Marius Osmundsen tok en første plass på Ben Weider Classic UK og en andre plass på  Pro Nordic DK nå i våres. iform.no sin videoreporter har møtt han.

Navn: Marius Osmundsen
Alder: 31
Høyde: 178
Vekt On/Off: 92/100
Bosted: Oslo
Yrke: Sveiser
Instagram: marius_the_pikachu
Sponsor: Ingen

Meritter:

• 2014: 4 plass i mens physique debutant og 6 plass i mens physique -178cm.
• 2015: 2 plass i Oslo Grand Prix i mens physique og 3 plass i Sandefjord åpen i mens physique.
• 2016: 1 plass i NM bodybuilding -100 og 4 plass i Nordisk mesterskap  bodybuilding -90.
• 2018: 8 plass i Olympia amateur i Alicante, Spania.
• 2019: 1 plass i Classic physique, Ben Weider Classic UK og 2 plass i Classic physique, Pro Nordic DK.

Fortell litt om deg selv – hva liker du å gjøre utenom treningen?

Foruten selve treningen så er jo bodybuilding en 24/7 jobb. Tiden som er igjen etter jobb og trening er liten så må jeg jo sørge for å få i meg alle måltidene og legge meg til å sove til en anstendig tid. Søvn er ikke din venn på diett dessverre.. Så det er ingen tid eller overskudd igjen selv om jeg ligger på 4000/3500 kcal om dagen på diett, så er jeg helt utladet og ødelagt. Deprimerende ikke sant hehe. ???? viktig og juster kostholdet sitt så du kan fungere på jobb. for byggebransjen er brutalt tungt her i Oslo. nesten umenneskelig til tider, HMS blir lett ofret for og gjøre jobben fortest mulig dessverre. Nesten hele byggeBransjen føles som kast og bruk av mennesker så det har jeg hele tiden i bakhode og det er ingen gøy tanke og gå rundt med, men jeg holder følge med tempoet takket være bodybuilding mentaliteten. Folk liker å utfordre meg til å løfte tungt, så det blir mange tunge løft bare for å vise dem at det ikke bare er luft i musklene og de blir alltid positivt overasket. Jeg mener at om man ser sterk ut så må man være det også. Jeg løfter jo for 3 mann til tider jeg burde betales som 3 menn, neida ???? Så hverdagen er veldig hektisk men jeg liker det sånn, jeg liker å bruke kroppen til annet formål enn kun bodybuilding. I helgene på diett liker jeg å koble av med å spille bassgitar. Musikk er også en fin måte og utrykke sine følelser på ved og bare improvisere og spille noe eget. Det har vært mange ganger Jennie har spurt hvor det kom fra! Jeg svarer jeg ikke vet for det var som fingrene visste hva de skulle spille av seg selv, mens andre ganger er jeg ikke helt mentalt til stede når jeg spiller og da kan det høres helt forferdelig ut. Så musikk ligger i mitt hjerte nesten på samme nivå som bodybuilding gjør. Jeg spiller også litt playstation, men det tror jeg har noe med barndommen min å gjøre, nostalgi og sånt. For det er ikke så gøy som det var før men jeg gjør det uansett, hehe. Og selvfølgelig hilse på noen bekjente og ta igjen litt tapt tid. Men mest av alt ha en rolig helg med Jennie, for vi ser hverandre ikke så mye, og da lager hun noe god mat og vi ser film og snakker litt dypt om alt mulig rart, så vi slapper av, og connecter litt mer sammen igjen etter hektisk hverdag, før den begynner igjen.

Etter å ha sett deg trene så kan jeg med hånde på hjertet si at jeg ikke har sett noen trene mer intensivt enn deg..! Beskriv ditt treningsopplegg og din treningsfilosofi?

3 dagers splitt der jeg trener alle kroppsdelen på 3 dager. Så har jeg 1 dag «fri» der jeg bare trener 1 time cardio. Quads og hamstring trenes kun 1 gang i uken for de trenger litt mer tid til å restituere seg. Sannheten er at jeg vet ikke hva jeg skal trene av øvelser før jeg begynner. Jeg bare vet bare at i dag er det for eksempel armer og rygg, så da prøver jeg å treffe de muskelgruppene. Når jeg setter i gang så jeg tar på headsettet og prøver å koble ut litt fra virkeligheten for å holde fullt fokus på treningen. Man bør bare lære seg å hilse på de som hilser på deg og så fokusere videre som om man er på autopilot, slik at man ikke mister fokuset på treningen. Jeg pleier bare å ta det som er ledig av manualer eller maskiner og prøver få en god «mind muscle connection». Jeg har som mål å få musklene til å brenne under treningen og det får jeg til med mange reps og lite pause. Det er lite sjanse for å få skader med å trene slik. Det funker ikke for alle, men jeg gjør det sånn akkurat nå. Jeg følger ingen program, men tar de øvelsene jeg får best kontakt med musklene og trener til det brenner i de. Jeg liker også å eksperimentere med forskjellige musikk sjangere for å se hvilket «mindset» de setter meg i under treningen. Det høres sikkert sprøtt ut men de fleste som er seriøse gjør litt sprø ting «to get that little edge» og det støtter jeg, for jeg har sett og erfart at mange små ting gjort rett, blir en dag til en stor ting. Men moralen her er at du kan trene nesten hvordan du vil bare du virkelig tror på det. Det er Ikke så mye fasit på hva som er rett eller galt når det kommer til trening. Men at du kjenner det i hele ditt hjerte når du gjør ditt eget opplegg, at dette funker. Det er millioner av måter å gjøre ting på. Selv om ingen andre har gjort det før deg betyr det ikke at det ikke funker. Det jeg syns er gøy med trening er å finne ut selv hva som funker og ikke funker for meg. Jeg hater selve treningen, men jeg gjør det jeg har bestemt meg for uansett. Det er tungt og vondt, men jeg trenger det treningen gir meg etter jeg har lidd så mye og da er det verdt all jobben jeg legger i det fordi jeg vet jeg har gitt alt.

Min treningsfilosofi endres litt hele tiden. Jeg tror at alle dietter og treningsprogrammer jeg har fulgt har ført meg til der jeg er i dag og har gjort at jeg har lært mye underveis. Jeg ønsker ikke å bli så mye større nå, men jobber med å finpusse og skulpturere på den rammen jeg har og få fysikken slik jeg har visualisert det. Jeg trener ikke like tunge vekter som tidligere for å forebygge skader selv om jeg har en god basestyrke. Har man ikke så god basestyrke må man lære seg god teknikk før man løfter tungt for å unngå skader. God teknikk er viktig for å bygge muskler.

Jeg trener derfor med lettere vekter og fokuserer på å ha kontakt med muskelen jeg trener hele tiden, noe som gjør at treningen likevel blir tung men uten at andre muskelgrupper aktiveres.

Det finnes ikke et magisk tall på hvor mange reps eller sett man skal trene med eller hvor mye kalorier man bør spise. Man har derfor godt av å følge noen harde dietter for å se hvordan kroppen responderer, slik at man lærer å kjenne kroppen sin.

Hvordan ser ditt kosthold ut under en normal dag?

Det varierer veldig. Jeg holder kontroll på kaloriene og ser til at jeg får i meg de 3000 eller 5000 kaloriene jeg skal ha i meg per dag. Jeg varierer mellom «high carbs-low fat» og «low carbs-high fat». Jeg spiser 200-250 gram proteiner per dag. Jeg liker å trene på tom mage om morgenen, det eneste jeg vil ha med er Bcaa, som jeg drikker under treningen. Jeg spiser mye karbohydrater på jobb og etter trening og lite karbohydrater på kvelden. Som mitt siste måltid spiser jeg mat som inneholder mer fett og proteiner for det virker som kroppen ser bedre ut på morgenen når jeg gjør det på denne måten. Det er ikke nødvendig å spise alt for mye karbohydrater ettersom kroppen bare klarer å ta opp en viss mengde uansett. Spesielt på kvelden, da man også er i lite aktivitet. Overflødig glukose (karbohydrater) i kroppen vil bare omdannes til fett og lagres som dette istedenfor, og det er jo selvfølgelig ikke ønskelig.

I kostholdet mitt er kildene til proteiner: kylling, egg, storfe, fisk og proteinshaker. Karbohydrater: Havregryn, hvit ris, villris, potet/søtpotet og grønnsaker. Fettkilder: udo`s choice (kosttilskudd som inneholder omega 3,6,9.), cashewnøtter, rød fisk og avocado. Jeg liker generelt å ha et variert kosthold, da tilpasser ikke kroppen seg den samme maten og jeg får i meg varierte kilder til det kroppen trenger av mikro- og makronæringsstoffer.

Hvor lang tid i forkant av en konkurranse begynner du med dietten?

Jeg kommer veldig fort i sceneform, men jeg begynner dietten 3 måneder i forkant. Da kutter jeg vekk noen unødvendige kalorier. Mitt problem har alltid vært at jeg er 1 uke fra sceneform etter bare 6 uker på diett, så jeg burde egentlig holde igjen litt men det klarer jeg ikke så bra. Så fremover skal jeg bli bedre på å beregne når jeg treffer sceneformen. Om man kommer i for god form for tidlig, så er det ingen fordel med det. Det blir ikke bedre av den grunn. Selv om man har 6 uker igjen på å bli bedre, så blir det aldri det. Uansett hvor hardt man kjører seg selv de siste ukene, så kan man ikke bli så mye bedre om man traff «peaket» for 6 uker siden. Så jeg har fortsatt mye jeg må lære. Det er viktig å trene og spise smart, for at jeg skal klare å treffe «peaket» til rett tid som selvfølgelig er på konkurranse dagen. Da vil jeg vise min beste versjon av meg selv. Jeg vil kunne si at jeg gjorde alt rett i oppkjøringen og kan være 100% fornøyd med innsatsen.

Hver gang man konkurrerer så lærer man seg som regel noe nytt. Var det noe spesielt i denne oppkjøringen som du kommer til å ta med deg videre eller noe som du ihvertfall ikke kommer til å gjøre igjen?

Hver gang jeg konkurrerer så lærer jeg noe nytt jeg tar med meg videre. Hodet mitt går igjennom hele prosessen med poseringer, treningen og dietten. Jeg går gjennom hver minste detalj som gjør at jeg klarer å se visse ting fra en ny vinkel, som gir meg nye tanker og ideer til veien videre. Etter å ha levd med «tunnelsyn» gjennom hele oppkjøringen, så er det alltid godt og komme tilbake fra «overlevelsesmodusen» til normalen igjen. Så det er noe spirituelt og positivt med hele oppkjøringen. Man skal lære av sine feil i livet og gå fremover med hevet hode.

Øver du mye posering i forkant av en konkurranse og setter du sammen friprogrammet selv?

Jeg setter det sammen selv, men liker at Harald godkjenner det og hjelper med å rette på poseringene så de ser best mulig ut. Av og til øver jeg på poseringer mellom settene på trening, men jeg øver også på poseringene med gå gjennom de i hodet. På diett kan jeg ligge våken om nettene og bare øve på poseringene i hodet eller foran speilet i gangen. Nå fremover skal jeg ta det litt mer seriøst og virkelig finne mine beste poseringer, musikk som får poseringene til å flyte. Jeg vil klare å mestre det å utrykke meg på den måten jeg har visualisert meg selv gjøre så mange ganger i hodet. Så selv om jeg poserte hver dag under oppkjøringen til konkurransene nå så visste jeg at mesteparten av fokuset mitt siden fjorårets sesong, var å utvikle og forbedre symmetrien.

Din største støttespiller er hvem og hvorfor?

Min største støttespiller er Jennie, kjæresten min! Jeg er så heldig å ha funnet en som henne som faktisk er veldig interessert i bodybuilding. Hun liker faktisk å hjelpe til for å gjøre meg best mulig. Jeg har aldri sett en sur mine på henne disse 3 årene. Hun forstår og vi kommuniserer veldig dypt, som også gjør det lettere for oss å fikse problemer som eventuelt måtte dukke opp. Så hun forstår hva jeg går igjennom. Hun har prøvd denne livsstilen før og er ikke så interessert i å gjøre det igjen. Hun styrer kostholdet og treningen på sin egen måte som også funker veldig bra. Så hun lever litt den «ekstreme» biten gjennom meg. Hun har en bachelor i ernæring, så hun syns det bare er fascinerende å se meg bli bedre på diett. Hun kommer også med noen smarte tips til tider. Hun lærer også av dette ved å se hele min prosess, noe hun kan ta med videre i sin karriere innen ernæring, så begge to får noe ut av det kan du si. Men vet hun gjør det mest ut av kjærlighet. Hun er helt motsatt av meg, men på en måte utfyller vi hverandre. Jeg gir henne alltid 50% creds av hva jeg klarer og oppnå for vi jobber som et team. Min form for suksess er også hennes fortjeneste så jeg føler jeg skylder og gi henne 100% når det kommer til bodybuilding når hun gjør alt for meg. Så det er det minste jeg kan gi henne når hun har troen på meg, vil liksom vise at det hun tror om meg er rett. Vil ikke skuffe henne der. Så jeg må hele tiden forbedre meg, så får vi se hvor langt vi kommer med denne reisen sammen.

Noe du vil nevne helt til slutt?

Jeg solgte alle tingene mine og kom til Oslo med ingenting. Høres ut som en klisje men jeg måtte bare vekk fra alt. Starte på nytt for å finne meg selv. For jeg hadde prøvd A4 livet med hus, bil, grei jobb og gode venner. Så jeg hadde alt på papiret som skulle til for å være lykkelig, slik som samfunnet mener det skal være, men det er verdens største løgn i mine øyne. Jeg fikk aldri ikke vekk den tristhetsfølelsen inni meg. Jeg var trist fordi jeg ikke hadde noe mål i livet. Det var som om jeg levde den samme dagen om og om igjen. Selv om dagene blir veldig like når man holder på med bodybuilding, så får man belønning for den disiplinen og den jobben man legger ned, for man blir bedre og utvikler seg. Derfor føler jeg meg ikke trist lenger på samme måte. Jeg ser så mange folk som virker triste og misfornøyde med livet sitt, men de skal likevel late som om alt er helt fint. Mitt tips er: bare sett deg et lite mål og gjennomføre det, så sett deg et nytt og større mål. Så lærer du å bygge opp selvtilliten din sakte men sikkert. Med tiden vil du kanskje også klare å se mer utenfor de rammene og reglene du har skapt for deg selv og du vil bli mer lykkelig.

Trening er så mye mentalt. Man må ha selvdisiplin til å gå på trening selv om man ofte ikke har lyst eller orker, og følge dietten for å oppnå de resultatene man ønsker, enten det gjelder vektnedgang eller man vil bygge muskler og bli større. Selv om man kan få tanker som vil prøve å få en til å gi opp, så må man huske på de målene man har satt seg og ha tro på seg selv. Med den mentaliteten kan man nå så langt man vil. Jeg vil se hvor langt jeg kan komme som en classic bodybuilder. Jeg føler jeg har kommet for langt til å bare snu nå, for jeg vet det er mer kvalitet å hente frem før jeg jeg når min aller beste form. Derfor kan jeg like godt kjøre løpet ut noen år til.