Hvordan få nok D-vitamin uten å utsette seg for fare?
Gjennom media har vi flere ganger fått vite (det har i hvert fall blitt fremstilt slik) at sollys ikke er noe bra, og at sollys øker sjansen for hudkreft. Det virker nesten som om vi bør bo i mørke huler for å unngå kreft og beholde god helse.
Men dette er selvsagt helt absurd om du tenker litt på det. Solen er faktisk kilden til alt liv på jorda. Uten sollys, så ville alt dødd ut relativt kjapt.
I dag så lever de fleste innendørs, enten det er i hus, eller på et kontor fra 08-16. Det finnes selvsagt en del unntak, men let’s face it, vi er mye mer innendørs i dag enn vi var for 100 år siden.
Jeg har interessert meg mye for hvilken sammenheng sollys har i forhold til kreft og vitamin D. Jeg har lært mye, og jeg kan selvsagt ikke ramse opp alt her. Men noen punkter synes jeg er viktig å få fram til dere lesere. Bare så det er sagt, for MYE soling kan by på problemer. Men for LITE soling kan også skape problemer.
Viktige punkter
1. Panikksoling og solbrent hud er hovedårsaken til skade på huden og gir en økt sjanse for å utvikle hudkreft. Se for deg den typiske personen som sitter på kontoret hele uka. Når helgen kommer, så ligger vedkommende på stranda og slikker sol. Det er HER skaden forekommer.
2. Små perioder med soling i løpet av hele uka (uten å brenne seg) kan ha en meget gunstig effekt på huden. Du får økte verdier av D-vitamin, humøret kan bli bedre, depresjoner kan bekjempes og en rekke andre fordeler vil komme med i et gunstig solemønster. Husk at det er pigmentene i huden din som avgjør hvor lenge du kan sole deg, uten å forårsake skade. F.eks så vil en person fra Norge kun trenge 10-20 minutter med sol på hele kroppen (i sommerhalvåret), mens en person med mørkere hudtype vil trenge mer sol for å få de samme fordelene.
3. Økte verdier av vitamin D fra soling i kontrollerte forhold kan redusere sjansen for å få hudkreft. Vitamin D har vist seg i flere studier å ha en beskyttende effekt på kroppen i forhold til en rekke sykdommer og prosesser.
4. I følge Dr. William Grant, så er forekomsten av kreft langt høyere i land som ligger et stykke nord, enn i land som ligger nærmere ekvator. Det kan selvsagt være andre faktorer enn bare sollyset som spiller inn, men jeg velger å tro at dette har en klar sammenheng. Så nordmenn, dra gjerne til syden i vinterhalvåret, men pass for all del på å sol dere med måte.
5. Vitamin D er med på å regulere hundrevis av prosesser i kroppen vår, og har en langt større betydning for kroppen enn hva mange er klar over. Det finnes studier som sier at nok vitamin D kan hjelpe kroppen i å brenne mer fett, bygge muskler lettere og holde blodsukkeret mer stabilt.
6. Det kan være vanskelig å få i seg nok D-vitamin fra maten (egg, lever, feit fisk). Den beste kilden til D-vitamin er den vi får gjennom sollyset. Jeg sier det igjen; pass for all del på å ikke bli solbrent da dette vil ha negativ effekt på kroppen. Det sies også at sola må være 30 grader over horisonten for at strålene skal ha en effekt på produksjon av D-vitamin. Det er derfor ofte best å være ute midt på dagen, selv om mange eksperter (spesielt for noen år siden, og sikkert i dag også) hevder at man IKKE bør være ute i solen på dette tidspunktet.
7. Mettet fett kan beskytte huden (til en viss grad) mot skade som solen kan forårsake. Få i deg skikkelig smør fra gressbeitende kyr, litt kokosolje (kan også smøres på huden da den har solfaktor rundt 4) og andre kilder til mettet fett.
8. En annen ting å bemerke seg er at man oftere får kreft i huden hvor sola sjelden treffer. Forekomsten av hudkreft er mer hyppig på brystet og ryggen, og sjelden på nakke, underarmer, ansikt osv. Unntak finnes det selvsagt. Sørg derfor for at du får nok sol på hele kroppen og ikke bare i ansiktet.
9. Det finnes også studier som sier at de som jobber innedørs har mer hudkreft enn de som jobber utendørs. Dette kan ha flere årsaker. Det som blir pekt på som viktige faktorer er at de gode solstrålene (UVB) har vanskeligere for å trenge gjennom vindu enn de mindre gode strålene (UVA). Da får du kun dårlige stråler på deg, og du mister strålene som produserer D-vitamin.
En måte å unngå problemet på, er å bruke pausen på jobb til å få sol utendørs.
10. Føler du deg ikke mye bedre når du har vært i sola i minst 15 minutter, kontra det å sitte inne på et kontor hele dagen? Det gjør jeg, og jeg kjenner også at energinivået stiger med en gang jeg kommer ut i sola.
Hvordan få nok D-vitamin uten å utsette seg for fare?
A. På vinterhalvåret i Norge så er det ikke mulig å få i seg tilstrekkelig D-vitamin fra sola. Sørg da for at du får i deg nok D-vitamin gjennom kostholdet ditt. Egg og fiskeolje er gode kilder til vitamin D.
B. Når våren kommer så bør du sole deg i ca 15-20 minutter hver dag for å få kroppen til å produsere D-vitamin. Ikke bare hendene og ansiktet, men hele kroppen om det lar seg gjøre. Dette vil også forberede kroppen til de sterke strålene som kommer om sommeren.
C. Husk å ikke vær ute i sola en hel dag. Du kan selvsagt bruke solkrem, men disse inneholder stort sett mange skadelige stoffer som også kan forårsake hudkreft og andre typer sykdommer. Prøv derfor å sol deg med måte, og dekk deg heller til om du må være ute i timesvis. Bruk gjerne kokosolje på huden om du ikke liker å bruke vanlige solkremer. Kokosolje har en solfaktor på rundt 4-5.
Jeg er ingen lege, og all informasjon jeg kommer med her er basert på det jeg har lest de siste årene. Om du velger å tro på det eller ikke er opp til deg. Jeg anbefaler deg uansett til å bruke hodet, og lese deg litt opp på hvordan sol kan påvirke kroppen på godt og vondt.