Når det snakkes om sunt og næringsrikt kosthold hører vi ofte at vitaminer er viktige. Men hva er de egentlig? Og hva slags oppgaver har de i kroppen vår?
Vita betyr liv og amin er en kjemisk betegnelse på stoffer som inneholder nitrogen, men betegnelsen er ikke helt korrekt fordi det bare er noen typer B-vitamin som inneholder nitrogen.
Vitaminer er noe som må tilføres gjennom maten fordi kroppen vår ikke er i stand til å bygge dem opp på egenhånd. Disse små organiske stoffene er helt nødvendige for omsetningen av karbohydrat, fett, protein og mineralstoffer. I motsetning til de energigivende næringsstoffene karbohydrater, fett og protein, trenger vi bare små mengder av vitaminene daglig – fra noen få mikrogram til noen titalls milligram.
Det er ikke noe kjemisk slektskap mellom vitaminene, men det er vanlig å dele dem inn i to grupper – fettløselige og vannløselige. A, D, E og K er vitaminer som løser seg i fett og fettløsningsmidler, mens vitaminene B og C løser seg i vann. Forskjellen i løselighet medfører også at de blir absorbert, transportert og utskilt eller lagret på forskjellig måte i kroppen.
Mangel på et vitamin kan gi både spesielle funksjonsforstyrrelser, eller mer generelle og uspesifikke symptomer som nedsatt apetitt eller veksthemming.
Vitamin A
Dette vitaminet kan ha en beskyttende effekt overfor visse kreftformer, som i tykktarm, blære og lunge. I kosten finner vi vitaminet i helmelk, ost, leverpostei, smør og margarin, fet fisk, tran, gulrot og grønne bladgrønnsaker.
Vitamin D
Enten tilføres det gjennom kosten eller så kan det dannes i huden via ultrafiolett lys. Sollyset er som regel mer betydningsfullt enn det kosten er for å dekke behovet. Barn og eldre bør tilføre vitamin D gjennom kosten for å unngå mangelsykdommer som rakitt (vekstforstyrrelser i skjelettet hos barn) og osteomalasi (for lite kalsiumsalter i knoklene). D-vitamin er nødvendig for normal mineralisering av skjelettet ved å stimulere til opptak av kalsium i tarmen, og absorbsjonen er avhengig av mengden kalsium i kosten og fysiologisk behov. Matvarene som inneholder mest vitamin D er tran, fet fisk og rognleverpostei. Melk, ost, egg, fisk, skalldyr og innmat inneholder noe vitamin D.
Vitamin E
Dette vitaminet lagres i cellemembraner, fettvev, lever, livmor, testikler og binyrer. Den viktigste biokjemiske funksjonen til vitaminet er å beskytte de flerumettede fettsyrene i membraner mot oksidativ nedbrytning. Vitaminet finnes i små mengder i de fleste matvarer, men det er bare vegetabilske oljer som er rike på vitamin E. Det er også mye i tran og nøtter, noe mindre i sammalt mel, egg og bønner.
Vitamin K
Vitaminet er med i syntesen av proteiner som deltar i koagulering av blod i kroppen. Ved mangel vil koagulasjonstiden være unormalt lang, og det øker risikoen for blødning. Grønne bladgrønnsaker som spinat, brokkoli og rosenkål har det høyeste innholdet. Lever og nyre inneholder også mye, mens andre animalske matvarer, korn og frukt har lite vitamin K.
Vitamin B
Det er flere vitaminer i denne gruppen. Felles for disse er at de inngår i enzymsystemer som er avhengige av B-vitaminet for å fungere optimalt. Du finner mye B-vitaminer i sammalt mel og grove kornprodukter, smør, erter, bønner, magert svinekjøtt og andre typer kjøtt, melk og melkeprodukter, egg, lever, ost, grønnkål, spinat, brokkoli, blomkål, appelsiner, banan.
Vitamin C
Dette vitaminet må være til stede i celler for at bestemte reaksjoner skal kunne foregå. Det er en antioksidant, som beskytter mot skade fra andre stoffer i cellen. Vitamin C kan beskytte mot visse typer kreft, og er med på å bygge opp støtte- og bindevev. Det er viktig i nervesignaloverføring, kan hindre ødeleggelse av molekyler som proteiner og DNA og fremmer opptak av jern. De viktigste kildene til vitamin C i kosten er frukt, bær og grønnsaker. Nyper, solbær, jordbær, persille, paprika og grønnkål inneholder mest, og appelsin og hodekål inneholder også mye. Lever og annen innmat inneholder en del.
Kilde
- Nes, H.Müller og J.I. Pedersen, «Ernæringslære», 5.utgave, 2007, Gyldendal Akademisk.
