Hva er bevegelighet?
Bevegelighet er et begrep som betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. Derfor eksisterer det også mange forskjellige definisjoner på bevegelighet.
En mulig definisjon kan være; evnen til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder.
En annen definisjon vi ofte møter er Range of motion.
Bevegelighet er avhengig av en rekke faktorer. Noen av disse faktorene er mulige å påvirke, mens andre ikke er det.
Hva trenger vi av bevegelighet?
For de av oss som har en tilfredsstillende bevegelighet, kan det være vanskelig å nevne presis de daglige aktivitetene som krever bevegelighet. Mange mennesker vil fra et medisinsk synspunkt ha for dårlig bevegelighet i enkelte ledd uten at de selv synes det er plagsomt.
Grunnen til at de ikke lar seg merke av dårlig bevegelighet, kan være at de kompenserer ved økt bruk av andre ledd.
Vi kan altså si at dårlig bevegelighet kan ha en negativ innvirkning på bevegelsesmåte i den grad at bevegelsene blir lite hensiktsmessig eller skadelige.
Dårlige bevegelser kan senere føre til inaktivitet, som igjen kan føre til skader og tap av muskulatur.
Eksempler på daglige krav til bevegelighet kan være å knyte skolisser(hofteledd og ryggsøyle), å snu hodet for å se bak under rygging(cervicalcolumna) eller strekke seg etter noe(skulderledd).
Rent teoretisk vil kroppsholdningen kunne lide under dårlige bevegelsesutslag i muskulaturen.
Korte muskler rundt hofteleddet vil kunne påvirke den nedre delen av ryggsøylen og hoftepartiet slik at man alltid går med en liten ?knekk i hoften?, mens korte muskler rundt skulderleddet vil kunne påvirke den midtre og øvre delen av ryggen slik at man krummer øvre del av ryggen og lar skuldrene gli fremover.
Hva begrenser bevegelighet?
Det er mange faktorer som begrenser bevegeligheten over et ledd. Vi deler opp i strukturelle, muskulære og andre faktorer.
Strukturelle faktorer som begrenser bevegelighet:
Leddbånd og leddkapsel:
Disse begrenser bevegeligheten, noe som er helt nødvendig for stabiliteten i og rundt et ledd.
Formen på leddflaten: Denne gir en nødvendig begrensning av leddets bevegelighet slik at man får stabilitet i leddet. Dette kan variere noe fra ledd til ledd avhengig av dybden på leddskålen. Men man ønsker ikke å påvirke formen på leddflatene ved bevegelighetstrening og man kan heller ikke gjøre det uten å påføre leddet skade og/eller redusere stabiliteten i leddet.
Menisker:I ledd med grunn leddskål virker meniskene som en utdypning av leddskålen og vil således begrense bevegeligheten. Dette er hensiktsmessig for stabiliteten og skal ikke påvirkes ved tøyning.
Høyden på mellomvirvelskivene i ryggsøylen:
Disse påvirker bevegeligheten i ryggraden. Hvis høyden på skivene reduseres, f.eks ved degenerasjon, så reduseres bevegeligheten mellom virvlene. Dette er også en faktor som er vanskelig å påvirke ved tøyning.
Muskulære faktorer som begrenser bevegelighet:
Muskelens bindevev: Dette er fast bindevev som ligger rundt hele muskelen og mellom muskelfibrene. I tillegg til å være et rammeverk rundt muskelfibrene er vevet også med på å danne overgangen til muskelens sene, og således sørger for at muskelfibrene kan transportere kraft til senen. Muskelens bindevev ligger parallelt med muskelfibrene.
Muskelens kontraktile elementer, muskelfibrene: I avspent tilstand kan muskelfibrene forlenges med ca50% av sin opprinnelige hvilelengde.
De vil da ikke begrense bevegelsesutslaget.
Der er derfor ønskelig at muskelen er avspent når vi utfører bevegelighetstrening og at vi ikke utløser uhensiktsmessig reflektsaktivitet ved vårt valg av tøyningsmetoder.
Mekaniske og dynamiske egenskaper i muskelens bindevev.
Elastisitet: Denne egenskapen betyr at et materiale har evnen til å gå tilbake til utgangslengden etter å ha blitt strukket ut. Dette kan sammenlignes med egenskapene til en strikk.
Plastisitet: Denne egenskapen betyr at et materiale har evnen til permanent å forandre sin lengde som en følge av tøyning eller annen ytre påvirkning.
Vi kan her sammenligne med modelleire/trolldeig og måten det permanent forandrer form etter ytre påvirkning.
Elastisk grense: Dette er en grenseverdi som gjelder elastiske matriale. Hvis et elastisk materiale strekkes ut over sin elastiske grense får vi en permanent forandring, en plastisk deformasjon. Materialet har da ikke lenger en elastisk egenskap. Vi kan tenke oss at strikken strekkes så langt at den ryker.
Viskositet: Dette er en egenskap i et materiale vi kan betrakte som intern friksjon, seighet eller indre motstand mot bevegelse. Viskositeten påvirkes av temperatur og bevegelseshastighet og er avhengig av tid.
Økt temperatur i et materiale vil føre til redusert motstand mot bevegelse og økt bevegelseshastighet vil føre til økt motstand mot bevegelse.
Kraft og tid: Ved bruk av lav kraft trengs mer tid for å oppnå en gitt lengde forandring i forhold til bruk av stor kraft og liten tid. Det viser seg imidlertid at der den største lengdeforandringen som gjenstår etter at kraften er fjernet er der man bruker lav kraft og lang tid. Det viser seg også at hvis vevet strekkes til samme lengde ved bruk av liten og stor kraft, vil det vevet som strekkes med liten kraft over lengre tid ha minst strukturelle skader.
Temperatur: Det er vist at når temperaturen i vevet øker blir dette mer tøyelig.
Det er også vist at hvis vi lar vevet kjølne i forlenget stilling vil dette medføre økt permanent lengdeforandring.
Altså: hvis vi vil ha en varig forlengelse av muskulaturen(Plastisk derfor Masjon) bør vi benytte oss av lav kraft, lang tid og høy temperatur samtidig som vi lar vevet kjølne i forlenget tilstand.