Noen ganger er livet større enn musklene!
Dere alle har et valg. Jeg håper dere tar de rette valgene, før det er for sent.
Andre Níelsen har tatt kontakt med iform.no. Han bor i USA, og ønsker å dele sin historie med dere lesere! Vi oppfordrer alle til å lese den og til å tenke over valgene som tas i en tøff hverdag som kroppsbygger. (Intervjuet ble første gang publisert i 2011)
Mitt navn er André Nielsen. Mange kjenner min bror Rune og meg som Twin Peaks etter en artikkel i B&K Sportsmagazine (nå Body). Vi var begge med på å prege noe av kroppsbyggermiljøet i Norge siden 1991, da vi først begynte å konkurrere på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det at vi er eneggede tvillinger gjorde oss litt mer gjennkjennlige for mange. Men først og fremst hadde vi gode konkurranseresultater!
Rune og jeg har hatt mange gode opplevelser som konkurrerende kroppsbyggere. Det har vært en livsstil helt siden vår første konkurranse i 1991. Jeg veide den gang ca 68 kg på scenen og fikk 4. plass av i alt 15 stk i min klasse (-70kg). Dette ga mersmak for en nybegynner! Jeg begynte å trene vekter i 1983, da vi den gang veide ca 55kg. Vi hadde bare lyst til å legge på oss litt muskler i forbindelse med boksetreningen, minnes jeg. Vi trente de 5-6 første årene ?rent? (uten anabole sterioder), før vi bestemte oss for å for å begynne å konkurrere. Etter dette prøvde vi hele tiden å pushe grensene for å legge på oss mer og mer muskler. Nå har vi konkurrert aktivt siden den gang, og har gjort konkurranser som NM, Grand Prix, Nordisk, EM, VM og så videre.
Jeg flyttet til Los Angeles, California i 1997 hvor jeg tok min utdannelse som personlig trener og hvor jeg fortsatte min livstil som kroppsbygger. Mine siste og beste prestasjoner endte opp som overall vinner i Mr. Venice Beach i 2003, etterfulgt av en Nordisk Mester tittel i 2004 (der jeg og min bror vant hver vår klasse + Rune vant overall), og med en seier i -80kg klassen i Mr. California 2005! Rune har vel vært mer synlig enn meg her i Norge de siste årene, som både dommer og ikke minst som konkurrerende.
Etter alle årene med konkurranser og bruk av anabole steroider opplevde jeg en veldig dramatisk hendelse i Oktober.
Jeg driver mitt eget malerfirma her i California. Det kreves en del reising i jobben, min og har det siste året hatt mye å gjøre. Jeg har jobbet mye i L.A. og Las Vegas (Nevada), men også i andre stater for en restaurant kjede (The Cheescake Factory), som maler og dekoratør. Jeg vil også nevne min kjæreste Beate, som lever og jobber som eiendomsmegler i L.A. Vi møttes for over 5 år siden, og hun har jobbet i mitt malerfirma som dekoratør det siste året. Hun var med meg på jobb denne helt spesielle dagen, da jeg faktisk holdt på å dø!
I Las Vegas på en av mine malerjobber i Hotel Caesars Palace, fikk jeg en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme! Vi jobber mye på nattestid og på morgenen den 11. oktober 2010 fikk jeg en underlig opplevelse. Jeg begynte plutselig å føle meg uvel og fikk et trykk i brystet som jeg ikke hadde kjent før. Jeg hadde akkurat drukket en proteindrikk og trodde det hadde noe med dette å gjøre. Jeg sa til Beate Jeg tror jeg får hjerteinfarkt, men bare fleipet det bort i latter!
Jeg følte meg litt bedre igjen og fortsatte å jobbe, men jeg hadde en urolig følelse i meg. Det tok ikke lang tid før det hele kom tilbake! Beate stirret bekymret på meg, og fortalte meg at vi måtte dra til sykehuset! Jeg sa at vi ikke kunne forlate restauranten med alle sakene utover, siden de skulle åpne i løpet av få timer! Jeg husker at jeg også sa noe sånt som at det var for dyrt å dra på sykehuset! Men de samme smertene ble bare verre og verre. Jeg ble likbleik, svimmel og svetten silte. Jeg hadde også vondt i nakken og strålefølelser ut i venstre arm.
Det var ikke lenger noe valg. Beate fikk meg raskt ut i bilen som stod parkert utenfor. Hun ringte 911, der de fikk guidet oss til nærmeste sykehus. Situasjonen var ganske panisk, men Beate holdt seg rolig. Hun prøvde hele tiden å holde meg våken under kjøreturen, mens hun samtidig snakket med 911. Jeg husker det meste, men trodde jeg skulle dø av smertene.
Når vi endelig ankom sykehuset, ble jeg lagt direkte på en sykeseng og kjørt gjennom sykehuset fra rom til rom for diverse tester, undersøkelser og bilder. Jeg endte opp i operasjonssalen ganske fort etterpå. Beate var der med meg hele tiden. Jeg overhørte i bakgrunnen at de sa; her har vi ingen tid å miste.
Jeg hadde fått et veldig kraftig hjerteinfarkt og 100 % av blodtilstrømningen til hjertet var blokkert. De plasserte et stent i min høyre hovedpulsåre som leder inn til hjertet. Operasjonen varte ca 1 times tid.
Jeg våknet opp i sykesengen en stund etter operasjonen og skjønte nesten ikke hva som hadde skjedd. Dette var uvirkelig. Jeg ble forklart fra hjertespesialisten at jeg hadde hatt et kjempe hjerteinfarkt og det var nesten et under at jeg så lyset igjen. Jeg kan vel først og fremst takke Beate for at hun fikk meg så fort til sykehuset og for at jeg lever i dag! Sykehuset gjorde selvfølgelig også en fenomenal jobb.
Det er ganske klart at dette kommer av min bruk av anabole steroider gjennom en årrekke. Bruken av steroider førte til at kolesterolverdiene mine ble veldig dårlige og som igjen sannsynligvis førte til infarktet.
Utifra min livsstil så skulle nok alt ha sett anderledes ut enn dette! Jeg spiser sunt, drikker skjelden alkohol, røyker ikke og trener 5-6 dager i uka. Det er altså ikke der det ligger. Jeg har vurdert om jeg i det heletatt skulle skrive denne artikkelen om min opplevelse.
Jeg har nå fått medhold fra andre innen idretten, og som også mener at det kanskje kunne være lurt å få denne historien ut blant oss. Jeg synes at alle bør vite at det kan være en stor risiko i det å bruke anabole steroider!
Kanskje kan dette være en tankevekker for andre? Mange tenker kanskje; «det kan ikke skje meg», men da har jeg noen ord å fortelle dere. DET KAN SKJE DEG OGSÅ!!
Jeg vet med sikkerhet at verken jeg eller min bror har brukt de veldig store dosene med anabole steroider, men jeg tror at bruk over lang tid fikk ballongen til å sprekke. Jeg vet om mange som har opplevd noe av det samme som meg, men det ser ikke ut til å komme ut i mediene. Jeg vet også at noen utøvere kanskje bruker ti ganger de dosene jeg har brukt. Risikoen skulle jo da være stor for at fremtiden kan bli truet for noen av disse!
Med denne artikkelen håper jeg at det er en del nye og kanskje gamle innen idretten vår, som mulig tenker seg om et par ganger. De fleste innen kroppsbyggerkulturen og ikke minst andre styrke- og eliteidretter vet hva som foregår når man prøver å tøye grensene litt over det man naturlig kan klare!
Hva gjør jeg idag?
Først av alt har jeg en regning fra sykehuset på nesten $50.000.- som JEG må betale. Man kan jo ikke sette pris på sitt eget liv, men det er kjipt. Slik er det når man bor i Amerika!
Jeg må bruke kolesterolsenkende og blodfortynnende medisiner osv, muligens for livstid! Når det er sagt, har jeg vært på etterundersøkelse i USA nå etter infarktet. De kan forsikre meg om at jeg ikke fikk noen større skader på hjertet, som kommer til å prege livet fremover.
Jeg var hjemme i Norge i julen, der både Rune og jeg gjennomgikk en ekstra undersøkelse av hjertene våre. Dette ble gjort av hjertespesialist Dr. Pål Vanberg ved Aker sykehus. Han har også stått for mye av testingen i miljøet, så han har god oversikt over hva som skjer i forbindelse med missbruk av steroider. Pål har også gjort en studie på kroppsbyggere i Norge siden 2005. Han viste og forklarte oss noen av funnene gjennom studiene. Det er gutter helt ned i en alder av 26 år som har satt slikt preg på hjertet ved bruk av anabole steroider, at det er skremmende.
Jeg har selvsagt forandret mitt eget syn på det å bruke anabole steroider, og for meg er det ingenting som er viktigere enn det å ha overlevd og fått en ny sjanse i livet. Steroider er ikke lenger aktuelt for meg. Jeg har gått ned litt over 10 kg i vekt, men føler meg veldig bra! Jeg kommer selvsagt til å fortsette som kroppsbygger, men av en litt annen dimensjon. Jeg elsker kroppsbygging, som alltid vil være en stor del av mitt liv!
Dere alle har et valg. Jeg håper dere tar de rette valgene, før det er for sent! Hvis denne historien kan være med på å redde livet til bare en person, er det verdt engasjementet!
Mvh André
iform.no takker André for å dele sin historie med oss!
