Det er varm ute, og noen har kanskje merket at det påvirker treningen.
Mennesket kan overleve en kjernetemperatur på over 41 grader i bare korte perioder, og proteinet i kroppen ødelegges ved en kroppstemperatur over 45 grader. Heldigvis har vi evnen til å svette, som er en fantastisk måte for oss å kvitte oss med varme på under trening og som gjør at vi trygt kan regulere kroppstemperaturen vår.
Varme produseres både gjennom muskelaktivitet og metabolismen i kroppen, og gjennom overføring til kroppen fra omgivelsene. Når man trener i omgivelser der temperaturen er varmere enn kroppstemperaturen så er det så og si utelukkende varmetap gjennom svetting som regulerer kroppstemperaturen. Hvor god effekt svetting har kommer an på luftfuktigheten – tørre omgivelser gjør at svetten kan gi en god effekt, mens et fuktig klima begrenser den avkjølende effekten som svetting har. Derfor er det lurt å unngå å trene med høy intensitet når det er både varmt og fuktig. Tyngre personer produserer mer varme, og derfor er det også vanskeligere å tape varme adekvat, til sammenligning med mindre personer. Derfor har små atleter en fordel over tyngre når det kommer til langvarige eventer i varmen.
Heteslag
Høye kroppstemperaturer sees oftest hos atleter som konkurrerer i løp mellom 8 og 21 km. Kjernetemperatur (rektaltemperatur) over 40,5 grader er ofte assosiert med symptomer som svimmelhet, følelse av svakhet, kvalme, hodepine, forvirring og irrasjonell atferd som aggressivitet eller sløvhet. Denne tilstanden krever umiddelbar avkjøling! Jo raskere kroppstemperaturen senkes til 38 grader, desto bedre er prognosen, og atleten bør sitte i isvann i 5-10 minutter. Vær oppmerksom, begynner atleten å skjelve tyder det på at kjernetemperaturen er redusert til 37 grader. Hvis start av nedkjøling blir forsinket kan et ukomplisert tilfelle av heteslag bli svært alvorlig og kan få potensielle fatale konsekvenser.
Treningsrelatert kollaps
Dette er en type kollaps som sees hos atleter som gjennomfører utholdenhetseventer uten problem, men som plutselig utvikler tegn og symptomer på lavt blodtrykk når de er ferdige. Dette er ikke farlig, og kroppstemperaturen er aldri høy nok til at heteslag kan være diagnosen, og det kan ikke tilskrives dårlig varmeregulering eller dehydrering. Det som skjer er at kroppen ikke klarer å tilpasse seg overgangen fra hard anstrenging til hvile, og blodtrykket synker. Dette
Kramper
Det er faktisk slik at kramper ikke oppstår av varme, saltmangel eller trening, som man har trodd tidligere. Derimot tror man nå at det er forandringer på ryggmargsnivå som påvirker refleksaktiviteten ved utmattelse hos noen utsatte individer. Å strekke ut muskelen som kramper kan hjelpe, det kan også ising og fysioterapi.
Hyponatremi – for stort væskeinntak
Det skal mistenkes hyponatremi hos atleter som får en endret bevissthet, uten forhøyet kroppstemperatur, under eller etter eventer som varer i fire timer eller lengre. Natriummengden i blodet må måles for å stille diagnosen, men hvis atleten er bevisst så kan det også mistenkes hvis han eller hun klager over en følelse av hoven kropp, eller kaster opp klar væske. Det går også an å observere om klokker, ringer og sokker ser ut til å sitte stramt. Pasienten skal ikke gis væske! Derimot får han eller hun væskerestriksjon, vanndrivende legemidler og intravenøs tilførsel av saltvann.
For deg som trener og eventuelt konkurrerer i en kondisjonsgren kan det være greit å kjenne til disse ulike tilstandene som kan oppstå. Det skjer ikke ofte, men det kan være greit å vite om.
Brukner, P., Bahr, R., Blair, S., Cook, J., Crossley, K., McConnell, J., McCrory, P., Noakes, T., Khan, K. Brukner & Khan´s Clinical Sports Medicine. 4.utg. McGraw-Hill Education, Australia. 2013.
