Vinterpolstring – Er det vanskeligere å gå ned i vekt om vinteren?

Madeleine Wessman
14 desember 2020

Har du noen gang hørt at vi lettere legger på oss om vinteren for at vi som mennesker er laget for å overleve kulden og trenger da litt ”vinterpolstring”?

Temperaturen påvirker hvor mange kalorier vi forbrenner. Ifølge American Dietetic Association Complete Food and Nutrition Guide, vil både langvarig eksponering for kulde og svetting for å senke kroppens temperatur kreve ekstra energi. Effekten temperaturen har på din forbrennings-hastighet varierer med din kroppsmasse, og hvor ekstreme temperaturene er.

Myten

Alle dyr (og vi mennesker) er genetisk disponert for å legge på ekstra vekt i løpet av vintermånedene. Denne egenskap av å kunne tilpasse oss hjelpte våre forfedre å legge et ekstra lag med fett som beskyttelse mot kulde, og fungerte som lagringsplass for kalorier i tider når maten var mer knappe.

Sannheten

Dyrene legger på seg vekt i løpet av sommeren og høsten, før vinteren, når de skal gå i dvalemodus. De mister vekt i løpet av vinteren, og kommer deretter ut igjen for å spise vår og sommer. Hvis de ikke har riktig mengde fett til vinteren vil de mest sannsynlig dø.

Stoffskifte og vekttap

Nå, la oss vurdere hvordan stoffskiftet fungerer om vinteren, og hvordan dette påvirker vektreduksjon. Mens de fleste av oss forstår at stoffskiftet er den delen av kroppen som brenner mat, er det også viktig å sørge for at kroppen fungerer effektivt. I kaldt vær, er det stoffskiftet vårt det som bidrar til å holde oss varme. Uten den, ville vår kjernetemperatur synke, og vi vil begynne å lide av kulden etc. og ved å jobbe hardere, vil stoffskiftet brenne flere kalorier.

Kjenner du deg igjen?

For meg er det mye vanskeligere å styre min vekt om vinteren på grunn av følgende:

Jeg føler ikke engang for å spise når det er veldig varmt. Hvis jeg føler for å spise, har jeg lyst på frisk frukt eller en god salat.
Når det er kaldt får jeg lyst på god mat som inneholder flere kalorier.
Jeg liker ikke å være kald, så jeg går ikke mye utendørs om vinteren.
I varmere vær vil jeg sannsynligvis gå eller sykle mer når jeg skal noe sted, men på vinteren vil jeg ta bilen.
Mer tid inne kan føre til mer kjede-spising. Spesielt med alle de deilige søtsakene fra diverse høytider du kan ha liggende. Det er alltid mørkt, og du føler ikke engang for å trene.

Så ja, dette er nok grunnen for at jeg går opp i vekt om vinteren. Denne vinteren regner jeg med å gå ned i vekt, og jeg forventer at det vil være utfordrende.

Vitenskapen og fysiologien

Du brenner:

I følge en i 2000 studie publisert i Medicine and Science in Sports and Exercise, kan du beregne hvor mange kalorier du forbrenner hvis du har noen viktige biter av informasjon. Begynn ligningen ved å multiplisere kroppsvekten i kilo med 3,5. Multipliser produktet fra denne ligningen med en metabolsk ekvivalent intensitetsnivå, eller MET. Deretter dele hele produktet med 200. MET er en verdi som representerer kalori-brennings potensialet av en aktivitet. Å gå har en MET på 2,5. Kroppslig funksjon uten ekstra aktivitet er tildelt en MET på 1. Dette er kjent som basalforbrenning , eller BMR. Ligningen for å finne din BMR kan uttrykkes som: (. MET x kroppsvekt i kg x 3,5) / 200 = kalorier brent per minutt. Hvis du veier 100 kg du forbrenner rundt 1,75 kalorier per minutt eller 105 kalorier per time.

Ifølge teksten, «termogene effekter på celler og vev,» endres BMR som en funksjon av temperaturen. BMR vil endre seg med syv prosent for hver temperaturendring på 17 grader. Så, når ytre forhold påvirker din kroppstemperatur, vil kroppen forbrenne mer kalorier da den prøver å kompensere for avviket, og gjenopprette kroppen sin normale temperatur. Din BMR øker. Denne effekten oppstår under forhold med både varme og kulde.

Kulde og BMR:

Kroppen din reagerer raskt på varmetap som oppstår fra kalde eksterne temperaturer. Musklene dine beveger seg og rykker. Du skjelver. Noe som øker din produksjon av kroppsvarme med så mye som fem ganger sitt normale nivå, ifølge Suzanne Schneider, professor ved ’Department of Physical Performance and Development at the University of New Mexico’. Kroppen din trekker sammen vener, og omdirigerer blodgjennomstrømningen mot huden, og deretter tilbake mot din kjerne når den indre temperaturen synker, og øker det samlede BMR.

Varme kontra kulde:

Svaret på om kroppen bruker mer kalorier hvis du er varm eller kald er: det spørs! Hvis du går ute i kaldt vær, vil kroppen din umiddelbart heve sin BMR for å kompensere for varmetapet, og brenne flere kalorier. Du vil brenne noen ekstra kalorier i varmere vær, med mindre du eksponeres for det under en lang periode. På den annen side, hvis din indre temperatur øker noen få grader begynner BMR å stige raskt. En feber på 40,5 C for eksempel, utgjør en nesten 50 prosent økning i BMR.

Å brenne kalorier i denne hastigheten kan føre til veveskade og være livstruende.

Oppsummering: Er det vanskelig å gå ned i vekt om vinteren?

Dette er ett vanskelig spørsmål å besvare, siden vitenskapen bak spørsmålet tilsier at vi faktisk skal gå ned i vekt i løpet av vintermånedene. Stoffskiftet vårt er i høygir, og brenner flere kalorier enn i sommermånedene. Men vår manglende evne til å ha et høyt fysisk aktivitetsnivå resulterer i at færre kalorier blir brent og alle gode sesongbaserte retter spiller også en rolle i vektoppgangen.