Skal du bli bedre er det nødt til å skje noe.
Er det noe som er helt sikkert, så er det at progresjon er nødvendig for å avansere uansett hva det dreier seg om.
Trening og idrett er selvsagt intet unntak.
Skal du bli bedre er det nødt til å skje noe. Dette ?noe? er som regel snakk om bedring av kvaliteter som underbygger det du ønsker å bli bedre i og progresjon av disse er dermed sentralt for fremgang, men selv om det er nødvendig er det fort gjort å gå på en smell. Vi skal kort se på hvorfor.
Hva er progresjon?
Progresjon kan defineres som økning av prestasjon, enten det for eksempel gjelder en øvelse eller prestasjoner i en spesifikk idrett. Om du denne uken klarer 5 kg mer i markløft enn hva du gjorde i forrige uke har du progresjon. Om du løper 1,4 sekunder raskere på 100 meter i år enn i fjor har du progresjon. Sitter skuddene bedre nå enn hva de gjorde for 3 måneder siden har du progresjon.
Som du ser er ikke progresjon tidsbegrenset, noe som bringer oss over på et meget sentralt element når det kommer til trening, progresjon og oppnåelse av prestasjonsøkning, nemlig stagnasjon.
Stagnasjon – du ønsker den ikke, men den kommer
Stagnasjon fremkommer når du ikke lenger klarer å øke belastningen, løpe raskere eller skyte bedre. Den kan dukke opp etter 1 uke, 1 måned eller 1 år avhengig av flere ulike faktorer, men noe som er helt sikkert er at den vil dukke opp før eller senere. Du kan rett og slett ikke øke jevnt og trutt fra økt til økt over lengre perioder.
Det er nettopp her viktigheten av periodisering av treningen dukker opp.
Blir man ikke bedre, er det noe galt!
Om du ikke blir en bedre og bedre utøver, uansett hva du driver med, så er det noe galt. Dette blir selvfølgelig vanskeligere jo mer avansert og bedre man blir, men total stagnasjon eller enda verre, tilbakegang, betyr at noe er galt med treningsopplegget (det kan selvsagt være andre faktorer i bildet).
Det er alltid rom for forbedring, men problemet er at man har en tendens til å grave seg ned i stedet for å søke nye erobringer. La meg forklare.
La oss si du har som hovedmål å bli sterkere i benkpress og du møter veggen. Du har nylig makset på 130 kg og har i etterkant av dette ikke klart å legge på mer vekter. Du begynner å bli frustrert, pusher på hardere og merker at du bare blir svakere.
Dette er noe som ofte skjer uansett hva man ønsker å bli bedre i. Man finner noe man liker og vil mestre og fokuserer utelukkende på nettopp dette. Om man i stedet velger å se nye veier og heller fokusere på kvaliteter som underbygger hovedmålet vil man som regel fort finne ut at progresjonen igjen vil dukke opp.
I dette eksempelet vil det for eksempel være mulig å rette fokus mot drastyrke (som underbygger presstyrke) via varianter av både roing og chins, samt triceps- og skulderstyrke for deretter å gå tilbake til benkpress og sette nye rekorder. Eventuelt kutte ut vanlig benkpress i en periode for løft som er tilvarende, for eksempel floor press, board press, osv. Dette er bare eksempler, men det er prinsippet jeg ønsker å få frem her.
Ett steg av gangen
En stor og typisk feil uansett hva det dreier seg om er for rask progresjon. Alle vil nå sine mål og de fleste vil nå dem NØ – og helst i går. Selv om det er fristende å gå for høye målsetninger er det faktisk slik at man er nødt til å gå gradene oppover for å unngå å gå på en smell, eller rett og slett bli utbrent på veien.
Det er ikke uvanlig at man setter skyhøye mål etter en nylig satt rekord. Har du for eksempel nettopp makset på 170 kg i markløft er det rimelig å anta at du setter deg 200 som mål for et par måneder fremover i tid. Ja, men hva med heller å nå 180 kg først? Eller 175 kg? Om du så vidt fikk opp 170 er dette mer realistisk og ikke minst, du slipper å bli skuffa om målet om 200kg ikke ble realisert like etterpå.
Personlig sliter jeg med å følge dette rådet selv, spesielt når det gjelder nye øvelser der man ikke helt vet hvordan man ligger an. Om du har lyst kan du se på et eksempel av dette, her.
Prowler er hardt, men det er også ufattelig morsomt (noen ganger)!
Konklusjon
Det er en stor fordel å tenke helhetlig og nyansert når det kommer til progresjon og ikke minst ? ta tiden til hjelp!