De fleste som trener, og også de som ikke trener, har gått på en eller flere dietter. For mange er diett synonymt med sult, og har man den tanken som plattform vil de fleste mislykkes. Men kroppen sier ifra når du underspiser, og i denne artikkelen skal vi se litt på de faresignaler som du nå være obs på.

Det er ikke mulig å sulte seg i form

Dette er det aller viktigste du må forstå. Det er ikke mulig å sulte seg i form, men du skal trene deg i form. Sult er helt enkelt kroppen som sier ifra at du spiser for lite, og det signalet skal tas på alvor. Ingen vil vel nekte kroppen væske når man er tørst? På samme måte gjør vi lurt i å lytte til sulten, og å gjøre som den sier.

Sult er et kraftig signal på at kroppen lider under for lite næring. Om det signalet ignoreres for lenge vil fettforbrenningen stoppe opp, vekten vil stå på samme sted, pluss at en hel rekke andre viktige prosesser som muskel restitusjon vil nedprioriteres.

Oppblåst og urolig mage

Noe av det første du merker ved underspising, er at du får oppblåst mage etter et måltid. Jeg har selv stått mange ganger foran speilet under konkurranseidrett og lurt på hvorfor magen er så stor? Jeg spiser jo så lite, men den blir liksom ikke mindre, heller større?

Og ikke bare er magen stor, men urolig i tillegg. Den rumler og lager støy, og det er tydelig at magen ikke er helt i form. Når spisedagen endelig er der blir den virkelig i ulage, og mer enn én gang har jeg måtte ta en lang tur med bikkja for at magen skal roe seg ned igjen. Det prompes som om jeg skulle ha et innebygd gassverk, og til alles beste er det eneste riktige å ta turen ut.

Jeg selger selvsagt turen inn som et viktig ledd i konkurranse forberedelsene, men jeg og bikkja kjenner sannheten. Noen ganger støkker den skikkelig til da den ikke har ikke helt oversikt over hvor lyden kommer fra, og bjeffer og knurrer som gjensvar på «utfordringen.»

Energinivå

Hvis du merker at energinivået synker, er det fare på ferde. Da har du over tid neglisjert kroppens signaler om underdekning av næringsstoffer, og ikke respondert med å spise mer. Resultatet er at kroppen ikke har annet valg enn å nedjustere yteevnen i tråd med matinntaket, og å rett og slett trimme ned motoren så den både krever og yter mindre.

Kroppen er utrolig tilpasningsdyktig, og har som mål å holde deg i live så lenge som mulig. Når den registrerer et betydelig mindre inntak av næring enn den trenger, og dette over tid, vil den alltid prioritere overlevelse over yteevne.

Hvis du merker at treningen er tyngre, både fysisk og mentalt, da er det kroppen som roper;

SPIS MER!

Søvn

Ved for lite kalorier over tid vil kvaliteten på søvnen bli dårligere og dårligere. Du får problemer med å sovne, og når du endelig har sovnet tar det ikke lang tid før du våkner igjen. Noe som sikkert mange kjenner seg igjen i er at når du våkner lenge før du skal stå opp, begynner du med en gang å regne ut hvor mange timer det er igjen til frokost.

Du prøver å sove litt til, men kroppen er så utsultet at du til slutt står opp. Men i stedet for å gå rett på frokosten, prøver du først å døyve sulten med litt kaffe. Men den kortsiktige bedøvelsen går fort over, og så begynner du å kalkulere;

«hvis jeg spiser frokost nå klokka 5, drøyer jeg en time ekstra til de to neste måltidene, og så er jeg i rute igjen.»

For dietten er hellig skal vite, og sier den frokost klokka 7 og deretter spise hver tredje time, vel så er det det som gjelder.

Da er du kommet langt på viddene, og lytter mer til en lite fungerende diettplan enn til kroppens signaler – det eneste hundre prosent nøyaktige instrumentet du har.

Sjelløs

Barna mine pleier å «arrestere» meg på diett, og si; «Pappa, nå er du blitt sjelløs igjen. Du må spise mer!» Det de helt riktig peker på er et annet faresignal, nemlig at man mister interessen for stort sett alt annet enn trening og mat.

Alt handler om neste måltid, og at det selvfølgelig er helt etter diettplanen. Så er det trening, hvile og restitusjon. Ektefelle og barn, kjæledyr, hus, bil og familie; INGENTING trigger deg lenger.

Noen kaller det fokus, men det er det motsatte. På grunn av for lite mat evner du ikke lenger å konsentrere deg om annet enn det som handler om deg og ditt. Det er ikke det at du ikke bryr deg om andre og andres, for det gjør du jo innerst inne. Men du har rett og slett ikke energi til å leve ut verken empati eller følelser fordi kroppen har satt deg i overlevelses modus.

Cravings

Hvis du kjenner på cravings på is, sjokolade og søte ting, er det kroppen som hyler så høyt den kan at du er i underskudd på karbohydrater.

Mange har av en eller annen grunn panikk for karbohydrater, kroppens foretrukne brennstoff, og det som sørger for at musklene i det hele tatt kan fungere. Man skal unngå karbo, og heller spise mer protein og fett, er filosofien.

Da tar det ikke lang tid før kroppen mistrives, og sier i fra om underskuddet på glycogen ved å gi deg cravings på søtt. Noen ganger gir vi etter, og enkelte av oss får rene fylleangsten etterpå. Man straffer seg selv med å spise enda mindre karbo enn før, noe som bare resulterer i enda kraftigere cravings. Det blir en ond sirkel det nesten er mulig å komme ut av.

Det er i slike perioder at enkelte faller for fristelsen å ta lovlige og/eller ulovlige midler som døyver sultfølelsen. Men da kan det gå riktig galt, noe jeg dessverre har sett skje opp igjennom årene.

Kald på hendene

Et kraftig faresignal er når du begynner å bli kald på hendene og føttene. Da har du spist alt for lite over alt for lang tid. Dette er jo det signalet som forteller at livet ebber ut, og når kroppen går til det drastiske skrittet å senke kroppstemperaturen, vel da må du reagere.

Men dessverre er det slik at er du først kommet så langt, har du «blitt flink» i å neglisjere kroppens signaler om underspising, og mange reagerer derfor ikke på at de blir litt kalde. Tanken om at man skal lide seg i form har festet seg, og man leter heller etter mer lidelse – ikke mindre.

Tåpelige slogans som; «man må lide for formen, det skal koste, diett er kun for de få», overstyrer kroppens presise stemme, og for noen ender det opp i spiseforstyrrelser.

En avansert maskin

Kroppen er en avansert maskin som er i stand til de mest utrolige prestasjoner. For å klare dette må den ha riktig mengde mat, og med et rett forhold av karbohydrater, fett og protein.

Hvis den ikke får det sier den ifra, og sulten og tørsten er hundre prosent presise instrument som vi gjør klokt i å lytte til. Ved neglisjering av kroppens stemme vil fabrikken på innsiden gradvis stenge ned, med nedsatt yteevne som resultat.

Fettforbrenning settes på hold, og om du ikke gjør som kroppen sier vil du etter hvert miste kraft, styrke, energi og humør. Alt lider under et selvpålagt, misforstått diettregime med for lite mat.

Konklusjon

Lær deg å stole på din egen kropp, og la den få den primære rollen. Ikke la deg styre av en diettplan, for den vil alltid kun være en gjetting på hva du trenger av kaloriinntak på en daglig basis.

Det er kun kroppen din som sitter på den endelige fasiten, og hvis den sier mer mat, vel så ikke vent til neste spisedag. Da er det her og nå som gjelder.

En diett er ikke en øvelse i hvor mye du kan klare å lide, men det handler om å tilføre kroppen det den krever av næring til enhver tid. Det er fravær av snop og godteri, noe den ikke trenger på en daglig basis, og dette i kombinasjon med trening som får deg i form.

Ønsker deg en lyttende diett.