En nylig utført studie i Spania så på praksisen blant styrkecoacher og hvordan de utførte treningsprogrammene blant profesjonelle idrettsutøvere

Styrketrening benyttes som en av metodene for å optimalisere fremgang innen de aller fleste idretter, men det er definitivt også en rekke problemer tilknyttet dette. Stort sett ikke på grunn av selve styrketreningen, men på grunn av hvordan den utføres.

Utøvere av individuelle idretter har som regel økt interesse for å gjøre alt optimalt for å sikre fremgang i prestasjoner, noe som jo er meget logisk da alt avhenger av en selv. Idrettsutøvere av lagidretter derimot viser erfaringsmessig ofte et helt annet bilde av dette ? at trening utenom deres organiserte trening ikke er så viktig og at de stort sett er lite kritiske til hvordan den organiserte treningen utføres og tar den heller for god fisk. ?Autoritetene? får dermed ingen/lite kritikk rettet mot deres treningsregimer, noe som ofte er en stor fallgruve.

### Jeg må bare si før vi går videre at det absolutt finnes idrettsutøvere innen alle mulige idretter, deriblant lagidretter, som mer eller mindre er besatt av trening for å sikre sin egen optimale fremgang. Vi snakker i denne artikkelen om flertallet og det vanlige, ikke unntakene ###

Lagidretter og styrketrening

Det vil som nettopp nevnt være variasjoner også her, men når det kommer til lagidretter er det som regel et meget stort fokus på at alt skal passe for alle, ?one size fits all? prinsippet, med andre ord. Det blir dermed lite fokus på hva hver enkelt idrettsutøver trenger og treningsprogrammet ender opp som et standardisert regime som blir tredd nedover ørene til alle på laget.

Om treningsprogrammet er meget balansert og gjennomtenkt, så kan det absolutt fungere bra, ingen tvil om det, men det er her et annet stort problem kommer inn i bildet.

De aller fleste lagidretter får sine treningsprogram laget av en person som har meget lite til null kompetanse innen styrketrening og programmet ender dermed opp å bli utbrodert med retningslinjer fra kroppsbygging, eller ?funksjonelle? øvelser i form av trening med treningsballer og andre ?gimmics? som illustrert i diverse kvinnemagasiner.

Kroppsbygging har meget lite med idrett å gjøre og treningsballer bør også brukes sparsomt i et treningsprogram for en idrettsutøver.

Selve problemet?

Kan summeres opp på en enkel måte:

Mangel på kompetanse

Det er forståelig da styrketrening og dens utførelse som regel blir guidet av personer som har andre yrker som hovedjobb og som kun gjør dette fordi den trengs og vedkommende har blitt satt til å gjøre jobben.

En studie som setter dette under lupen

En nylig utført studie i Spania så på praksisen blant styrkecoacher og hvordan de utførte treningsprogrammene blant profesjonelle idrettsutøvere i fotball, håndball, volleyball, landhockey.

Hva kom ut av denne undersøkelsen?

– 54% av styrkecoachene brukte ikke vektløfting i det hele tatt.

– 51% brukte ikke øvelsen knebøy

– 35% brukte ikke eksplosive knebøy

– 38% kontrollerte IKKE belastningsintensitet på øvelsene eller brukte ikke belastninger mellom 50-90% av maksløft (1RM).

– For de som trente mellom 50-90% av 1RM, unnlot 70% å trene eksplosivt uten muskulær utmattelse.

Med andre ord

– Det er stor mangel på styrketrening i det hele tatt.

– Baseøvelser prioriteres ikke.

– Programmene følger ikke noen systemer og programmene er ikke periodisert.

– Belastningsprogresjon kontrolleres ikke bra nok, om i det hele tatt.

– Belastning som rekrutterer de største og fleste muskelfibrene, blir ikke prioritert.

– Trening til muskulær utmattelse kommer før eksplosiv trening, noe som slettes ikke er bra for en utøver på generell basis.

Konklusjonen

Selv om det finnes unntak er ikke denne undersøkelsen spesielt unik på disse funnene. Det er ikke sjeldent jeg selv observerer eller snakker med andre i bransjen som river seg i håret over dette, ja ? selv coacher som har fått ansvaret for styrketreningen har jeg opplevd bli overkjørt av ?hovedtreneren?, til tross for at vedkommende som skal ta ansvar for styrketrening faktisk vet hva han/hun driver med.

Da blir det fort vanskelig?..

Eirik Sandvik
Coach, Personlig Trener, Forfatter og Skribent
eirik@sandvikstraining.com

Eirik Sandvik spesialiserer seg på skadeforebyggende- og prestasjonsfremmende trening. Om du ønsker å bli kvitt smerter og skader, samt prestere på høyt nivå, ta en tur innom www.sandvikstraining.com for mer informasjon rundt skikkelig styrketrening!

Løsningen på dine skulderplager er her! http://sandvikstraining.com/
skulderplager/

Uten en Optimal Oppvarming kan du si velkommen til skader og plager! http://sandvikstraining.com/
optimal-oppvarming/

A profile of the resistance training practices of elite Spanish club teams.
Reverter-Masía J, Legaz-Arrese A, Munguía-Izquierdo D, Barbany JR, Serrano-Ostáriz E.
Section of Physical Education and Sports, University of Zaragoza, Zaragoza, Spain.
This study describes the results of a survey of the resistance training practices of the following Spanish sports teams: soccer and basketball professional leagues, and top-division leagues for handball, volleyball, indoor soccer, and field hockey. The response rate was 81.8% (77 of 94). This survey examines (a) strength and conditioning (S&C) coach profiles, (b) resistance training exercises, (c) resistance training load, (d) repetition velocity, and (e) training leading to muscle failure. The results indicate that 80.5% of coaches held a university degree, with 22% holding a master’s degrees, 40% held National Federation certification, and none held Strength and Conditioning Specialist certification. Respondents relied on nonscientific sources of information to develop their conditioning programs. Fifty-eight percent of the S&C coaches were hired full time, with 18% performing the duties of a first trainer. Many S&C coaches did not use weightlifting (54%), full squat (51%), load squat jump (35%), or bench press throw (100%) exercises. Thirty-eight percent of respondents did not control the load intensity or did not use a load of 50-90% of 1 repetition maximum. For these load intensities, 70% did not perform the combination of maximum repetition velocity and nonmuscular failure. More significant deficiencies in the fundamental principles of resistance training were observed in indoor soccer, soccer, field hockey, and among lower performing handball and basketball teams. These results indicate that the profile of the S&C coaches in the Spanish teams is insufficient for an optimal application of resistance training. Spanish S&C coaches should therefore take advantage of advances made through scientific research in the area of strength and conditioning by acquiring master’s degrees and specific certificates and consulting peer-reviewer journals.