I denne artikkelen vil vi gå litt nærmere inn på hva som er nåtidens anbefalinger.
Mange unge har et ønske om å drive med styrketrening for å bedre fysikken, eller som supplement til annen trening.
Tradisjonelt sett har man vært svært konservative med tanke på belastningstrening i yngre dager. Skremselshistoriene er mange. Hvem har vel ikke hørt folk som har skadet seg etter for tunge løft? Eller om en perifer slektning som sluttet å vokse på grunn av at han jobbet for hardt? Men hvordan er det egentlig? Har skepsisen rot i kalde fakta, eller er dette myter som har fått leve for lenge? I denne artikkelen vil jeg gå litt nærmere inn på hva som er nåtidens anbefalinger.
Har det effekt?
Den første vesentligheten å ta i betraktning er effekten av styrketrening i ung alder. I et prosjekt ble unge gutter i alderen 7-12 år randomisert i to grupper. Gruppene trente styrke på helsestudio henholdsvis 1 og 2 ganger i uka. Resultatene ble så sammenlignet med en kontrollgruppe bestående av gutter i samme aldersgruppe. Ingen av deltagerne hadde trent systematisk med vekter tidligere. Da resultatene så ble sammenlignet så man at de som hadde trent styrke systematisk hadde økt 1 RM (maks belastning løftet 1 gang) mer enn de som ikke hadde trent systematisk. De som hadde trent 2 ganger i uka hadde bedre økning enn de som kun hadde trent 1 gang.
Effekten er ikke like tydelig som når tilsvarende prosjekter gjøres på voksne personer. Dette henger sammen med en rekke faktorer. Eksempelvis er hormonsammensetningen gunstigere for muskelvekst i andre faser av livet.
Hvor mye?
Som nevnt var effekten bedre hos de som trente 2 ganger i uka enn de som trente 1 gang. Dette har vært anbefalingen også i andre studier. Verdt å merke seg er den ?motoriske gullalderen? som regnes å være i 6-12 års alder. Begrepet er et forsøk på å beskrive den alderen hvor finkoordinerte bevegelser lettest innlæres. En periode i livet hvor kroppen altså er svært tilpasningsdyktig til motorisk stimuli. Styrketrening kan være et viktig stimuli i denne sammenheng. Det å aktivere muskelfibre (skape kraft) og å rekruttere muskelfibre i riktig rekkefølge for best resultat.
Videre kan man forvente at økt kraft som følge av styrketrening for unge, kommer som følge av nevromuskulære tilpasninger. Samspillet mellom nervesystemet og muskulatur blir bedre. Dette i større grad enn senere i livet der styrkeøkning sees i sammenheng med hypertrofi/økt muskelfylde.
Styrketreningen bør foregå over tid. Fremgangen, sammenlignet med de som ikke trener, forsvinner nemlig dersom treningen ikke vedvarer. Imidlertid anbefaler jeg ikke med dette overdrevet fokus på styrketrening i unge år. Fokus på styrketrening bør ikke gå på bekostning av variert og allsidig trening.
Skadelig?
Kunnskapen omkring eventuelle skader som følge av styrketrening i ung alder har økt de siste årene. Forskningen antyder at unge som trener styrke ikke er mer skadeutsatt enn de som ikke trener. Forsiktighet i valg av øvelser er likevel påkrevd. Tung belastning i de mest avanserte/krevende øvelsene frarådes. Riktig teknisk utførelse og innlæring av denne er også essensielt å ta hensyn til i tilretteleggingen av opplegget. Trening med egen kroppsvekt som motstand, eksempelvis chins, dips eller push-ups, er anbefalt. Trening med vekter, kabler eller apparater kan også utføres, men tung belastning i ytterstilling frarådes.
Frykten for skade i forbindelse med treningen er det som man tradisjonelt sett har pekt på som årsak til at man ikke skal trene styrke i ung alder. Som jeg har vært inne på er ikke faren for skade ekstrem, men man er likevel litt vare ovenfor noen potensielle problemstillinger. Særlig har man vært skeptisk til tunge løft eller belastninger på knokler i vekst. Det skal riktignok mye vekt og tunge belastninger til for å kunne påvirke knoklenes lengdevekst, men det er et faktum at et brudd i epifyseskive eller annen skjellettskade som følge av belastning vil kunne hindre lengdevekst.
Oppsummering
Nyere forskning antyder at styrketrening i ung alder ikke forbindes med flere skader enn hos de som ikke trener. Styrketrening har en positiv effekt på musklenes evne til å skape kraft, men trenningen må opprettholdes for å vedlikeholde/øke fremgangen. Trening har en positiv effekt på en rekke fysiske, psykiske og sosiale faktorer. Det er således viktig å gi de unge muligheter til varierte og positive opplevelser i forbindelse med trening. Styrketrening kan fint være en del av denne allsidige treningen, men anbefales ikke som eneste treningsstimuli.
