I år har du kanskje svettet mer enn du vanligvis gjør i Norge på sommeren. Her skal vi se på hva svette er, hvorfor vi svetter og hva som skjer når vi taper vann og elektrolytter gjennom svetting.
Menneskets indre kroppstemperatur er fysiologisk regulert til å være så og si konstant, selv når temperaturen i omgivelsene endres. Kroppstemperaturen kan variere fra dag til dag, og til og med fra time til time, men fluktuerer vanligvis ikke mer enn 1.0 °C. Bare ved langvarig intensiv trening, feber ved sykdom, eller ekstreme temperaturforhold i form av varme eller kulde, kan kroppstemperaturen avvike fra normalområdet som ligger mellom 36.1 og 37.8 1.0 °C. Kroppstemperaturen reguleres og balanseres gjennom varmetap og varmeproduksjon.
For at kroppen skal klare å kvitte seg med varme og overføre denne til omgivelsene må den først forflyttes fra kjernen i kroppen og ut til huden. Dette skjer først og fremst via blodet.
Fordamping er den fremste måten kroppen taper varme på ved trening gjennom at væske blir til gass. Fordamping står for over 80 % av varmetapet ved fysisk aktivitet og er derfor ekstremt viktig. Til og med i hvile taper kroppen væske gjennom fordamping, men det er sjeldent noe vi merker. Når kjernetemperaturen stiger og når et visst punkt øker svetteproduksjonen betydelig. Svetten når hudoverflaten og blir til gass, og i denne prosessen tapes varme fra huden. Dette er viktig å huske på fordi svette som ikke fordamper, men som drypper fra kroppen eller holder seg på huden eller i klærne, ikke bidrar til varmetap. Dette gjelder spesielt i fuktige omgivelser. Løse klær i materialer som tillater fri passasje av vannmolekyler underletter fordamping og dermed avkjøling.
Vi har mellom 2 og 5 millioner svettekjertler som er produserer svette for avkjøling i kroppen. Ved lettere svetting har svetten mindre elektrolytter i seg enn blodplasma, selv om blodplasma er kilden til svette. Det er fordi kroppen rekker å trekke til seg noen av elektrolyttene som er i svetten før den forsvinner ut på hudoverflaten. Når svettingen øker under trening rekker ikke kroppen å absorbere elektrolytter i like stor grad, og mengden natrium og klor i svetten er betydelig høyere. Veltrente og akklimatiserte personer har en mer effektiv svettefunksjon og taper mindre elektrolytter fordi svettekjertlene har blitt mer følsomme for hormonet (aldosteron) som trekker elektrolyttene tilbake i blodbanen. I tillegg til akklimatisering til varme og kondisjonstrening så er gener i stor grad med på å bestemme både hvor mye man svetter og i hvor stor grad man taper elektrolytter i svetten.
Svetting over lengre tid kan føre til dehydrering og at kroppen taper en stor del elektrolytter. En kvinnelig atlet kan miste 1.6 til 2.0 liter svette, eller 2.5% til 3.2% av kroppsvekten sin hver time! Pågår dette lenge nok reduseres blodvolumet, og dette er med på å redusere prestasjonen, spesielt for utholdenhetsatleter. Kroppen kompenserer så godt den kan ved å øke utskillelsen av hormonene aldosteron og antidiuretisk hormon (ADH) for å spare på elektrolytter og væske.
For de fleste av oss som er glade mosjonister så klarer vi oss som oftest helt fint med et normalt, næringsrikt kosthold og jevnlig påfyll med drikke gjennom dagen.
Kilde:
W.L. Kennedy, J.H. Wolmore og D.L. Costill, «Physiology of Sport and Exercise», 5. utgave, 2012, Human Kinetics.