Stikk i strid med det man tidligere trodde, muskelens innhentingstid er langt lenger enn 2-10 døgn. Er du overtrenet kan det faktisk ta opptil 6-8 uker før du er fullstendig uthvilt igjen!
Stikk i strid med det man tidligere trodde, muskelens innhentingstid er langt lenger enn et par døgn. Vi snakker om minst 10 døgn hvile som nødvendig for at en overtrenet muskel blir uthvilt og trenbar igjen. Men da snakker vi om muskulær overtrening. Utholdenhetsutøvere og kondisjonstrening kan føre til en mer generell og grunnleggende overtrening i kroppen, blodet, lungene, ja hele organismen. Og da kan det ta opptil 6-8 uker før du er fullstendig uthvilt igjen!
Man har forvekslet størrelse av treningsgrunnlag og tålbarhet, men muskulaturens reelle innhentingsevne. I trettiårene og utover rådet hardt fysisk arbeid i industrisamfunnet vårt. Dette medførte at befolkningen generelt hadde et veldig solid treningsgrunnlag. Den gang var det for eksempel vanlig ved styrketrening å trene hver muskelgruppe hardt gjerne tre ganger per uke. Dette førte med solid treningsgrunnlag til god økning. Utover åttitallet begynte den fysiske aktiviteten i samfunnet å gå ned, treningsgrunnlaget avtok og plutselig oppdaget utøverne at tre dager fungerte dårlig. Den vanlige praksisen for styrketrenende ble trening av hver muskelgruppe to ganger per uke. På nittitallet og utover var treningsgrunnlaget enda mer redusert i befolkningen, og det ble nå vanlig praksis å trene hver muskelgruppe kun èn gang per uke.
Man kan lese dette som at folk oppdaget i takt med samfunnets synkende aktivitetsgrunnlag, at de ikke lenger tålte den samme treningsmengden. Man kompenserte for dette ved å redusere treningens innhold av volum. Man kuttet ned på antall treningsdager, hyppighet, gjentakelser og treningstid. Treningsintensiteten og den høye/harde innsatsen, bevarte man. Ved inngangen til vårt nye årtusen har befolkningens generelle treningsgrunnlag sunket så lavt, at nå har også treningsintensiteten og innsatsen blitt problematisk. Det lave treningsgrunnlaget og folk sin feilaktige innstilling til trening- ?man skal trene hardt, ta i skikkelig og ta seg ut?, har ført til en massiv oppblomstring av belastningsskader, revmatisme og andre belastningsrelaterte plager.
Jo lavere treningsgrunnlaget kommer, jo tregere går det å trene seg opp. Jo lavere treningsgrunnlaget er, jo mindre belastning skal det til før overtrening og belastningsskader oppstår. Jo lavere volumet er i treningen, jo mindre hard og tung trening skal det til før overtrening og negativ utvikling oppstår. Ved dårlig volum i treningsgrunnlaget og godt utviklet maksimal muskelstyrke, øker sjansen for akutte muskelskader som overrivinger, strekk og uheldige vridninger.
Når muskulaturen mangler overskudd og er overtrenet, vil det ta 10 døgn før den er fullstendig uthvilt. Den første delen av hvileperioden vil muskelen være negativ, trøtt og ikke svare positivt på trening. Når denne perioden er forbi, vil muskelen bli positiv og svare positivt på trening. Muskelen vil her befinne seg på toppen av formtoppen. Videre hvile vil føre til at formtoppen gradvis avtar. Dette skjer samtidig som den jevne og rolige oppbyggingen av muskelens treningsgrunnlag fortsatt finner sted.
Man har blant annet tidligere hatt spekulasjoner rundt lang innhentingstid etter muskulære og utmattende kraftanstrengelser. Maratonløpere har hatt erfaringer som har gått på at en hel måneds hvile har vært nødvendig etter løp, før kroppen igjen har svart positivt på treningen igjen.
