Den gir innsikt i tankegangen bak hvorfor det å bulke seg kanskje ikke er den beste måten å bygge muskler på for kroppsbyggere.
Jeg hadde endelig bestemt meg for å besøke «The Mecca of Bodybuilding» – Gold’s Gym i Venice. Når jeg landet på L.A. Airport var jeg utsultet etter den lange reisen og skyndte meg derfor til nærmeste restaurant på flyplassen.
Jeg slo meg ned ved et bord og ventet på service fra personalet. Etter en stund la jeg merke til at fyren på bordet ved siden av gransket meg med nysgjerrig blikk. Jeg besvarte blikkene hans med et «How do you do» på Svensk/engelsk. Mannen ba om unnskyldning for at han stirret så mye på meg og sa, Hey!, aren’t you that famous wrestling guy? No?!, svarte jeg forvirret tilbake. Are you not a wrestler?, sa fyren. «No», svarte jeg, litt mer bestemt den her gangen. Ah, sa fyren, «now i know, you are a football player!». Nå begynte jeg å bli en smule irritert og «No:et’ kom raskere.
– I’m NOT a footballplayer and I’m NOT a wrestler, sa jeg tydelig, fyren svarte like kjapt tilbake; – You can’t be that big without no reason, tell me what are you doing?
Faen, tenkte jeg for meg selv, her har man reist tusenvis av kilometer for å komme til USA, «The land of Bodybuilding», så ser de ikke forskjell på en fotballspiller og en bygger!! Jeg svarte fyren: «I’m a bodybuilder…» Fyren beveget forvirret det ene øyenbrynet og sa: – Oh, I have only seen bodybuilders on TV and they did not look like you do, they where tanned and they got weins all over their body, you look like a football player in my eyes». Lettere irritert etter vår samtale kom endelig servitrisen fra til meg og sa:
– Hi big guy. Are you a boxer or something?
Hva er som feiler disse menneskene!?, skrek det inni meg. De må jo se hundretalls av byggere hver dag? Jeg spiste raskt opp maten min mens jeg funderte på hvorfor de ikke kunne forstå at jeg var en bygger. Etter en taxitur gjennom LA:s gater var jeg til slutt framme ved min destinasjon. Venice Beach – The Mecca of Bodybuilding. Gjennom taxivinduet så jeg noe som jeg tidligere bare har sett på bilder. Firehouse- restauranten der alle byggerne spiser, den berømte gul/svarte – Bodybuilders crossing! Og til slutt – Gold’s Gym. Jeg stoppet taxien og skyndte meg mot entreen, der en vennlig resepsjonist møter meg med et Colgate-smile og sier; «$15 for one training please.» 150 kroner! Dette er jo verre enn hjemme i Stockholm, tenkte jeg.
I omkledningsrommet begynte jeg sakte å innse at det er stor forskjell på de som trente her og hjemme. Jeg begynte å forstå hvorfor menneskene jeg traff på restauranten trodde at jeg var fotballspiller og ikke bodybuilder. Det ble enda mer åpenbart når jeg kom inn i selve gymet… Faen hvilken form alle var i. Det var markeringer, ruter og blodårer til høyre og venstre. Jeg begynte å lure på om Golds skulle ha et kjempe mesterskap med 10.000 dollar i førstepremie, men dette var «just a regular day at Golds».
En av anledningene til at jeg reiste til Golds i Venice var for å treffe Hadi. Han er en tidligere elitebygger som nå jobber som coach for profesjonelle byggere. Han trente blant andre Craig Titus eller «Craig Tightass» som Hadi kaller han. Mitt under en diskusjon vi hadde angående diettopplegg sier Hadi; «Hey!, -You got to say hello to Johan from me!»
– «Who the hell is Johan», spurte jeg?
– «Oldenmark», svarte Hadi akkurat som om det var den naturligste tingen i hele verden. «I competed against him in the world championships 1996, he was on fourth place and I was on second. I remember him as a nice guy. -Yes he is, svarte jeg litt forundret over at mannen foran meg veide cirka 80 kilo og var nr 2 på VM for ikke så lenge siden.
«Hva er dine mål», spurte Hadi?
– At jeg noen gang skal plassere meg på et VM, svarte jag raskt. – Ok, hva veier du, spurte han?
– About 300 pounds (ca 135 kilo), sa jeg ganske stolt. – Konkurransevekt?
– About 250 pounds (ca 110 kilo), svarte jeg mindre stolt. – You are fat!, utbrøt Hadi.
– No, I’m not, svarte jeg. Look for yourself. You can almost se my abs in the mirror.
Hadi så ikke imponerende ut og sa; «You are fat! » Om du veier 110 kilo i konkurranse form skal du veie maks 117-118 kilo offseason forklarte Hadi meg.
– Men man må jo spise mye mat for å vokse, forsøkte jeg for å forsvare meg.
– Du trenger bare å spise ca 500 kalorier over din nullgrense for å legge på deg muskler, svarte Hadi.
Nullgrense?!
– La oss si at du har samme rutiner hver dag, da kan man regne ut ditt totale energiforbruk for en dag. Det kaloritall du kommer frem til representerer din nullgrense. Det vil si det kaloriinntak du kan ligge på der du verken går opp eller ned i vekt. Vil du siden ha en oppbygnings periode så legger du til 10 % av kaloriantallet, da får du i deg mer kalorier en du bruker og du kommer til å gå opp i vekt.
Man behøver altså ikke å spise 10.000 kalorier om dagen for å bli grov, lurte jeg på med tanker kretsendes omkring den tvangsforingen jeg har straffet meg selv med de siste årene?
– Absolutt ikke! Du må forstå at din kropp jobber enormt mye med å bryte ned all den mat du spiser, det er mer skadelig enn nyttig å pakke i seg de mengdene med mat, sa Haidi. Han fortsatte; Det viktigste som mange byggere har glemt er å tenke på fordelningen mellom protein, karbohydrater og fett. De stirrer seg blinde på det totale kaloriinntaket. En annen viktig sak er næringsinnholdet i maten. Hva er meningen med å spise 10.000 kalorier om dagen når maten ikke inneholder noe næring?
Da er det bedre å spise 5 000 kalorier om dagen med næringsrik mat, for det er jo tross all næring vi trenger for å bygge muskler – ikke bare kalorier. Å bulke opp seg unødig mye har mange bakdeler. Din trening blir lidende for at din innhenting blir dårligere spesielt når du har masse dødvekt å slepe rundt på. Din søvn blir dårligere også, og alle vet jo hvor viktig søvnen er for å hente seg inn etter treningen. Det er også når du sover kroppen utsondrer mest veksthormon. Om du har ujevn søvn skaper det også forandringer i veksthormon utsondringen, noe som resulterer i dårligere treningsresultat.
Kardiotrening er også en glemt aktivitet hos mange byggere som bare trener aerobisk trening før konkurranse for å forbrenne fett. Det er hjertes kapasitet som begrenser hvor mye muskler du har mulighet til å legge på deg. Du kan ikke kjøre i 200 km/h med en motor med 50 hestekrefter om bilen veier to tonn, det er det samme med kroppsbygging, avsluttet Hadi.
Vi skiltes for dagen og jeg går mot Firehouse for å spise. Jeg funderte på alt som Hadi hadde lært meg og syntes det var logisk alt sammen. Dagen etter var jeg på Gold’s Gym en time etter de hadde åpnet – klokken 05.00 – og kjørte min første kondisjonsøkt på veldig, veldig lenge. Husk at som kroppsbygger skal man ikke bare bygge utsiden.
«Uten fungerende innside – ingen utside.»
Denne artikkelen har tidligere vært publisert i B&K 12/2001.
