Til og med mesterne på toppen — og jeg mener alle sammen — opplever svikt i motivasjonen og selvtilliten.
En sann historie om noe som foregikk for over 30 år siden, fortelles ennå i kroppsbyggermiljøer over hele USA.
Historien er om en oppvisning i styrke, stamina og motivasjon så sjelden at de som var der faktisk snakker om den med ære i stemmen, så mye at den har antatt nærmest mytisk status.
Det ser ut til at Arthur Jones var Casey Viators personlige rådgiver og treningskonsulent rett før AAU Mr. Olympia i 1971. Da Nautilus-området var åpent for besøkende, samlet det seg en gjeng av kroppsbyggere fra hele landet for å se på Jones kjøre Casey gjennom sin siste bentrening før konkurransen.
Det historien forteller er, fortalt bla av Jones og andre i ettertid, så satte Casey igang lårtreningen den dagen med 25 nonstop reps å 340 kilo i beinpressmaskinen til musklene ga seg. Så, nesten totalt uten pause hoppet Casey på lår-extension-maskinen og tok 22 reps med hele stabelen av vekter PLUSS 100 kilo i tillegg.
Nå var Casey’s puls oppe i 200 og pustingen var nærmest bare et gisp luft, men dette var ikke slutten av Casey’s Herkules-pass denne dagen i det han var ferdig med lår-extension, som også ble kjørt til han ikke klarte mer, fortsatte Casey umiddelbart med 230 kilo i knebøy og tok 12 reps. Og som Jones syntes det var morsomt å si, var det ikke vanlig knebøy, men det var «Rumpa til gulvet!»
Hva annet gjorde Casey for sine quadriceps den dagen? Ja, du gjettet det! han gjorde ingen andre øvelser den dagen. Ikke bare fordi han ikke skulle, men også fordi han ikke kunne.
Hvor enorm denne innsatsen egentlig var kan man kanskje bedre forstå når man sammenlikner med Sergio Oliva, Mr. Olympia og ansett av til å være den største kroppsbygger i historien. Det han gjorde, lettere sagt ikke gjorde, når han ble kjørt gjennom det samme programmet hos Nautilus var følgende: Etter å ha kjørt færre reps med mindre vekt i bein-press og lår-extension enn det Viator gjorde, stabbet han mot knebøystativet, der stangen var lastet med «kun» 143 kilo. Da han løste ut låsingen i knærne og skulle begynne på første rep, måtte hjelperen løfte stangen på plass igjen, fordi Oliva kollapset i en haug på gulvet. Han var riktignok i stand til å fullføre et sett med knebøy, var først etter at han hadde hatt flere minutters hvile og at vekten hadde blitt redusert til 60 kilo.
Det er sant at høyintensitets-trening er mye kortere enn tradisjonell trening, er alvoret i innsatsen så enormt mye høyere at det trengs mye høyere nivå av motivasjon. En frisk, og godt i stand kroppsbygger vil når som helst kunne gå inn og gjøre en slik 100 % en på grunn av det enorme psykiske presset involvert i dette vil hjernen holde igjen om man ikke finner en meget god grunn og motivasjonsfaktor for å underkaste kroppen for slik tøff behandling.
Dersom du er en typisk kroppsbygger, ikke fortvil om du av og til føler bytte for sviktende motivasjon. Det faktum at en enkelt tankeboble med tvil bobler opp gjennom din bevissthet fra tid til annen bør ikke være noen årsak til noen unødig bekymring. Men, dersom du forsetter å fokusere på din redsel og dine tvil vil de til slutt bli så store at de helt overmanner deg.
Til og med mesterne på toppen — og jeg mener alle sammen — opplever svikt i motivasjonen og selvtilliten.
Ikke bli forledet til å tro at suksessfulle individer har en eller annen form for mystisk superevne –for så å rive håret av hodet ditt i forsøket på å finne denne superevnen hos deg selv. Høyt nivå av motivasjon og stor selvtillit er ikke noe som noen få velsignede blir utstyrt med fra fødselen av. Det er evner som kan utvikles av hvem som helst. Akkurat som det ikke er noe overnaturlig involvert i årsak-og-effekt forholdet mellom intens trening og muskelvekst, likedan har vitenskapen om motivasjonspsykologi klart etablert de mentale årsaker som påvirker motivasjonen.
Alle kroppsbyggere finner det av og til meget vanskelig å tenne seg selv såpass at de får et topp treningspass. Med bakgrunn i mange årsaker, som spenner fra å føle seg litt «utafor» til det litt mer alvorlige som problemer på jobben, med samboer eller tap av noe kjært, kan et hvert individ oppleve en motvilje mot å engasjere seg i en fysisk aktivitet som er mer utfordrende enn de man møter i hverdagslivet. (Hos de som konstant overtrener, er dette lett å forstå.)
Når dette skjer, har du vanskeligheter med å konsentrere deg tilstrekkelig på hva du skal gjøre i gymmet. Du orker knapt å kjøre gjennom treningspasset og vektene føles mye tyngre enn vanlig. Du finner deg selv kjempende med den femte repetisjonen, der du normalt greier 10 uten problemer.
Tenk deg da følgende scenarios i det du er klar for å kaste inn håndkledet, kommer det en meget alvorlig mann bort til deg, vifter med en 38-kaliber pistol og brøler ut følgende kommando, «Plukk opp den hantelen og ta minst 10 repetisjoner, ellers skyter jeg hodet av deg!» Hva gjør du da ? Du plukker selvfølgelig frenetisk opp vekten og kjører ikke bare 10, men 15 reps.
Nøkkelen til å forstå motivasjon er hvor mye «det er verdt». Verdien er det som får deg til å øke eller vedlikeholde. Motivasjon er således fylt på i henhold til ditt ønske om å øke eller bibeholde en verdi.
Dette er det fenomenet i livet som gjør eksistensen av verdier nødvendig. Alle mindre mål er bare biprodukter i det endelige mål som er vedlikehold av den ultimate verdilivet.
Når du finner at ditt eget liv. eller livet til noen du har kjær, er i fare vil du finne ut at du har potensiale til innsats som du ikke trodde at du hadde.
Menneskets hjerne er slik konstruert at de ikke kan ha all kunnskap og alle verdier i fokus hele tiden. Men for å overleve, må mennesket ha en eller annen form for avtrekker for brått å kunne hente frem uante evner og krefter fra Underbevisstheten som reaksjon i henhold til oppfattelsen av den situasjon den er i.
F eks hvis en gående er i ferd med å krysse gaten og ser en lastebil komme i halsbrekkende fart rundt hjørnet mot ham, så begynner han ikke å filosefere over situasjonen Nei, underbevisstheten vil umiddelbart innse alvoret i situasjonen og han vil hoppe i sikkerhet. Det at underbevisstheten forer det bevisste med lynraske oppfattelser, og hopper over Lange unødvendige tankeprosesser; det er følelsenes funksjon
Følelser er automatiserte reaksjoner som stammer fra det underbevisste innenfor rammen av individets kunnskaper og verdier om hva som er «for» og hva som er «i mot»
I motsetning til hva som anses for å være sant, må ikke nødvendigvis følelser og fornuft krasje mot hverandre. Dine følelser er, som Ayn Rand gjorde det klart, produkter av dine premisser, dvs. tenkingen du har eller ikke har gjort Når du oppdager en konflikt mellom din bevisste og rasjonelle tankegang og dine følelser, så skal du sjekke premissene dine der du antagelig finne motsetninger.
Hvis du f eks har bestemt deg bevisst for å utvikle en mer muskuløs fysikk, men mangler motivasjonen for å komme igang med det som trengs, er det en grunn til det. Det eksisterer et motsetningsforhold mellom følelsene dine og ønsket om å trene. Resultatet er at du har blandede følelser og motivasjonen blir forringet.
Løsningen på dette problemet er å jage frem den underbevisste følelsen som er roten til denne forringelsen og fjerne den ved bevisst å utfordre det eller de problem som ligger til grunn.
Ideene ovenfor er bare deler av den menneskelige motivasjonen. Fordi dette temaet er så utrolig stort, ligger det utenfor hensikten å forsøke seg på en omfattende og detaljert studie. For de som virkelig vil studere dette fenomenet nærmere, vil jeg anbefale en bok av Nathaniel Brandon, «Selvtilliten Psykologi»
Motivasjonsteknikker
Prinsippene som styrer motivasjon og oppførsel gjelder likt for alle. I og med at dette er sant vil til og med en ren observasjonsanalyse avsløre at de som mangler motivasjon og ikke klarer å nå sine mål, gjør nettopp dette p.g.a. de samme selvbegrensende konsepter. Det er mulig å gjøre noe med dette, forandre tankegangen slik at du blir mer produktiv. Det følgende er noen retningslinjer for et par teknikker som kan hjelpe deg til å høyne og vedlikeholde den motivasjon som kreves for at du ikke bare skal nå dine mål i kroppsbygging, men også alle andre mål.
Omtrent samtidig som den alvorlige depresjonen fikk William James til å vurdere selvmord, kom han heldigvis over konseptet «fri vilje», mens han leste en filosofibok. Etter hvert gikk han inn i en periode med dyp selvgranskning hvor han gjenkjente og aksepterte at han faktisk var innehaver av en fri vilje eller evnen til å styre sine tanker. Ved å ta kontroll over sine egne tanker var han i stand til å kvitte seg med selvmordstankene og han ble etter hvert en meget god forfatter og foredragsholder om filosofi og psykologi. De som hele tiden fokuserer på– og lar seg forbrylle — av sine egne psykiske mangler merker ofte at de blir overkjørt av maktesløshet, fordi «viljebatteriene» deres tømmes. De gjør det til en vane å dukke unna hele sin kunnskap og koser seg i sin egen negativitet, dveler ved ting som en svak kroppsdel, tanken om at naturen ikke utstyrte dem med en overlegen genetikk og deres egen «utilstrekkelighet». Dette fører unektelig til en svekkelse av selvtilliten og mangel på motivasjon. Suksessfulle individer har lært å se seg selv som verdifulle ved å ta imot ansvaret og innsatsen fra bevisst tankestyring. De er klar over at ingen har alt og jobber med det de har og gjør det beste av det. Boyer Coe, f eks. hadde utilstrekkelig utviklet mageregion. Men, istedenfor å la dette tynge ham ned, perfeksjonerte han resten av kroppen slik at mageregionen ble mindre lagt merke til. Evnen til å snu alle tanker til noe positivt kan utvikles av alle. Dette er noe et hvert suksessfullt individ innen et hvert område har lært seg å gjøre ved å etablere en «stående ordre» til hjernen om å overvåke alle tanker og følelser. Og dersom et negativt eller irrasjonelt tankemønster dukker opp, velger de å overse det — eller utfordre det — og ved bevisst tankestyring snur de det til å bli positivt.
En forandring i oppførsel og tankegang vil føre til en forandring av effekten. Dersom du går til hvert treningspass med holdningen at du enten «må», «burde» eller «er nødt til» gjøre dette, kommer treningspasset antagelig ikke til å bli særlig produktivt og du vil finne det vanskelig å holde motivasjonen oppe. Ved å periodevis å minne deg selv om verdien av din innsats og hva du er ute etter –økning av styrke, forbedret utseende, mere vitalitet, større selvtillit — kan du lage en «jeg har lyst til»-holdning. Når dette oppstår er tankene og følelsene i harmoni og du vil se at du går helhjertet inn for hvert treningspass med en sinna intensitet og en ‘jeg elsker dette»-holdning
En «feile filosofi. Det er ikke uvanlig at et individ har motivasjonsmessige problemer knyttet til en redsel for å involvere seg i en ny aktivitet. Når man er redd for en ny aktivitet, er dette p.g.a. en overdreven «peffeksjonist»-holdning. Så lenge vanen i et rutinemessig liv opprettholdes vil ikke et slikt individ gjøre mange feilene og føler seg relativt sikker. I det øyeblikket han gir seg i kast med noe helt nytt blir han redd for at han skal gjøre feil, noe han ennå ikke har lært å tolerere. Kroppsbygging er, som livet, en reise vi begynner litt klumpete på med liten eller ingen kunnskap. Resultatet er at vi gjør feil. Mennesket er ikke feilfritt og også når vi modnes og lærer mer, er feilene uunngåelige. Suksessfulle individer derimot. ser rasjonelt på feilene. Isteden for å la seg deprimere av feilene, ser de på dem som viktige verktøy for å korrigere seg selv og motivere seg selv til å aktivt søke ny kunnskap nødvendig for å oppnå videre positive resultater. La oss f eks. anta at du etter mange års trening ennå ikke har utviklet noen muskuløs fysikk. Så en dag møter du en på gymmet som forklarer deg teorien om høyintensitets-trening på en veldig klar og intelligent måte. Dette gjør at du forstår at du har gjort den feilen å overtrene. Istedenfor å se ned på deg selv for denne feilen eller bli sur på den personen som rettet opp tankegangen din, gjør du en innsats for å lære mer og så bruker du den kunnskap du nettopp har fått.
Selvros ved å benytte riktig standard. Som nevnt ovenfor, er en følelse en refleksstyrt reaksjon som speiler det fordelaktige eller skadelig syn man har på et eksistensielt aspekt overfor seg selv. Den viktigste verdievaluering et individ kan gjøre er den individet gjør overfor seg selv, fordi denne evaluering vil ha effekt på alle andre verdireaksjoner og derigjennom motivasjonen. Selvtillit — et mye brukt, men misforstått begrep — er resultatet av en positiv selvros som kommer av forståelsen for at man er hengiven til det som er godt og sant. Denne inneholder både følelsen av at man er i stand til å leve og er verdig til å leve. Behovet for selvtillit er uunngåelig; det er nedarvet av alle og oppfattes som et psykologisk basisbehov. Siden «selvtillit» er en evaluering, blir dette foregått av en standardverdi. Kvaliteten av et menneskes selvtillit — og graden av ambisjoner — vil være avhengig av om den standarden som benyttes er rasjonell eller ikke. Det som spesielt skiller mennesket fra de andre pattedyrene er evnen til rasjonell tenking. Fordi mennesket er i stand til å tenke fritt eller unngå dette, er det menneskets bevisste bruk eller misbruk av denne tankegang som er den eneste standarden for oppfattelse av selvtillit. Det er ikke graden av intelligens eller kunnskap som betyr noe, men hvor mye man hengir seg til fornuften. De som av gammel vane måler sin egen selvtillit i henhold til en konkurrerende standard, skjønner ofte ikke hvorfor selvfølelsen går opp og ned som en yo-yo. Siden vi lever i et konkurransebasert og nevrotisk samfunn, baserer mange sin egen selvtillit på hvor mange penger hvor mange biler eller hvor mye muskler man har i forhold til andre. Siden slik anskaffelse av ekstensielle verdier ofte avhenger av faktorer som man ikke har bevisst kontroll over, gjør dette til en upassende eller irrasjonell standard. Til hvilket nivå en person kan utvikle sine muskler er, som jeg la frem i forrige kapittel, helt avhengig av ens genetiske forutsetninger, noe man ikke har noen kontroll over. Noe man har kontroll over er hvor mye bevisst innsats man er villig til å yte for å skaffe seg kunnskap og utvikle den motivasjon som er nødvendig for å trene skikkelig og å utvikle seg til 100 % av ens potensiale.
Sett deg mål. Mennesket, en skapning hvis evne til overlevelse er rasjonell tankegang, kan ikke leve fra øyeblikk til øyeblikk på samme måte som instinktive skapninger gjør. Menneskets evne til å overleve i det lange løp avhenger av viljen og evnen til å nå sine mål. Det spiller ingen rolle hva dine langtidsmål innen kroppsbygging er. Du vil uansett ha lettere for å holde motivasjonen oppe dersom du setter deg, og lykkes i å nå, en del korttidsmål. Det er viktig for din motivasjon at du innser at muskeltilvekst ikke er synlig på en dag til dagbasis eller ukebasis. Det du faktisk kan forvente å oppnå fra treningspass til treningspass er styrkeøkning. Dersom du på en trening klarer å curle en vekt 10 ganger og neste gang klarer du 11 ganger, så vil dette motivere deg. Faktumet at du har forbedret deg med en eneste repetisjon betyr at noe har skjedd og noe har blitt «lagt til» på din biceps
Kunnskap, sikkerhet og motivasjon. Før jeg lærte teorien om produktiv kroppsbygging vurderte jeg seriøst å gi opp mitt forsøk på å oppnå en champions fysikk. Uskyldig og uvitende som jeg var, leste jeg muskelmagasiner med den tanke i hodet at det som ble trykket måtte være sant. Uten en eneste tanke for teoretisk kunnskap og dennes rolle i menneskets liv, kastet jeg bort flere timer enn jeg vil bli minnet om på noe som liknet det å dytte en stein oppover en bakke og se den rulle ned igjen, om og om igjen. Hvor lenge et menneske vil utsette seg selv for en slik ufruktbar handling er avhengig av mengden selvfølelse og selvtillit. Teoretisk kunnskap er ikke et eksklusivt område forbeholdt de høye herrer, men det er faktisk en ekstremt viktig del av menneskets overlevelsesevne. Hver eneste lille bit av ditt mentale innhold kommer fra en eller annen form for teori, og din suksess og glede avhenger av hvor vidt det er sant eller usant, godt eller ondt. Hovedtemaet i denne artikkelen er at uten et godt grep om, og ledsaging av, en sann teori kan man aldri — uansett felt — være sikker på om man er på riktig kurs eller ikke. Et sunt og mentalt friskt menneske som reiser på tur fra New York til Los Angeles vil antagelig konsultere et kart, som jo er en form for teoretisk kunnskap. Uten dette kartet ville han gå seg bort, miste enhver sikkerhet og motivasjon han hadde og gi opp et eller annet sted underveis. Kunnskap, som en hvilken som helst annen verdi, må erverves via bevisst innsats. Hvem som helst som er glup nok til å lære seg sin ABC, skrive en setning eller lese en bok, kan med tilstrekkelig innsats, intergrere og bruke den kunnskap som finnes på denne siden . Hvis du ikke skjønner alt den første gangen du leser artikkelene , så les dem om og om igjen til du har skjønt alt sammen. Jeg kan forsikre deg om at belønningen — selvtillit sikkerhet og motivasjon — vil være verdt innsatsen.
Ref:
Mike Mentzer
www.psychology.org
European Journal of Psychology of Education
British Journal of Educational Psychology, 1994
Journal of Personality and Social Psychology, 28