Nyere studier viser at det er det er gunstig å erstatte karbohydrater i kosten med protein.

Den 21. september avholdt Midelfart & Co. A/S en pressekonferanse i forbindelse med lanseringen av 15 produkter med lite karbohydrater. Selskapet er basert på bøkene til den avdøde, amerikanske slankeeksperten, legen Robert C. Atkins, som anbefalte et kosthold stikk i strid med etablerte oppfatninger av hva et sunt kosthold er. La oss håpe at frykten for protein og fett snart går over til fordel for en dialog om de virkelige årsakene til sykdom i vårt samfunn!

Ikke uventet ble Midelfarts lansering av produkter fra Atkins Nutritionals, Inc., kritisert av Norges ernæringselite, som hevder at et kosthold med lite karbohydrater, mye fett og protein er helseskadelig. Det er imidlertid publisert over 700 vitenskapelige studier [høsten 2010 er tallet over 2000, forf. anm.] som støtter et kosthold som inneholder lite karbohydrater og mye fett og protein, hvorav 38 nyere studier gir direkte støtte til Atkins. Disse kan norske eksperter umulig ha lest, ellers ville de ikke ytret seg så negativt om å spise lite karbohydrater. Dessuten sprer de feilaktige informasjon ? slik som f.eks. at Atkins døde av fedme (han var ikke overvektig og døde etter et fall utenfor kontoret) og at en 16 år gammel jente døde som følge av Atkins-kostholdet (hun var alvorlig feilernært før hun startet på dietten og fulgte den bare en kort stund før hun fikk hjertesvikt).

Etablerte ernæringsmiljøer i andre land lytter gjerne til USA, inkludert Den amerikanske hjerteforeningen, som er sterkt kritisk til dem som argumenterer for et for kosthold med mye protein og lite karbohydrat. En finsk forsker diskuterte nylig påstander om at personer som spiser mye protein, ?løper en potensiell risiko for å utvikle ?generelle abnormiteter i hjertet, nyrene, beina og leveren?. Slike påstander kan ikke dokumenteres i vitenskapelig litteratur. Dessuten vil det fra et evolusjonært synspunkt være merkelig om vi ikke skulle tåle rikelig av proteinrik mat som kjøtt, fisk og fugl. Ifølge forsker Anssi H. Manninen har vår art biologisk vært nærmest uendret de siste 50.000 årene, og overgangen fra jegere og sankere skjedde først for 10.000 år siden. Siden ?steinalderkostholdet? inneholdt 3-4 ganger mer protein enn et vanlig, amerikansk kosthold, er det usannsynlig at tilpasningen til et høyproteinkosthold gjennom millioner av år i løpet av 10.000 år skulle bli totalt endret, slik at vi nå trives bedre med masse karbohydrater.

USAs diabetesforening mener at proteininntaket bør begrenes til 20 prosent av matens energi. Et kontrollert forsøk med type 2 diabetikere sammenliknet deres anbefaling om å innta 55 prosent av energien fra karbohydrat og 15 prosent fra protein (slik også norske myndigheter anbefaler) med et kosthold hvor proteinandelen økte til 30 prosent og karbohydratandelen var 40 prosent. Resultatene viste at et økt inntak av protein reduserte blodsukkernivået 40 prosent og ga et vesentlig lavere nivå av glykosylert hemoglobin og fastende triglyserider.Nyere studier viser at det er det er gunstig å erstatte karbohydrater i kosten med protein. Et lavt proteininntak kan redusere nyrefunksjonen hos eldre. Studier viser at idrettsutøvere tåler minst 2,8 g protein per kilo kroppsvekt hver dag, tilsvarende 210 g for en mann på 75 kg eller en biff på vel én kilo. En studie av 1624 kvinner i alderen 42-64 år som ble fulgt i 11 år, viste heller ingen negative konsekvenser for nyrene av et høyt proteininntak. Selv nyrepasienter trenger mer protein: En dobbeltblind, randomisert studie fant ingen fortrinn ved å begrense nyresykes proteininntak. Tvert imot må de innta 1,4 g/kg kroppsvekt daglig for å opprettholde positiv eller nøytral nitrogenbalanse de dagene de får dialyse (blodrensing i maskin). De dagene de dialyseres, trenger de mer.

Mange tror at et høyt proteininntak gir beinskjørhet fordi det øker utskilt kalsium i nyrene. Forsøk med friske kvinner på lavproteindiett har imidlertid vist at de skilte ut litt mindre kalsium via nyrene enn andre, men samtidig ble biskjoldkjertlene, som skiller ut PTH, overaktive. PTH mobiliserer kalsium fra skjelettet og øker utskillelsen i nyrene. En undersøkelse med åtte kvinner som fikk fra 0,7 til 1 g protein/kg kroppsvekt, viste at deres biskjoldkjertler ble overaktive etter fire dager da de spiste 0,7-0,8 g protein/kg, men ikke hvis fikk mer. De offisielle anbefalingene om å innta bare 0,8 g/kg er dermed utilstrekkelige for å opprettholde normal kalsiumbalanse.

Protein øker konsentrasjonen av insulinliknende vekstfaktor (IGF-1), som bidrar til å lage sterke bein. Pasienter med hoftebrudd har derfor nytte av tilskudd. Studier viser at et ?høyere kjøttinntak potensielt kan øke beinmassen til mange eldre menn og kvinner.? Tre store undersøkelser av menn og kvinner har vist at et økende proteininntak reduserte blodtrykket. En annen studie fant at blodtrykkspasienter som var reagerte på et høyt saltinntak, fikk lavere blodtrykk ved økt proteininntak.

Studier viser også at risikoen for å få hjerteinfarkt reduseres hvis karbohydrater erstattes med protein. Protein reduserer nivået av de fettstoffene i blodet som anses å være ugunstige og øker de som anses som gunstige. Dessuten kan mange andre faktorer enn kolesterol bedre forklare årsakene til hjerte- og karsykdom: sigarettrøyking, sukker, forhøyet homocysteinnivå, vitamin- og mineralmangler, betennelser i åreveggen, i tennenes rotsoner og tannkjøttet. En fellesnevner her er frie radikaler. En rekke forsøk har vist at sukker (glukose) gir langt høyere oksidativt stress enn fett, mens proteiner gir minst. AHA tror at proteiner kan skade leveren, noe som ikke kan dokumenteres;

Tvert imot trengs protein for å reparere leverskader og for å danne lipoproteiner som frakter fett fra leveren. Slik motvirkes dannelse av fettlever, og proteintilskudd kan motvirke leverskader forårsaket av alkohol. Også ved kronisk leversvikt anbefales et proteinrikt kosthold.

Ifølge AHA kreves minst 100 g karbohydrat per dag for å motvirke tap av muskelmasse, men den vedlikeholdes bedre om man spiser rikelig med fett og protein enn om man spiser mye karbohydrat. Et kosthold med lite karbohydrat øker blodets konsentrasjon av ketonlegemer og stimulerer produksjonen av veksthormon og testosteron, to hormoner som øker nedbrytningen av fett stimulerer veksten i muskelmassen.

Vår konklusjon fra forskningen er at de eneste som har noe å frykte når nye aktører lanserer karbohydratfattige matvarer, er de ekspertene som i flere tiår har hardnakket har gått inn for store mengder brød, poteter andre karbohydratrike matvarer i kostholdet. Kan vi anmode dem om å lese litt mer før de ytrer seg igjen?

Litteratur:

Manninen AH. High-protein weight loss diets and purported adverse effects: where is the evidence? Sports Nutrition Journal 2004; 1: 45-51.

Publisert i Mat & helse 10/2004 s. 99. Revidert 07.09.2010.