MUSKLENE «HUSKER» STØRRELSEN SIN
Har du først trent opp en muskel størrelse, så har det varig virkning på muskelcellestørrelsen.
Muscle memory er læren om hvordan kroppen kan gå tilbake til trent dersom den tidligere, før en lengre pause, har vært trent. Til og med under kraftig reduksjon av muskelmasse og styrke, vil en kropp bygge seg opp raskere enn normalt dersom den tidligere har vært i god form.
Dette er bevist av vitenskaplige studier der muskelfibrenes oppbygning og type samt størrelse er blitt empirisk testet. I studiene ble det i tilleg testet MHC, som står for Myosin Heavy Chain. Musklene ble testet på en gruppe voksne menn før og etter 3 måneder med trening, og deretter 3 måneder uten trening.
Myosin Heavy Hvaforno ?
Myosin Heavy Chain er enkelt sagt ”protein til muskelfibrer som kan plassere seg i kroppen”. Under trening gjennomgår MCH visse forandringer. Vi skal se på hvordan dette fungerer. MCH IIX er fibrer som enda ikke er blitt satt til en oppgave. Vi kan nemlig si at MCH IIX er kroppens lager for fiber. Når kroppen henter ut desse fibrene, omdanner de seg med en gang til noe som heter MCH IIA. Fibrer som inneholder MCH IIX-protein og svarer på trening blir altså til MCH IIA.
MUSKLER HUSKER SIN STØRRELSE: Så fort en muskelcelle er utvidet til en viss størrelse, så vil dette nivået være av varig karakter. Slutter du å
trene, faller muskelcellene sammen, men når du starter å trene igjen, så vil muskelcellene rask kunne komme opp i samme størrelse som før igjen.
Jada, kom til poenget.
Ja, poenget kommer etter hvert. Forsøket viste nemlig at under de 3 månedene med trening, hadde kroppen tatt fra lageret (fra nå av kaller vi MCH IIX for lager) og gitt varene til musklene (blitt omdannet til MCH IIA). Det morsomme er for øvrig, at etter de 3 månedene uten trening, hadde lageret (som fortsatt er MCH IIX) økt til å bli mye større enn det det var før treningen! Altså, kroppen til mennene hadde nå mer ”muskler på lager” – større potensiale til å bygge muskler.
Snakk norsk!
Enkelt sagt betyr dette at kroppen tar fra et lager når den bygger muskler som en følge av trening. Etter hvert som muskler blir bygd, reduseres mengden av ”lagervarene”. Det som er banebrytende i denne undersøkelsen, er at etter hvert som du har trent, føler kroppen behov for et større lager, og setter derfor i gang et tiltak med å utvide lageret. Dette lageret vil vere større enn før, selv etter lengre treningspauser. Selve studiet viste at lageret hadde fått en tilnærmet dobbelt størrelse. Dette betyr at det vil vere flere fibrer som er tilgjengelige til vekst etter en lengre pause fra trening, enn det det var før treningen. Dette kan igjen forklare fenomenet muscle memory, eller muskelminnet om du vil.
GAMLE KROPPSBYGGERE KAN GJØRE RASKERE COMEBACK
Ordet muscle memory har jeg hørt før, men ikke i denne sammenhengen!
Nei, muscle memory blir brukt i andre sammenhenger også. Når man nemner termen muscle memory, tenker mange først og fremst på motoriske ferdigheter man opparbeider seg i kroppen. Her skiller man mellom to former; fine og grove egenskaper. Den fine egenskapene kan vere å pusse tennene, tegne, skrive eller kampe håret. Grove egenskaper kan vere å kunne sykle, kjøre bil, danse, eller bedrive en spesiell sport. Dette er bevegelser som i og for seg, ikke er spesielt enkle, men som blir enkle, fordi kroppen lærer seg å huske nettop disse bevegelsene. Dette fordi man regelmessig gjentar de samme bevegelsene. Muscle memory, i dette tilfellet, handler kort sagt om å automatisere OODA-løpet, som står for Observe, Orient, Decide, and Act. Det å snakke er et eksempel på akkurat dette – man tenker ikke over hver muskel man bruker når man snakker, det kommer automatisk. Når man snakker et språk som ikke er ens morsmål, er det vanlig å prate med en viss aksent fra sitt eget morsmål. Så når en nordmann skal snakke engelsk, er det vanlig at språket til vedkommende blir preget av et norsk tonefall. En kjent og kjær norsk rallysjåfør statuerer et utmerket eksempel av dette. Dette fordi det norske språket (og dets bevegelser) til vedkommende, til større grad er blitt automatisert enn det engelske språket.
Det som gjør at muscle memory fungerer, er at det finst neuroner, med elektriske impulser, som kommuniserer med sentralnervesystemet. De kommunikative neuronene i kroppen, er hovudsaklig acetylcholine og serotonin. Acetylcholine er det neuronet som blir brukt til minne, fokus, konsentrasjon, og nettop muscle memory. Acetylcholine er viktig for at kroppen skal kunne huske muskelsammentrekning. Serotonin er esensiell i kommunikasjonen fra nervesystemet til muskelfibrene. Når en gitt prosess blir gjentatt flere ganger, blir altså muskelsammentrekningene til prosessen automatisert.
Les om hvordan du får tilbake motivasjonen til trening og et bra kosthold.
Besøk gjerne våre sponsorer og lær mer om sunn mat her hos Din Helsemat og husk å kjøpe dine tilskudd hos Proteinfabrikken.
