale med Gunnar om mine ønsker og målsetninger gikk vi gjennom øvelsene i gymmet slik at jeg visste hva og hvordan jeg skulle gjøre ting.
Jeg dro hjem, superspent med et nytt treningsprogram og et smil om munnen. Så spennende! Jeg har enndelig fått et treningsprogram som skulle hjelpe meg i gang med de målene jeg hadde satt meg. Kanskje ville jeg klare å se like bra ut som Line? Hun var min første og største motivasjon! Tøff dame tenkte jeg!

Det var siste helga i mai, og jeg hadde fått en kostholdsplan på mail. I disse dagene spiste jeg mye knekkebrød og egg, en del sjokolade, og ellers lite middagsmat. Jeg hadde bodd alene i et år, og var ikke så glad i å lage middag alene. Men jeg hadde trappet ned på pølser og annet junk som jeg spiste en del av bare noen mnd før jeg skulle starte på dietten. Kostholdsplanen jeg fikk innhold store mengder mat. 200g kylling, 200g grønnsaker, en halv pose ris med boil in bag. Hvordan i alle dager skulle jeg få i meg alt dette? Jeg har alltid vært et matvrak, men skulle jeg trø i meg all denne maten og nå de målene jeg hadde satt meg?

Det var Mandag 2.juni og jeg hadde kjøpt inn kjøkkenvekt, proteinpulver, tran og multivitaminer. Alt var klart. Jeg lagde meg frokost på morgenen, som var havregrynsgrøt, noe som var lett å like fordi jeg ELSKER jo grøt! Til lunsj hadde jeg en boks Kesam, som va ganske stor og mektig i seg selv, men dette endret seg etterhvert når jeg lett kunne ha spist TO bokser fordi det er så godt. Til middag gikke det som regel i karbonadedeig med masse grønnsaker og ris. Jeg var mett hele dagen. Og ennda hadde jeg en boks mager kesam og et eple igjen på kvelden. Så sulten fantes jeg ikke.

Den første dagen, uka og mnd var gått. Jeg hadde tatt mål for å se fremgangen, men trodde det ikke selv, for meg var det bare morsomt å følge med, men alt jeg så var tall på et ark. Jeg hadde iløpet av de to første ukene gått inn 4,5 cm på magen. Kunne det være sant? Etter 1 mnd tok jeg mine første formbilder som jeg kunne sammenligne med de jeg tok på morgenen dag jeg startet med det hele. Utrolig.

Jeg var så motivert av resultatene og oppfølgingen jeg fikk, og de gode oppmuntrende ordene jeg fikk av Gunnar at jeg gledelig fortsatte i samme bane.Dette var ikke en typisk “slankekur” hvor man går seg lei hver uke, men “begynner på nytt på mandag.” Nei, dette var noe mer enn det. Det var trivsel! Jeg følte meg sunn og sterk, og hadde overgått mine egne forventninger. 2 mnd hadde gått og jeg hadde fått mer til enn jeg kunne forestilt meg.Gunnar ble imponert over hvor flink jeg hadde vært å fulgt opplegget han hadde ordnet til meg. Dette var noe jeg trivdes med, syntes var gøy og det vistes. Jeg hadde masse energi og overskudd. Fått en sterk og sunn kropp. Det var bare gode ord å høre fra familie og venner.

Det var så utrolig mange som lot seg motivere av min fremgang og resultater at jeg ble stolt. Stolt over hva jeg kunne få til, og ikke minst over hvor enkelt det var for meg. Jeg elsket det, og selvom jeg hadde nådd måle mitt, ga det mersmak. Jeg ville ikke “gi meg nå”. Gå tilbake til gamle uvaner og ende på samme kjøret som før. Jeg hadde lært mye om kosthold, hva som er viktig å få i seg iløpet av dagen og det beste av alt, uten å sulte seg!

I dag er det utenkelig at jeg kunne gå å leve på bare knekkebrød, nudler til middag og sjokolade hver dag som om det skulle forsvinne fra jordens overflate. Da måla og vekta begynnte å si stopp og jeg var i mye bedre form enn jeg drømte om, sa Gunnar at jeg burde legge inn en dag i uka hvor jeg koser meg litt ekstra, spiser godterier, pizza eller uansett hva jeg ville. Men jeg hadde ikke lyst på den type mat, så jeg lærte meg å lage god hjemlaget pizza, burger og lignende selv med fiberrik mel, karbonadedeig, og ferske grønnsaker som jeg selv plukket ut på butikken. Dette ville jeg aldri ha gjort før. Jeg ville nok ha kjøpt meg ei frosen pizza som jeg ikke ante hva innholdt og dynka på med majones og grillkrydder.
Valgene mine ble enkle, jeg spiste deg jeg visste var godt for kroppen, og som jeg kunne lage selv og være stolt over, Matglede! Men når det kom til sjokolade, var det selvfølgelig obligatorisk i helgene, men med måte! Det var jo for kosen sin skyld, ikke for å bli mett, kvalm og føle meg dårlig i både kropp og sinn.

Så slik startet det hele for meg da. De 3 nesten mnd hadde jeg gått opp de 9 kg jeg hadde mistet 3 første mnd. Men det vistes verken på klærne mine eller kroppen? Jeg innså fort hva som hadde skjedd. Jeg hadde blitt strammere i kroppen og ikke minst sterkere. Jeg gikk fra å løfte 38kg i knebøy første dagen til å løfte 72kg på 6 mnd. Jeg fikk se i praksis på min egen kropp at muskler veier mer enn fett! Jeg visste det jo, men at det kunne utgjøre en sånn forskjell var utrolig. Jeg veide da det samme som jeg gjorde da jeg først møtte Gunnar, men nå var jeg i god form, og hadde en grei fett%. Ikke for mye og ikke for lite. Like før jul, bestemte jeg meg for å stille i bikinifitness. Etter mange samtaler med Gunnar, frem og tilbake, tok jeg meg god tid til å finne ut av dette. Jeg hadde et talent for det, for det var enkelt, jeg klarte å følge matplanen og trene når jeg skulle, og jeg elsker det.

Etter 3 mnd på konkurransediett, som er noe strengere enn jeg hadde forutsett, var jeg kommet i sceneform. Jeg hadde nådd et mål jeg hadde satt meg ETTER at jeg hadde begynt livsstilsendringa. Jeg gikk inn i dette for å stille, men da resultatene ga meg et ekstra driv, trengte jeg å utfordre meg selv. Jeg var supernervøs og spent på hvordan det ville gå og hadde satt høye forventninger til meg selv. Men ble konstant minnet på av både Gunnar og Julie, hva jeg faktisk hadde oppnådd og fått til på bare 9 mnd. Jeg gikk fra å være ei usikker og underernært jente ,til å bli mer selvsikker, sunn og glad i meg selv og kroppen min. Jeg setter så utrolig stor pris på den hjelpa jeg har fått og kunne ikke ha bytta ut livsstilen her med noe annet! Jeg elsker å holde på med trening og ha et godt kosthold hvor jeg kan spise meg METT uten å måtte være rett for at jeg legger på meg. Og spiser jeg noe som ikke er innen for plan, så er det greit det å, det er lov å kose seg og unne seg noe utenfor ramma en gang i blant, men jeg har lært og vet så mye om hva som er bra for meg og hva som skal til for at jeg skal ha overskudd i hverdagen og øke på treningene at det spiller ingen rolle hva andre mener og syntes om det. Ikke en eneste gang har jeg fått klage eller negative kommentarer på det jeg driver med. Og det er derfor trist å lese alle disse kjipe artiklene om hvor store krav som blir stilt til oss i dagens samfunn. Jeg vil påstå dette er veldig individuelt. Det er ingen som bestemmer hvordan man skal se ut, det viktigste er å ta vare på og trives i sin egen kropp. Og jeg vil påstå at den livsstilsendringen jeg har foretatt meg er det beste som har hendt meg. Jeg ville ikke ha byttet det ut mot noe.

Det er kanskje ikke like enkelt for alle, og hadde det vært det ville alle ha gjort det, men til de som ikke får det til, ser jeg ingen grunn til rakke ned på “sporten” som det å stille i Fitness og konkurrere faktisk ser. Jeg leste en utrolig provoserende artikkel i dag, og syntes det er leit at man må rakke ned på andre som driver med. Uvitenhet er årsaken til alle fordommer, og om man ikke skjønner hva det handler om, ja da foreslår jeg at man driter i å snakke om det, og la de som driver på med det gjøre det, og de som ikke ønsker det kan gjøre som de vil. Enkelt og greit. Jeg er akkurat begynnt og er utrolig lykkelig med det valget jeg tok for snart 1 år siden. Dette har vært det mest givende og innholdsrike året i live mitt. Jeg har oppnådd mer enn mange gjør på flere år, og det at jeg fortsatt ønsker å holdepå med det viser bare at jeg har funnet noe jeg trives med og er flink til. Jeg dømmer på ingen måte de som ikke har samme livsstil, så hvorfor gå helt av skaftet på de som driver med det?

Nei, nå er jeg dritt lei av å skrive, er sulten og skal kjøre i meg torsken og grønnsakene mine før jeg skal komme meg avgårde på trening å løfte vekter som en mann! Deretter skal jeg drikke dette farlige proteinpulveret som kan føre til doping…..har jeg lest på nettet, og da må det jo være sant? Ha en fortsatt fin dag alle!