Hva er spiseforstyrrelser?
Spiseforstyrrelser klassifiseres som psykiske lidelser. De mest kjente formene er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. For mange er en spiseforstyrrelse en mer eller mindre bevisst måte å kontrollere eller undertrykke følelser på. Det kan også være et forsøk på å øke sin egen kontroll og mestring.
Det er normalt å ha perioder der man er mer fokusert på kropp og har ekstra fokus på mat på den elle eller andre måten. Det er først snakk om at det er en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og adferd knyttet til mat, kropp og vekt overskygger det mest i hverdagen og reduserer livskvaliteten.
Forekomst
I Norge har rundt 2700 kvinner mellom 15 og 44 år anoreksi, 18 400 har bulimi og 27 500 har overspisingslidelse. Menn og kvinner i alle aldre kan rammes, men majoriteten er kvinner i alderen 12 til 40 år.
Tegn på spiseforstyrrelser
De vanligste tegnene er:
- Vekttap eller store vektsvingninger
- Ekstra opptatt av vekt og kropp
- Stress og skyldfølelse etter å ha spist
- Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller å innta store mengder mat
- Økt treningsmengde samtidig som man spiser mindre
- Forakt for egen kropp, fasong og utseende
- Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker
Symptomene på de ulike variantene varierer, og noen går igjennom alle variantene av spiseforstyrrelser mens andre har en type hele tiden. De fleste med bulimi er normalvektige, undervekt er knyttet til anoreksi og mennesker med overspisingslidelse utvikler ofte overvekt.
Ulike typer spiseforstyrrelser
Anoreksi (anorexia nevrosa):
Denne sykdommen kjennetegnes av alvorlig undervekt der KMI (kroppsmasseindeks) er på 17,5 eller lavere. Personen begrenser hva og hvor mye hun spiser, og har ofte en opplevelse av intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at vekten er langt under det som er normalt.
Bulimi (bulimia nevrosa):
Bulimi kjennetegnes med episoder med overspising og stort matinntak etterfulgt av en kompensasjon for å unngå å øke kroppsvekten som følge av matinntaket. Det som er mest vanlig er å fremkalle brekninger for å kaste opp, men misbruk av avføringstabletter, fasteperioder eller overdrevet trening brukes også. Mange med bulimi har en sykelig frykt for overvekt, og kan sette en vektgrense for se selv som er betydelig lavere enn den som kan anses for normalvekt.
Overspisingslidelse (binge eating disorder):
Denne spiseforstyrrelsen kjennetegnes av episoder med overspising uten tilhørende kompenserende handlinger som er til stede ved bulimi. Disse episodene med overspising kjennetegnes av at personen opplever en følelse av å miste kontrollen, og ikke klarer å slutte å spise før hun har spist mye mer enn andre ville ha spist i samme situasjon. Man kan spise fortere enn vanlig, når man ikke er sulten, eller spise alene fordi det føles flaut å spise så mye mat på en gang. Ofte slutter man å spise på grunn av en ubehagelig metthetsfølelse. I etterkant av episodene oppleves ofte følelser av skam, vemmelse eller depressive tanker. Personer med denne lidelsen kan veksle mellom perioder med overspising og slanking, og derfor kan de være både normalvektige og overvektige, og kan oppleve store vektsvingninger. Det er mange som er følsomme angående eget utseende og har lav selvtillit.
Behandling av spiseforstyrrelser
Det finnes flere behandlingsformer for spiseforstyrrelser, og de vanligste er psykoterapi, ernæringsveiledning, bruk av medisiner sammen med annen behandling (for eksempel medisinering ved depresjon, angst og tvangslidelse), innleggelse på sykehus eller støttegrupper.
Hvis du kjenner at du har problemer med mat og kropp i en slik grad at det påvirker livskvaliteten din så kan du få hjelp! Begynn med å snakke med noen du stoler på, og ta kontakt med for eksempel fastlegen din eller Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS – www.nettros.no).
Kilde: Helsenorge.no
