WEB-TV: På trening med Thomas Joramo Sikkeland

Thomas tok gull i Mens Physique både på Gardermoen Open og NM nå i høst. Vår videoreporter har blitt med han på trening.

Navn: Thomas Joramo Sikkeland
Alder: 23 år
Høyde: 190cm
Vekt On/Off: Veier meg verken on- eller offseason
Bosted: Oslo
Yrke: Freelance skuespiller
Sivilstand: Singel
Klubb: Haralds Gym
Instagram: ThomasJoramo
Sponsor: Ingen sponsor

Meritter:

Fortell litt om deg selv, hvem er Thomas til daglig?

Jeg er yngst i en søskenflokk på 6, føler selv jeg er reflekter og ganske så rolig, men med ett utrolig konkurranseinstinkt! Kommer fra Fredrikstad, har bodd de siste 3-4 årene i Oslo.

Jeg er veldig glad i mat og trening og bruker heller lørdagskvelden min på gymmet og hjemme i sofaen med god mat eller en tur på teater.

Jeg har spilt og studert teater, er skuespiller og jobber når det lar seg gjøre med arbeid relevant for den karrièren. Jeg har lidenskap for kunst og trening og har valgt å bruke livet mitt på det. Skal ikke påstå det er veldig glamorøst, i sommer jobbet jeg 3 måneder som handyman på dagtid- og sikkerhetsvakt på natten på en campingplass i Oslo for å spare opp til en lang og dyr konkurransesesong på høsten. Men jeg har også vært så heldig å få gå på scenen på Operahuset og for tiden spiller vi de siste forestillingene av Cyrano på hovedscenen på Nasjonalteatret. Det er egentlig det dagene mine går i , trene, spise, sove og jobbe. Det er ett veldig fokus på å forbedre fysikken min, det er det som kommer først, jeg vet det er nå jeg har muligheten og jeg vil ikke la den gå fra meg.

Jeg er god på å prioritere, vet hva jeg vil og jeg gjør det jeg må for å bli bedre og jeg er takknemlig for at jeg har muligheten til det.

Hvor lenge har du trent med vekter?

Jeg begynte å trene med vekter i 2010

Hvor lenge hadde du trent, og hvorfor bestemte du deg for å stille i Mens Physique?

Jeg har trent siden jeg var 7år, men trent med vekter i 4 år for å bli stor og sterk da jeg bestemte meg for at jeg ville stille i Men’s Physique, det tok ytterlige 2 år før jeg gikk på scenen.

Jeg møtte Dennis Johansen på Fresh Fitness i Fredrikstad i 2014, han skulle stille på Norway Open og vi var 4 stykk av gutta på gymmet som dro inn for å se. Det var en utrolig opplevelse og 3 av oss dro inn for å se NM 2 uker senere og der bestemte jeg meg for at det her skal jeg bli best i. Det å kunne forme kroppen sin, i muskelmasse, muskel-separasjon, symmetri, det å presse kroppen sin til det ytterste, få så lav fettprosent at du kan se hvert muskelfiber og ha en estetisk flott kropp, det er ekstremsport og det er kunst.

Det skal riktig nok nevnes at i Men’s Physique mister vi litt av kunsten når vi poserer, det er ikke dermed sagt at det er lett å posere i Men’s physique for det er det ikke. Men vi mister den delen av kunsten som Bob Paris og Frank Zane gjorde så elegant, men arbeidet som ligger bak er likt. Den harde dietten, tvinge seg til hvile og trene hardt og presse kroppen sin til det ytterste, jeg liker å kjenne at det er tøft.

Å trene og løfte vekter er noe jeg ville gjort uansett, men konkurranse- og kunstaspektet gjør at jeg presser meg hardere, det har gitt meg en visjon av hva jeg vil skape og en drøm om å bli best.

Gi eksempel på hvordan en treningsuke kan se ut for deg?

Etter konkurransesesong kutter jeg ut cardio og trener kun 5 styrkeøkter i uka, alle forskjellige. Nå har jeg startet opp cardioen igjen, men holder meg til 5 styrkeøkter.

Rygg og mage, bryst, skuldre, armer, bein- ikke nødvendigvis i den rekkefølgen- Legger trener jeg annenhver til nød hver 3 dag uavhengig av hva annet jeg trener og biceps tar jeg fra tid til annen sammen med rygg og triceps – sammen med bryst og/eller skuldre. Cardio gjør jeg 3 dager i uka, men ikke faste dager, har også en dag i uka hvor jeg tøyer og trener mobilitet.

Jeg vil variere litt på antall øvelser, antall set og antall reps – variasjon er viktig, men varier med måte.

Hvordan ser ditt kosthold ut, off respektive onseason?

Mitt kosthold er relativt likt både on og offseason, det er i stor grad kaloriene som er den store forskjellen- altså mengden mat jeg spiser. Jeg liker å ha en leanoffseason, ligge i ett overskudd på 200 kalorier er nok for min del, har ikke behov for å legge på meg fett så fort som mulig, det er muskler jeg skal ha mer av. Som eksempel så hadde jeg taco (Tortilla wraps, kylling/karbonadedeig, ost, tacokrydder, agurk) i min diett frem til det var 2,5 uker igjen til Gardemroen open og der tok jeg mine to første gull, både senior og junior. Kutter ut melkeprodukter siste 10 dagene før konkurranse og unner meg ellers noen matvarer offseason som jeg aldri kunne spist onseason, som for eksempel å spise burger ute eller litt marsipan i jula!

Har du vært aktiv i noen andre sporter?

Jeg har alltid hatt ett ekstremt konkurranseinstinkt, vært villig til å gjøre den ekstra innsatsen for å vinne. Alt av idrett har jeg syns vært gøy, spesielt om sommeren, det man kan gjøre ute i fint vær.
Jeg har spilt fotball aktivt siden jeg var 7 år (sluttet da jeg var 18) Var så vidt innom håndball da jeg var 8-9 år, sto i mål både på fotball og håndball.
Året før jeg begynte på treningsstudio løp/jogget jeg veldig mye 1 mil 1-2 ganger i uka og 2 mil 1 gang i uka-samtidig som jeg begynte med mye styrketrening med kroppsvekt sit-ups, armhevning, planke, stjerne, dips og pull-ups.

Hva er dine fremtidsmål?

På veien har jeg mange delmål, Å bli Norgesmester har jeg klart, ønsker også å bli Nordiskmester, Europamester og Verdensmester før jeg blir proff.
Men å bli proff er ikke målet, ett proffkort gjør meg lite nytte om jeg kommer opp i den ligaen og blir spist. Jeg har satt meg store mål, så lenge jeg satser så er det 100% og da tenker jeg ikke på noe annet enn å bli best. Hadde ikke målet vært å bli best hadde jeg ikke presset meg slik jeg gjør, det ville føltes meningsløst.

Din største støttespiller – hvem og hvorfor?

Generelt sett har jeg jo mamma og pappa, jeg har valgt litt spesielle veier å gå i livet. Som skuespiller og kroppsbygger/fitnessutøver sikrer du deg akkurat ikke en sikker fremtid, men selv om de ikke forstår alle mine valg- de skulle helt sikkert ønske jeg tok noen litt andre og bekymrer seg for hva det skal bli av meg, så har jeg dem alltid i ryggen om jeg trenger dem og det er alltid godt å reise hjem til mor og få mat! (:

Jeg har også gode søsken og noen gode venner jeg kan støtte meg til og jeg setter utrolig pris på dem alle sammen.

Haralds gym, Harald, Irene og hele laget, gymmet er mitt andre hjem og det er en flott plass å trene,vi støtter hverandre og jeg tror at de fleste ønsker å se de rundt seg lykkes.

Også de jeg ikke kjenner som jeg møter på gymmet, ute på gata, som roper støttende på konkurranser eller som tar kontakt på instagram eller facebook setter jeg veldig pris på, det gir en god følelse i kroppen. .

Men når det gjelder treningen, den livsstilen jeg lever og de konkurransene jeg jobber mot så vil jeg egentlig si jeg er min største støttespiller, om det er lov.
Det er jeg som setter opp matplanen min, treningen min, jeg som pusher meg selv når jeg er sliten, jeg som motiverer meg selv når det er vondt, når jeg føler på savnet av det jeg prioriterer bort eller frykten for å mislykkes, da er det jeg selv som tar den praten i hodet mitt. Jeg som minner meg på hvorfor jeg gjør dette.
Jeg som bestemmer meg for å pushe gjennom, holde fast ved de verdiene jeg har og jobbe meg frem til en bedre i morgen.
Slik tror jeg det bør være, man kan ha mange gode mennesker rundt seg, men man går igjennom det alene, man må selv kjenne smerten i kroppen, selv kjenne den mentale biten, man må være sin egen støttespiller, være snill mot seg selv og vise kjærlighet til kroppen sin.
Om ingen andre tror på deg så må du tro så sterkt på seg selv at du ikke trenger bekreftelse fra noen andre, du legger inn arbeidet og du får resultater.

Noe du vil nevne helt til slutt?

Husk at kroppsbygging, til tross for hvor fysisk den er, så er det en mental sport, mest av alt sitter det i hodet. Det handler ikke bare om å løfte tyngst mulig fra a til b. Du må trene riktig, spise riktig og hvile nok, tilpasse det din kropp og ditt hode.
Det er utrolig tungt mentalt, det er tungt på diett opp mot konkurranse, men mest av alt så er det tungt når konkurransen er over, når du skal gå offseason igjen, når det kanskje ikke gikk så godt som du håpet. Jeg har vært der der, jeg fikk 8 plass min første sesong og stilte kun den ene konkurransen den sesongen. Det var tungt å ikke komme med i finalen (topp 6) jeg pushet meg selv videre mot neste sesong, der møtte jeg opp til min første konkurranse i det som har vært min dårligste sceneform og havnet blant de siste. 2 uker senere var det Oslo Grand prix hvor jeg hadde strammet meg inn og blitt mye hardere, da fikk jeg en 7 plass fortsatt utenfor finalen og det var skikkelig tungt,jeg gikk helt i kjelleren og hadde det vondt inni meg i en alt for lang periode.

Man skaper seg en livsstil som skal gi best mulig resultater, man føler man kjemper så hardt, 24 timer i døgnet er det en kamp for å bli best mulig, også går man på scenen og får beskjed om at man ikke var så god, til tross for alt arbeidet man har lagt inn, årevis. Det er lett å ta det veldig tungt, føle at man ikke er bra nok, det kan være vanskelig å skille mellom kunsten/sporten og hva som er personlig, det masse masse bra kvinner og menn som konkurrerer om de gjeveste plassene. De fleste som går på scenen har lagt inn masse arbeid, noen mer enn deg, andre mindre.

Noen få er heldigere med genetikken sin enn andre og glir rett inn, jeg var ikke en av de, jeg måtte møte vegg etter vegg, bryte gjennom og bli bedre eller gi meg.

Men det er viktig å huske at du går på scenen for å representere arbeidet ditt, husk hvor du har kommet fra, det er ikke relevant for plasseringen din der og da, men det er relevant for deg som person, din framgang. Det er ikke slik at om du ikke får en kjempe god plassering så har du ikke en flott kropp, men det er mange om beinet.

Det er ikke en personlig fornærmelse mot deg om plasseringen din ikke er god, du kan være kjempe flott, men du trenger å legge inn mer arbeid.
Alt kan forbedres om man er villig til å legge inn arbeidet, om det betyr nok for deg så gjør du det om ikke lar du være.

En annen ting etter konkurranse er å innstille seg til en offseason kropp, det trenger ikke være å gå opp en 25% i vekt, men sceneformen kan man ikke ha mer enn en kort periode, og da må hodet ditt være innstilt på at fett og vann vil fylle ut kroppen noe mer og det er en god ting når det er gjort med måte.
Noen syns det er tungt og føler seg utilpass når kroppen begynner å fylle seg ut mer og mer og får ett urealistisk bilde av seg selv fordi de har sett seg i sceneform.
Da er det viktig å være sterk i hodet, stole på prosessen sin og den planen man har, om man føler det slik i hodet er det viktig å være i ett godt team med en god coach og prate om det.

Det er skummelt å gå å mistrives med seg selv i etterkant og det er destruktivt å ikke prate om det, men la det gnage på deg og du kan være sikker på at uansett hva du føler så er du ikke den eneste som føler på det. ( og om du mistrives med/i egen kropp før en konkurranse burde du absolutt ikke stille i håp om å skulle trives med/i kroppen din etter å ha fått bekreftelse av andre om at du er så bra, for da kan du gå på e skikkelig smell).
Du burde trivs med prosessen for at det skal være givende, du prøve å lære av coachen din så du forstår hva du gjør med kroppen din, hvorfor du spiser den maten, hvorfor du gjør de øvelsene. Om coachen ikke er flink til å hjelpe deg å forstå når du spør- burde du finne en annen coach.
Det er en masse »coacher» der ute som ikke burde ha lov til å sette opp dietter til andre mennesker og det er synd om du havner hos en slik da det er du som får konsekvensene av det. Konsekvensen kan være mye verre enn en dårlig konkurranse, du kan få problemer med stoffskifte, metabolismen eller du kan sitte igjen å ha blitt »ødelagt» i hodet.

Det er masse team der ute som gir veldig bra første inntrykk, men som du vil finne ut at ikke tar godt vare på deg- men da er det skaden kanskje gjort.
Så gjør skikkelig research, er det ett team/coach som tenker mest på å tjene penger på minst mulig arbeid, bryr de seg om din helse eller bare at det ser ut som de gjør en god jobb, er det noen som virkelig ønsker å hjelpe deg og sitter de på kunnskapen til det?

Hør med atleter som har vært der og ikke er der lenger før du stoler på noen til å bestemme hva du skal putte i kroppen din. Det er dette livet du får, man kan elske kroppen sin, ta vare på hodet sitt og samtidig drive med det vi driver med. Det er en ekstremsport, men det som er ekstremt er ikke å bare spise torsk, kylling, brokkoli og ris. Det er de siste ukene hvor du presser fettprosenten så lav inn mot konkurranse som er ekstremt og det å være dedikert til fremgangen sin hver dag hele året og det inkluderer å spise og hvile nok.

Jeg elsker sporten, kunsten å forme kropp og jeg angrer ikke på den tiden jeg har investert i den. Så vær ikke redd for å prøve det ut, kanskje
er/blir det også din lidenskap , men finner du ut det ikke passer for deg er det ingen skam i å prioritere noe annet.

Stikkord:    

Del:

Facebook
Twitter
LinkedIn
Pinterest
Epost
NYHETSBREV

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta gode tilbud og nyheter