Trening som behandling mot rus-misbruk eller avhengighet.
Fysisk aktivitet anbefales for å dempe subjektivt ubehag i abstinensfasen, bidra til mestring av angst og depresjon og muligens redusere faren for tilbakefall av misbruk.
Alkohol er et rusmiddel som mange nyter, men som noen misbruker eller blir avhengige av. Hos disse personene kan også andre rusmidler misbrukes i perioder, men de kan også ha perioder av avholdenhet. Behandlingen må rette seg mot både misbruket eller avhengigheten og komplikasjonene som følger dette, som utvikling eller forverring av mange andre sykdommer. Målet er å oppnå en permanent forandring i levevanene for å forhindre tilbakefall til skadelig drikking.
Selv om det er begrenset med vitenskapelig dokumentasjon så kan fysisk aktivitet anbefales for å dempe subjektivt ubehag i abstinensfasen, bidra til mestring av angst og depresjon og muligens redusere faren for tilbakefall. I tillegg har trening en viktig plass i behandlingen av andre følgesykdommer, som diabetes og hjerte-karsykdommer. Fysisk aktivitet kan styrke selvfølelsen og bidra til å fylle tomrommet etter misbruket. Virkningen av fysisk aktivitet er mest undersøkt blant alkoholmisbruk, men har antakeligvis også en gunstig effekt for dem som bruker andre rusmidler.
Det er ikke gjort mange studier på trening i abstinensfasen, men kan se ut som at den hovedsakelige effekten er lindring av kroppslige abstinenssymptomer. Treningen kan bestå av spaserturer, avspenningsteknikker og etterhvert styrketrening. Lavintensiv kondisjonstrening gir for eksempel betydelig reduksjon av skjelving og svettetokter, samt reduksjon av angst og bedre søvn. Dette medfører at pasientene kommer seg raskere gjennom denne fasen.
På lang sikt har regelmessig fysisk aktivitet vist seg å føre til bedre hjertefunksjonen og sirkulasjonen i resten av kroppen, normalisert blodsukkernivå, forbedring av nevrologiske symptomer og reduksjon av angst og depresjon. I denne fasen kan treningsintensiteten økes, med fokus på å øke styrke og utholdenhet, og å forbedre koordinasjonen.
Hvis fysisk aktivitet skal ha nytte på lang sikt så må det utføres regelmessig over tid. Derfor er det viktig at det tilrettelegges for aktiviteter som pasienten trives med, og at det er mulighet for oppfølging. For å hindre tilbakefall bør den fysiske aktiviteten tilrettelegges mens pasienten er under behandling, slik at det blir en naturlig del av oppfølgingen etterpå.
I noen kommuner er det en treningskontaktordning for pasienter innen rus og psykiatri, som et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Treningskontaktene får opplæring i hvordan de kan skape positive opplevelser rundt fysisk aktivitet og friluftsliv, og de kan planlegge aktiviteter og turer ut fra den enkelte pasients behov og forutsetninger.
Kilde
