Salt og sykdom

Vi spiser omtrent 10 gram salt hver dag, selv om halvparten er nok. Saltet i maten vår består av natrium og klorid, og natrium i store mengder har dokumentert negativ helseeffekt. Et høyt inntak av salt kan øke risikoen for høyt blodtrykk, som igjen kan skade blodårene over tid. Dette kan bidra til utviklingen av sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, øyesykdommer og nyreskade. Det er mange og sammensatte årsaker til hvorfor noen utvikler hjerte- og karsykdom, og saltinntaket i seg selv trenger ikke å være det som årsaker sykdommen, men å begrense inntaket er ett grep man kan gjøre selv for å redusere risikoen. Utover sykdommer i blodårene kan et høyt saltinntak, samt mat som er saltet eller konservert, øke risikoen for kreft i magesekken. Risikoen for kreft i tykktarm og endetarm øker hvis inntaket av bearbeidet kjøtt er høyt.

Salt og helse

Kroppen trenger noe salt hver dag, omtrent 1,5 gram (som tilsvarer 0,6 gram natruim), for at kroppen skal fungere optimalt. Svetting som følge av langvarig fysisk aktivitet, høy temperatur og diaré kam føre til ekstra tap av natrium, og behovet for mer salt øker i en kort periode.

Få ned saltinntaket

Selv om det kanskje ikke er en risikofaktor på individnivå er et høyt saltinntak en av de største risikofaktorene for dårlig folkehelse. Verdens helseorganisasjon (WHO) har som mål å få ned saltinntaket blant verdens befolkning med 30 prosent innen 2025. Mesteparten av saltet vi får i oss er allerede tilsatt maten vi kjøper eller får servert, og industribearbeidete matvarer står for 70-80 prosent av saltet i kostholdet vårt. Kjøttprodukter, brød- og kornvarer er de største kildene til salt i kostholdet vårt, ikke fordi det inneholder mye salt per 100 gram, men fordi vi spiser så store mengder av det. Andre saltkilder er blant annet sauser og krydderblandinger, fiskeprodukter, øst, smør og margarin. Det vi bruker selv i matlaging utgjør rundt 10-15 prosent. Dette kan du gjøre selv for å spise mindre salt:

• Sammenligne saltinnholdet i liknende matvarer og retter og velg alternativet med minst salt. Blant annet inneholder matvarer med nøkkelhullmerket mindre salt enn andre matvarer av samme type.
• Ved å lage maten fra bunnen av, basert på råvarer, har du bedre kontroll på innholdet i maten.
• Smak på maten før du salter, den er kanskje salt nok som den er. Tilsett eventuelt litt og litt salt av gangen.
• Erstatt salt med andre smaker som sitron, krydder, pepper, ulike typer eddik, friske urter eller krydderurter, løk, chili, hvitløk eller andre grønnsaker med sterk smak som fremhever smak i andre råvarer.
• Vær klar over at det kan være mye salt i produkter som buljong, soyasaus, østerssaus, marinader, parmesan, blandingskrydder og dressinger. Velg det produktet med minst salt.
• Noen mineralvann kan være tilsatt salt, så bruk vann som tørstedrikk.
• Hvis du gradvis reduserer saltmengden vil du oppleve mindre behov for saltsmak i maten du spiser – salt er en vanesak.
• Spis mye frukt og grønnsaker – det kan redusere den skadelige effekten av for mye salt.

Kilde:

Helsedirektoratet/helsenorge.no