Sukker eller kunstig søtning

Nordmenn får i seg om lag 70 kg sukker i året.

Det er en kraftig økning de siste årene. Brus er en av flere store bidragsytere. Hva vet vi egentlig om kunstig søtning? Er det vi har fått høre myter som ikke stemmer? Finnes det bevis for å kunne si at aspartam er farlig for mennesker?

Debatten om bruken av kunstig søtning er bra eller dårlig har pågått i mange år. Er brus med eller uten sukker best?

Her råder det sterke meninger…. Ola Nordmann har imidlertid, sjelden lite håndfast å slå i bordet med. Debattene engasjerer oss like mye som tunge politiske debatter.

Hvem har rett og hvem har feil?

Flere har skrevet om temaet i senere tid. Søtningsstoffet aspartam kom på markedet i 1981, og var en velsignelse for mange diabetikere. Det regnes som 200 ggr søtere enn vanlig hvitt sukker, og det inneholder nesten ingen kalorier, og brukes av den grunn i diverese matvarer og drikker. Det har vært mange opp gjennom årenes løp som har forsøkt å bevise at aspartam er farlig. Noen forskere mener blant annet at aspartam øker kreftfaren betydelig, og kan føre til for tidlig fødsel hos kvinner. EFSA (European Food Safety Authoritys) på sin side, mener at disse studiene ikke er av god nok kvalitet til å revurdere anbefalingene, og har uttalt at dersom det kommer omfattende nok studier som viser signifikante resultater vil de gjøre seg opp en ny vurdering. En slik vurdering ble nylig i 2013 tatt igjen, og EFSA konkluderte med:

«The Panel concluded that there were no safety concerns at the current ADI of 40 mg/kg bw/day. Therefore, there was no reason to revise the ADI for aspartame. Conservative estimates of exposure to aspartame and its degradation product DKP made by the Panel for the general population were below their respective ADIs.»

En slik uttalelse fra en så tung instans bør veie tungt. Tyngre enn konspirasjonsteoriene og uttalelsene fra mange som ikke har noen som helst håndfast å komme med av motargumenter.

Aspartam er vi livredde for, mens sukker ser ut til å være greit, selv om det finnes bedre bevis for at sukker er skadelig enn for aspartam!?

LES OGSÅ: Sukkerguide fra A til Å

Rotter og mus er ikke mennesker

Ikke veldig overraskende. Men det er en tankevekker at det er studiene som propper rotter fulle av doser med aspartam som er av en mengde vi mennesker ikke klarer å tilføre oss gjennom lettbrus som blåses opp og blir til store sensasjonelle overskrifter i avisene.

Hvor troverdig er det?

Ernæringsfyiolog Vegard Lysne opplyste undertegnede om at en person på rundt 80 kg må drikke minst 7 liter lettbrus for å nå ADI (Akseptabelt Daglig Inntak). Mer spesifikt, 0,8 dl/kg kroppsvekt. Sikkerhetsfaktoren er satt til 100, hvilket betyr at en person på 80 kg dermed må drikke en mengde lettbrus som tilsvarer 600-700 liter lettbrus for å nå potensielt skadelge nivåer!!! Du rekker å dø av vannforgiftning før du når denne mengden. I lettbrus blir det benyttet en kombinasjon av aspartam og asesulfam k, hvilket betyr at mengdene aspartam er lavere.

Hvorfor sukker er det dårlige valget?

  • Sukker påvirker blodsukkeret
  • Sukker påvirker insulinproduksjonen
  • Sukker påvirker metthetsfølelsen
  • Sukker inneholder kalorier

Dette gjør sukker også med kroppen din:

  • Hyperaktivitet
  • Nyreskader
  • Mineralubalanse i kroppen
  • Depresjoner
  • Forhøyet insulinnivå og hypoglucemi
  • (lavt blodsukker)
  • Utvikling av Diabetes 2
  • Tannråte
  • Overvekt
  • Osteoporose (beinskjørhet)
  • Økt fettmengde i lever
  • Høyere verdier av det dårlige LDL-kolestorolet
  • Oppblomstring av Candida Albicabnssymtomer (soppinfeksjoner)

Stevia eller aspartam: Hva er sunnest?

Hvilke fordeler og ulemper er det ved å skifte ut vanlig sukker med det naturlig stoffet stevia – eller det kjemisk produserte stoffet aspartam?

Se etter E951 (aspartam) eller E961 (steviol glykosider).

Søte tilsetningsstoffer blir brukt i mange matvarer. Ofte for å gjøre maten lettere og sunnere. Men er tilsetningsstoffene sunne? Og er noen av dem sunnere enn andre?

 

Det naturlige søtningsmiddelet stevia, som er et ekstrakt fra den søramerikanske planten Stevia rebaudiana. Planten, som ligner på oregano, er veldig søt. I sin reneste form er steviaekstraktet 450 ganger søtere enn sukker.

Det kjemiske søtningsmiddelet aspartam, som blir produsert i laboratorier rundt om i verden. Stoffet er også veldig søtt, har ingen kalorier, og er derfor velegnet som erstatning for sukker.

Ifølge Jeppesen er det en fordel å bruke søtningsstoffer istedet for sukker fordi det gir lavere kaloriinntak og mindre risiko for overvekt.

– I tillegg ser det ut som stevia ga noen andre fordeler, sammenlignet med aspartam,

Det har vært bekymring blant noen forbrukere om bruken av søtningsstoffene. Det handler blant annet om stevias langtidseffekter og om at aspartam blir utviklet kjemisk på labben.  Aspartam har fått rykte på seg til å forårsake kreft, at det fører til skade på hjernen og nervesystemet  og at det har ukjente langtidseffekter.

I dag er både aspartam og stevia blitt frikjent av EU, og fått grønt lys av  European Food Safety Authority (EFSA) . Begge stoffer er ikke farlige, så lenge du holder seg under grensen for daglig inntak.

– Det er gjort flere langtidsstudier med aspartam på laboratoriedyr som mus og rotter. De viser at aspartam er ikke kreftfremkallende, sier seniorforsker Alicja Mortensen ved avdeling for risikovurdering og ernæring på DTU Fødevareinstituttet. Det var dette instituttet som i sin tid godkjente bruken av aspartam i Danmark.

Innen et tilsetningsstoff kommer på markedet, har det blitt underlagt svært strenge krav fra myndighetenes side. Anbefalt grense for daglig inntak er satt langt innenfor marginen. Så selv en storforbruker av søtningsstoffene vil aldri kunne komme opp på et farlig nivå, ifølge Mortensen.

 

Japan er foregangsland

Det finnes flere eldre studier, som er interessante i dag – for å se på langtidseffekter av søtningsstoffene.  Særlig Japan har interessante studier, for der har stevia blitt brukt som søtningsmiddel de siste 35 årene.

– Stevia påvirker insulinnivået positivt

Jeppesen har forsket på fordelene ved å bruke steviaplanten – ikke bare i matlaging, men også til medisinsk bruk. Han mener planten kan være nøkkelen til behandling av diabetes.

– I tusenvis av år har indianerne i Sør-Amerika brukt planten til å søte den sure Mate-teen. De har også brukt stevia mot symptomer som minner om type 2-diabetes. Så vidt jeg kan se, er det bare fordeler med å erstatte sukker med stevia, sier han.

Det er noen fordeler ved å bruke Stevia framfor aspartam. Stoffet påvirker insulinnivået og regulerer kolesterolet.

– Noen undersøkelser viser at stevia senker det «dårlige» LDL-kolesterolet og hever det «gode» HDL-kolesterolet, som beskytter mot hjerte- og kar-sykdommer. Planten senker også blodsukkeret, men det skjer bare ved høye doser, sier Jeppesen.

Bra for kroppen

Ifølge Alicja Mortensen er det en stor fordel at aspartam senker kaloriinntaket. Dessuten inneholder det stoffer som vi allerede har i kroppen.

– Aspartam omdannes i tarmen til to typer aminosyrer og metanol. Det er stoffer vi ellers får i oss gjennom maten, i protein og frukt, sier Mortensen.

– Et naturlig søtstoff som stevia stimulerer insulinnivået. Det bidrar til metthetsfølelse. Men aspartam stimulerer ikke insulinnivået, og derfor ser man ofte at folk som drikker Cola light, ikke går ned i vekt . De kan heller risikere å spise for mye, fordi metthetssenteret i hjernen blir ikke stimulert, sier Jeppesen.

Forskerne er imidlertid enige om at søtstoffene er bedre enn sukker. De bidrar til å skjære ned på kaloriinntaket og dermed beskytte mot overvekt.

 

Er du tørst? Drikk vann!

Om du likevel liker å nyte en kald pepsi max renger du ikke bekymre deg for å bli verken overvektig, syk og døende av dette.

Referanser
1) http://www.efsa.europa.eu/en/consultations/call/130108.pdf
2) http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?

Stikkord:

Del:

Facebook
Twitter
LinkedIn
Pinterest
Epost
NYHETSBREV

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta gode tilbud og nyheter