Slanke personer kan ha en termogenese på opptil 40 prosent, mens overvektige kan ha ned mot 10 prosent
Termogense er det vi ofte tenker på når vi snakker om forbrenning. Termogenese betyr hvor stor andel av maten i et måltid som omdannes til varme.
Slanke personer kan ha en termogenese på opptil 40 prosent, mens overvektige kan ha ned mot 10 prosent. Dette forklarer hvorfor ett og samme måltid kan virke helt forskjellig på to ulike personer. Termogenesen er ofte høyere hos barn og unge samt hos personer som trener. Det finnes også stoffer som øker termogenesen, sentralstimulerende midler som for eksempel amfetamin, efedrin – og til en viss grad kaffe og te! Disse inneholder metylxantiner. Virkningsmekanismen for metylxantiner er sannsynligvis gjennom stimulering av det sympatiske nervesystem som del av det ikke viljestyrte nervesystemet. Derved økes blant annet produksjonen av adrenalin og andre aktiverende hormoner, pulsen og blod trykket øker samt gjennomstrømningen av blod i muskulaturen blir bedre.
Efedrin ble opprinnelig utvunnet av den kinesiske planten efedra cinensis, men fremstilles i dag syntetisk og er et reseptpliktig legemiddel. Dagens bruksområde er sammentrekning av slimhinner ved krupp og hoste hos små barn. Derved øker evnen til å puste fritt. Efedrin står på alle dopinglister og kan ikke brukes i forbindelse med idrettskonkurranser. Vekttapet i kontrollerte forsøk har vært opptil 1,5 kg pr. mnd.
Amfetamin regnes som et narkotisk stoff og er ikke tillatt solgt i Norge unntatt til behandling av hyperaktivitet.
Efedrin og koffein brukes særlig i kroppsbyggermiljøer fordi de også gir en økt energi til trening. Bivirkningene er hyppige i form av hjerteklapp, uro og søvnløshet.
Disse midlene bør derfor brukes med forsiktighet, særlig av personer med hjertelidelser.
De fleste såkalte slanketeer og forbrenningsteer på markedet hevder også at de påvirker termogenesen, men bevisene for effekten er stort sett fraværende. Unntaket er guarana som inneholder store mengder koffein og brukes som tilsetning til ulike leskedrikker.
Protein øker stoffskiftet
Konvensjonell ernæringslære forteller oss at en energimengde på en kilokalori gir samme virkning på kroppen, uansett om den kommer fra protein, karbohydrat eller fett.
Energien i mat beregnes ved hjelp av forbrenning i et lukket kammer, et såkalt bombekalorimeter.
Målinger har vist at et gram protein eller sukker gir omtrent 4 kcal, mens fett i gjennomsnitt gir ca. 9 kcal pr. gram. En vanlig oppfatning er at hvis vi får i oss mer energi enn kroppen trenger, legger vi på oss, Nyere forskning har imidlertid vist at dette ikke behøver å være riktig. i et forsøk fikk ti normalvektige kvinner i alderen 19 til 22 år to forskjellige testdietter med samme energimengde en dag. Den ene hadde en energifordeling av karbohydrat, protein og fett på 60, 15 og 25 prosent, og den andre dietten 40, 30 og 30 prosent. Proteininntaket ble med andre ord doblet fra den ene dietten til den andre, mens inntaket av karbohydrater falt fra 60 til 40 prosent. Deltakerne spiste først en diett, og etter 28 eller 56 dager (for å utelukke forstyrrende faktorer som menstruasjon), fikk de den andre dietten. Økningen i kroppstemperatur ble målt etter hvert måltid og matens termiske effekt beregnet. Dette er kroppens økte energiomsetning etter et måltid. Forsøket viste at den proteinrike maten økte kroppstemperaturen langt mer enn den karbohydratrike. Dette kan forklare hvorfor mange går ned i vekt om de kutter ned på inntaket av karbohydrater og spiser mer protein.
I faglitteratur omtales forsøket noe misvisende som «lavfettdietter». Et inntak på 30 prosent er imidlertid moderat- lavfettdietter kan ligge på 10-20 prosent av total energi.
Ref: Mat og helse
