Anja gjorde en knalldebut i bodyfitness nå i våres med seier i Sandefjord Open. Vår videoreporter har møtt henne.

Navn: Anja Malene Ydse
Alder: 25
Høyde: 161
Vekt.  Onseason 51 kg, Offsesaon 58 kg
Bosted: Arendal 
Yrke: Barne- og ungdomsarbeider 
Klubb: Team Elite Norway
Instagram: Anyd1
Sponsor: Ingen

Meritter:

• 1. Plass Bodyfitness Senior -163 cm, SandfjordOpen 2018 

Fortell litt om deg selv, hvem er Anja? 

Jeg er en blid og positiv jente som er utdannet barne- og ungdomsarbeider. Den store interessen er trening. Og familie og venner er høyest viktig for meg. Fart og spenning blir aldri kjedelig! Jeg liker å ha mye å gjøre. Og jeg stor trives med å planlegge og til rette legge for en eventuelt hyggelig eller festlig tilstelning. Det må stort sett skje noe hele tiden. Og det skal fint lite til for at jeg skal ha det gøy.  

Jeg blir fort rastløs og i min kropp kribler det ganske fort. Da jeg gikk på barneskolen blei jeg diagnostisert for ADHD. Det definerer mye om hvem jeg er, hva jeg gjør og hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Det byr på en rekke utfordringer, både positivt og negativt. Og for meg har fysisk aktivitet positiv effekt på dette. Det utgjør mye godt for min uro. Og det er med på å dempe og holde mye i sjakk. Det gir meg muligheter, følelser av mening, hensikt, mestring og jeg føler meg bra. Jeg liker å ha noe å gjøre, holde på med noe som jeg kan og klarer. Jeg har en indre sterk ADHD, og med mye trening, rutiner hver dag, får jeg på en måte utløpt en god del av den energien jeg har. Jeg får mye igjen for det, jeg syns det er gøy og det gjør meg godt.  

Du gjorde en knalldebut i bodyfitness nå i våres med seier i Sandefjord Open, men hva var det som gjorde at det ble bodyfitness? 

Helt siden jeg ble kjent med min Coach Janne, har nysgjerrigheten om å eventuelt stille en gang vært stor. Jeg ble inspisert av måten Janne kombinerte kost og trening for å så skulle stå frem og vise hva et godt arbeid kan utgjøre. I dette tilfelle var det eventuelt Athletic Fitness som var tanken. Min største utfordring hadde vært å bli sterk og god på pullups og chins, da jeg generelt ikke er veldig sterk i overkroppen. For meg virket det som en veldig gøy utfordring. Og når det først blei bestemt at jeg faktisk skulle stille var det opprinnelig AF jeg skulle debutere i.  

 Men dessverre fikk jeg sakte men sikkert problemer med korsryggen, og etter 5 mnd. klarte jeg til slutt å verken trene eller øve på styrkemomentene som krevdes av meg for å stille i AF. Poseringstreningene blei også nokså tunge med tiden da jeg ikke greide å holde rygg i mer enn et par minutter før smertene kom.  

Det var 4 uker igjen og jeg var ganske så fortvila. Jeg ville så gjerne fortsette. Det lå 5 mnd. arbeid bak meg og det var jo ikke lenge igjen før jeg var i mål. Men coachene mine, Janne og Hassan måtte ta valget for meg og frarådet meg å stille i AF. Og det i aller beste mening for det var jo selvfølgelig ikke ideelt å fortsette. Jeg skjønte tankegangen og kunne ikke vært mer enig. Men den omstillingen var tung, men jeg måtte samtidig omstille meg ganske så kjapt, da jeg hadde Body Fitness som et alternativ da jeg ble fortalt at jeg hadde fysikken til det. Det var aldri den opprinnelige planen, men jeg tok det som en bonus. Jeg var bare glad til at jeg kunne stille i det hele tatt. Det var 4 uker igjen, jeg omstilte meg totalt og så plutselig veldig frem til å stille i Body Fitness. Jeg øvde og ga alt for å lære nye poseringer og en eventuelt i-walk. Selve plasseringen i konkurransen var aldri så viktig. Jeg hadde noen mål for hva jeg ønsket å prestere. Det var gjennomførelsen og presentasjonen som var det viktigste for meg. Bare det å stå på en scene ville bli en helt ny erfaring og opplevelse! Jeg gleda meg masse. Og etter en så lang oppkjøring var jeg bare glad for å kunne gjennomføre.  

Jeg var totalt målløs og fullstendig overveldet over den helgen. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi sett for meg at slutt resultatet skulle bli sånn at jeg vant. Jeg lå backstage med min coach Janne, og følte jeg allerede hadde vunnet og kommet i mål. Jeg skulle nå bare gjennomføre den siste biten. Dette var virkelig en opplevelse som var verdt å oppleve. Ikke bare med tanken at jeg faktisk vant. Men det var noe med hele settinga rundt det. Jeg var nå kommet i mål og følte mestring. Jeg klarte det! Det gav meg hensikt med alt jeg hadde jobbet for. Det var gøy og med alle kjære og nære rundt meg den helgen så koste jeg meg veldig.  

Når jeg først møtte deg backstage under Sandefjord Open så kunne jeg aldri i min villeste fantasi ha sett for meg at du på et tidspunkt var nærmere 90 kg. Hva vil du selv si har vært den største utfordringen med å klare og dels komme i form og ikke minst å finne frem til noe som gjør at du klarer å holde vekten i sjakk? 

Som liten fant jeg aldri ut av hva jeg ville med tanke på en eventuell hobby eller idrett. Jeg prøvde meg ut på en hel masse. Men fant aldri ut av hva jeg trivdes med å gjøre, selv når jeg alltid har hatt så lyst. Det var ikke før jeg ble tenåring at jeg begynte med en del egentrening og fant min store gnist med det.  

Da jeg gikk i tiende klasse fikk jeg plutselig et forvrengt syn på meg selv. Jeg husker ikke selv den dag i dag hva som utløste det. Men jeg følte meg stor og at noe måtte gjøres. Jeg valgte å begynne på en lavkarbo kur da jeg hadde hørt at det var effektivt. Det gikk veldig fort og på 4 uker resulterte det et vekttap på 10 kg. Personlig erfarte jeg dette ganske dårlig da jeg begynte med normal kost og ikke klarte å holde det som en livsstil. Og med tiden fikk jeg et nokså usunt forhold til mat hvor jeg spiste i store mengder og brydde meg fint lite om hva. Jeg gikk opp det jeg hadde gått ned + 15/20 kilo til.  

I denne perioden var jeg nokså blind på meg selv. Jeg merket ikke at vekten gikk opp og heller ikke at det skjedde nokså fort. Helt frem til at det ble kommentert til meg en gang og jeg fikk høre at andre nevnte det og snakket om det bak min rygg.  

Jeg ønsket igjen å gjøre noe. Men lavkarbo for min del var ikke et alternativ da det ikke var noe for meg. Jeg valgte å begynne smått å trene og prøve meg litt frem. Inntaket av godteri blei mindre, mindre junkfood i hverdagen og jeg byttet ut enkelte matvarer. Det tok lenger tid, tålmodigheten krevdes i stor grad, men det resulterte noe med tiden. Dette var til dels veldig utfordrende da jeg ikke var så erfaren. Jeg var veldig usikker på om det jeg gjorde var riktig.  

Med tiden ønsket jeg å lære mer om trening og kost. Ønsket var selvfølgelig å gjøre dette på en måte som blei riktig og passet meg og min livsstil. Da jeg traff jeg på Janne, så fikk jeg et inntrykk om hvor erfaren ho var innenfor dette. Jeg spurte om hjelp og veiledning. Og det var så hyggelig hvor behjelpelig ho var. Jeg kom ordentlig i gang, ho lærte meg mye teknikk og hvordan trene styrke riktig. Trening gjorde meg godt, det blei en gøy ting å drive med og har siden vært veldig viktig for meg å opprettholde.  

Det begynte med styrke trening, dette holdt jeg på med en god stund før interessen falt over på boksing. Det var gøy med noe nytt og blei med tiden min store lidenskap. Thorbjørn Gyberg var min bokse trener og vi øvde masse. Han lærte meg alt innenfor boksing, det blei lagt ned mye tid og arbeid. Jeg gikk kamper, fikk være med på treningsleir og hadde det kjempe gøy. Jeg fant noe annet jeg også kunne klare og mestre. Det var noe jeg fikk til, ikke minst stor trivdes med og jeg ble god. Men med tiden måtte jeg dessverre slutte da helsa ikke strakk til. Det er ganske så intensiv og hard trening og kroppen må fungere optimalt får å kunne henge med. Dette var kjempe trist, jeg ville ikke slutte, men jeg måtte. I 6 mnd. gikk jeg som en forvirra veggelus på trening. Det var ingen rutine på ting, jeg hadde ingen mål eller plan på noe. Det var veldig tungt. Jeg kom aldri ordentlig i gang og greide ikke å legge til rette for et opplegg. Hva skal jeg gjøre nå? Noe nytt måtte til men hva? Da var det fort gjort for meg å ta kontakt med Janne, få ny hjelp og veiledning bare får å komme generelt i gang med trening igjen. Det er absolutt noe jeg trenger i min hverdag, men hadde på dette tidspunktet ingen rutine på det.  

Jeg fikk god hjelp, rutinene var i gang og styrketrening blei lystbetont igjen. Det gav meg en meningsfull struktur i dagene mine. Og med tiden fikk jeg fore spørsmål om jeg hadde tenkt mer på å stille og om dette var ønskelig. Jeg var ikke veldig vanskelig å overtale da jeg i forkant har tenkt på dette i noen år. Jeg hadde nå tid og kunne nå få nye ferdigheter og mer kunnskap av interesser jeg har hatt over mange år. Styrketreninga ble tatt til et høyere nivå. Nye mål var nå satt og det var veldig gøy å ha noe å jobbe mot igjen.  

Denne opplevelsen har gitt meg mye. Jeg har lært en hel masse, blitt mer kunnskapsrik og fått mer selvinnsikt. Jeg har i perioder fra tiden når andre bemerket seg om utseende mitt, ikke alltid følt meg bra nok og hatt dårlig selvfølelse. Det fikk meg til å føle og tro at dersom jeg blir seende bedre ut vil jeg få det bra og det vil gi andre noe mer hyggelig å si. Men gjennom konkurranseoppkjøringen erfarte og lærte jeg at den usikkerheten jeg til dels har hatt, har ikke noe med utseende å gjøre, det kommer innenfra. Det var der det satt seg. Når jeg nå har erfarte dette, fikk jeg automatisk en ro som utgjør at jeg endelig har funnet den gode balansen mellom interessene mine og det jeg liker å gjøre.  

Det som gir deg følelser av mening, hensikt og mestring, ikke minst trygghet og glede er med på å utgjøre en god og sunn livsstil. Uansett om det er en eventuell interesse, hobby eller en form for trening. Når du finner din glede og en god stim i det du gjør, det er da det utgjør noe godt for deg selv. Det er noe med å finne sin glede, uansett hvor den kommer ifra.  

Nå som du ikke er på konkurransediett, hvordan ser kostholdet ut da? Lever du etter strikte regler eller klarer du å «slappe» av og leve «normalt»? 

Jeg har spist og kost meg masse etter konkurransen. Planen var å gå på reserve diett etterpå. Men det greide ikke jeg. Jeg spiste godt i 2 uker etterpå. Og det med veldig god samvittighet. Men det er klart jeg har måtte stabilisere det med tiden da kroppen er ekstremt følsom. Jeg trakk masse vann etter konkurransen når jeg spiste som jeg gjorde. Det tok lang tid for meg å stabilisere da kroppen tviholdt på det. Jeg har et relativt sunt forhold til mat da jeg velger sunne matvarer. Det er viktig for meg å opprettholde alt arbeidet jeg har lagt ned i så mange år og ikke faller tilbake til dårlige uvaner. Men i en eventuell ukedag hvor vi er flere som skal spise og jeg ikke bare lager mat til meg selv, kan jeg fint lage en god middag, slappe av og kose meg med det. Jeg sier ikke nei takk til middagen som blir servert når jeg er hos andre. Jeg veier aldri maten utenom når jeg har vært på diett. Og jeg er veldig glad for å ha lært meg den balanse gangen. Det føles bra.  

Hvordan ser ditt treningsprogram ut? 

 Treningsopplegget mitt nå er ganske så likt som under konkurranse oppkjøringen hvor fokuset har vært å trene gjennom hele kroppen i løpet av uka. Men med hovedfokuset på rygg og skuldre som har blitt trent to ganger. Jeg personlig liker å kjøre supersett på enkelte øvelser da jeg syns det er en god måte å øke intensitetsnivået på.  

Kjørte du noen kardio under konkurranse oppkjøringen? Hva med nå offseason? 

Under oppkjøringen kjørte jeg 2 intervall økter og 2 kardio økter i uka. Dette gjorde jeg frem til vi satt inn høygiret den siste mnd. Da ble det morgenkardio hver dag og ettermiddags kardio 4 ganger i uka.  

Nå offseason kjører jeg utholdenhet alt ettersom hva jeg vil og selv ønsker. Ønsker jeg å løpe intervaller, jogge eller være med på en treningstime med intensivt tempo så gjør jeg det.  

Hva vil du selv si er dine sterke sider? 

Jeg er veldig opptatt av å gjøre det beste ut av meg selv, med å være god og snill. Det å ta vare på de rundt meg er veldig viktig. Jeg har en god og sterk viljestyrke. Jeg er veldig målrettet dersom noe interesserer meg og står på for å nå mine mål.  

Din største støttespiller? Hvem og hvorfor? 

Mine foreldre og storesøster, de er gull verdt. Uansett hva jeg har hatt lyst til å gjøre eller utfordre meg selv på, støtter de meg bestandig. Til å være den ‘’minste’’ i familien er det merkbart at de alltid passer litt ekstra godt på. Men det i deres aller beste mening og de vet hvilken glede jeg har av å være målrettet og sette meg konkrete mål. De støtter, respekterer og styrker meg hver eneste dag og stiller alltid opp. 

 Samboeren min Jim, som alltid holder ut uansett hva jeg velger å styre med. Han støtter og respekterer meg alltid. Og det er veldig hyggelig å se hvilken glede han får av å se at jeg koser meg med det jeg gjør. Han er en god og sterk person som er veldig god å ha!  

Mette Lill Skarli, som er min bestevennine. Vi debuterte sammen i Sandefjord og hun har absolutt vært min største støttespiller gjennom hele konkurransedietten. Ikke nok med at ho stilte selv, så var hun der for meg hver eneste dag. Ho er bare helt ubeskrivelig. Ho stiller alltid opp og er der for meg til en hver tid.  

Jeg er veldig heldig med et stort og sterkt nettverk med både venner og familie. De er utrolig støttende alle sammen. De stiller alle opp på hver sin måte og motiverer meg frem. Jeg ønsker å takke de alle sammen for jeg er så evig takknemlig for måten de er her på. Dere er fantastiske! Også må jeg til slutt takke Team Elite Norway, Janne og Hassan for all hjelp og veiledning. Tusen takk!